Norge i utakt? – et europeisk overblikk

1. Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?

2. Europa i endring • Endring av det politiske kart på 1990-tallet. • Store endringer i de øst-europeiske stater • Ulike kontekst, mht • religionens plass i samfunnet • Skolesystemer • forhold stat-religion. • Økende pluralisme • Konkurrerende verdisystemer • Foreldre har sterke rettigheter

3. Europa – et mangfoldig kontinent • Religionsbaserte skolesystem • Et felles system • Parallelle system • Religionsbaserte skoler • Religionsundervisning i skolen • En sak for trossamfunnet • Et samarbeidsprosjekt trossamf. – skole • Et ansvar for skolen • Ingen religionsundervisning i skolen

4. Religionsbaserte skolesystem • Et felles system for alle • En verdibasis tilsvarende dominerende religion/ideologi • Fritak for minoriteter – ikke alternativer (?) • >Romersk-katolsk skole: Italia, Spania, Malta • >Gresk-ortodoks skole: Hellas • >Islamsk skole: Tyrkia • >Ateistisk skole: Albania (+ tidl. komm. Stater) • >(Ev-luthersk skole: Norge 1739-1889-1969)

5. Parallelle systemer • ”Blandede” land – flere kirkesamfunn ved siden av hverandre. • Vanlig: katolske og evangeliske/ protestantiske private skoler. Og offentlige sekulære. • Staten støtter alle skolene. • >Irland • >Nederland: 1/3 av her type: kat. / prot. / off. • Utfordring: sekularisering og innvandring. • Utvikle skoleidentitet: markedsføring av sin skole

6. Religionsbaserte skoler • Enhetsskoler (for alle), men utviklet sin profil på basis av tradisjoner • > England: religionsbasis avgjøres på skolenivå. • > Fire kategorier, med offentlig støtte: • Voluntary aided • Voluntary Controlled • Foundations • Community schools

7. RE i skolen – en sak for trossamfunnet • Felles offentlig skolesystem. • Differensiert religionsundervisning. • Staten legitimerer mangfoldet. • > Belgia • > Østerrike: 15 trossamfunn kan gi underv. Trossamfunnet har ansvar for underv. • > Postkommunistiske stater: Tsjekkia, Romania, Russland, Estland, Ungarn, Polen. • Variert, og forholdsvis liten oppslutning enda.

8. RE i skolen – et samarbeid mellom trossamfunnet og skole • Trossamfunnet stor innflytelse på innhold, men skolen står for gjennomføring. • > Finland: • konfesjonell parallellundervisning. Luthersk og ortodoks (3%) og alternativ livssynsunderv. • > Tyskland: • lærere godkjennes av det aktuelle trossamf. • Katolsk (1/3), protestantisk (1/3), islam mm • > Brandenburg: LER (u-skolen)

9. RE – et ansvar for skolen • Et offentlig ansvar. • Enhetsskole-tradisjon. Begrenset fritak. • > Norge: KRL • Individuell livsutrustning/livskompetanse, toleranse og flerkulturkompetanse. • Enheltsskolen et redskap i nasjonalbyggingen • > Sverige: • Religion en integrert del av samfunnsfagene. Fagområdet mister sin identitet?

10. Ingen RE i skolen • Holder religion som fagområde utenfor skolen. Ev. del av historie og språk. • Religions oppfattes som en privat sak. Offentlig ”sekularisme”. • Avsette tid der elever får fri til å gå til sitt trossamfunn. • > Frankrike: • Dilemma: rel. klesdrakt, eks. hijab (hodesjal)

11. Et komplisert europeisk landskap • Religion kommer til uttrykk på tre ulike nivå: Skolesystem / skole / fag • Religion er for mange av fundamental betydning. • Politikk for integrering eller assimilering? • Foreldreretten prioriteres ? • > parallelle skoler eller alternativ religionsundervisning

12. Ulike skillelinjer i Europa • Katolske <–> protestantiske: • Protestantiske land: ser på skolen som et offentlig anliggende. • Vest <-> øst: • Vest: økende pluralisme og invividualisme • Øst: økende interesse for religion. • Tidligere totalitære stater <–> stater med kort nasjonal-historie: • Trossamfunnenes frihet en sikring mot det totalitære (Tyskland og post.komm. stater) • Staten sikrer religionsmangfold og meningsforskjeller (Skandinavia)