Anbefalinger for ambulante akutteam i psykisk helsevern for voksne i Norge

1. Anbefalinger for ambulante akutteam i psykisk helsevern for voksne i Norge Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på akutt hjemmebehandlingsteam i Ålesund Holmen 02.05.2011

2. Oppdraget • Kontrakt mellom Helsedirektoratet og Akershus universitetssykehus ved akuttnettverket i desember 2010 • Bred enighet om behov for en ny veileder for akutteam • Store variasjoner når det gjelder praksis i de akutteamene som til nå er etablert • Ikke godt nok kunnskapsgrunnlag for å utarbeide faglige retningslinjer på dette området • Oppdraget er derfor å utarbeide anbefalinger for ambulante akutteam slik at tilgjengelig erfaring og god klinisk praksis kan integreres

3. Begrunnelse for oppdraget • Akuttnettverket ble vurdert særlig egnet til å utarbeide forslag om nye anbefalinger • Et nasjonalt nettverk initiert av helsemyndighetene • Sammensatt med bred representasjon fra ledere og klinikere fra ambulante akutteam, akuttavdelinger, brukerrepresentanter og primærhelsetjeneste • Beslutning ved RHF – ene i 2010: ”Alle DPS skal ha akutt-og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam…”

4. Gjennomføring av arbeidet • Det etableres en bredt sammensatt arbeidsgruppe og det utarbeides plan for arbeidet inkludert fremdriftsplan. • En leder for arbeidsgruppen er ansatt, Victor Grønstad, i 20 % stilling • Akuttnettverket brukes som intern høringsinstans i arbeidet, særlig i forbindelse med nettverkssamlinger våren og høsten 2011. • Prosessen vil bli fulgt opp med møter i helsedirektoratet ved behov for å drøfte spørsmål som dukker opp og eventuelle justeringer i arbeidet. • Utkast til anbefalinger skal foreligge 15. desember 2011.

5. Medlemmer i arbeidsgruppa Liv Jerven, Hamar AAT Ballo, Olav Gunnar, Fastlege, Alta Bjørnstad, Trine, FOU- avdeling, AHUS Bugge, Petter, Nordfjord psykiatrisenter Emaus, Heidi Susann, Ambulant akutteam, Tromsø Grønstad, Victor, Overlege ved akutt hjemmebehandlingsteam i Ålesund Hagen, Inger E, LPP Hansen, Heidi, RIO Hasselberg, Nina, Jessheim DPS, leder psykoseteam Hilstad, Torunn, Fastlege, Trondheim Langholm, Kari, Leder ambulant team, Søndre Oslo Lunder, Hans Christian, Leder for ambulant akutteam, BUP Arendal Pedersen, Trygve Gjæver, Mental Helse Stangeland, Tormod, Leder mobilt behandlingsteam for ungdom, Ahus Steen, Ole, Assisterende avdelingsoverlege, akuttavdeling Ullevål Steenfeldt-Foss, Anne C, Leder for ambulant akutteam, Arendal Strand, Gaute, NAPHA

6. Oppsummering av anbefalingene:Alle DPS, evt. i samarbeid med andre, skal opprette ambulant akutteam innen 2013 og forventes å: • Ha åpningstid 24/7 • Vurdere alle potensielle innleggelser til døgnplass i psykiatrisk avdeling, portvakt • Ha rask reaksjon, se pasienten innen 4 timer • Ha høy grad av tilgjengelighet • Ha høy tverrfaglig kompetanse (psykiater, psykologspesialist og andre)

7. Forts. • Kunne besøke pasienten inntil 4 ganger daglig • Samhandle med nødvendige samarbeidsparter, pårørende, andre omsorgspersoner, 1.-linjetjenester og øvrige spesialisthelsetjeneste • Være et reelt og troverdig alternativ til innleggelse • Gjøre diagnostiske vurderinger, risikovurderinger og gi nødvendig behandling • Jobbe med pasienten inntil akuttfasen er over og pasienten kan overføres til annen relevant tjeneste, oftest innen 2-6 uker

8. Definisjon av akutt ambulant team • Teamet gjør vurdering og gir hjemmebehandling fra spesialisthelsetjenesten • Er et tilbud om tverrfaglig spesialisert helsehjelp i pasientens bolig og nærmiljø   • Teamet aktiveres når pasienten er i ferd med å bli lagt inn som øyeblikkelig hjelp i sykehusavdeling • Har spesialistkompetanse i teamet med psykiater og psykologspesialist i tillegg til annen tverrfaglig kompetanse

9. Målsetting • er å gi pasienter som er på vei til å bli innlagt i sykehus, tilbud om hjelp i sitt eget hjem, eventuelt annet oppholdssted • Hensikten er å gi pasient, pårørende og innleggende instans mulighet for å velge vurdering og behandling i det for pasienten tryggeste og minst restriktive miljøet • Dette gir reell valgmulighet og medfører større brukermedvirkning enn det som er mulig innen institusjonens rammer • Det er lettere å se for seg at man oppnår muligheten for ”rett pasient på rett sted til rett tid”

10. Begrunnelse for akutt hjemmebehandling • 70 % av henvendelsene til akuttpsykiatrien skyltes kollaps i rammene rundt pasienten, og kun 30 % skyltes sykdomsprogresjon (personlig meddelelse prof M. Morris). • Hjemme hos pasienten, der livet leves, får spesialisthelsetjenesten informasjon om utfordringer pasienten opplever på sin egen arena, • Det blir lettere å finne konstruktive behandlingsopplegg og identifisere og bearbeide hindringer i forhold til bedring. • Besøket hjemme gir muligheter for sannere informasjon, viktige komparentopplysninger og mulighet for samhandling med miljøet rundt pasienten, også kommunale tilbud. • Spesialisthelsetjenesten vil kunne gi riktigere råd grunnet mer omfattende forståelse av pasienten og dennes utfordringer. • Dette betyr at det ambulante teamet leverer en annen tjeneste til pasienten enn det som er mulig under en innleggelse i sykehus.

11. Helsepolitiske føringer • Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 • Trygghet, kompetanse, responstid, samarbeid utenfor sykehus, likeverdig tilgang til tjenestene. • Tilbud der pasienten får sykehusbehandling i eget hjem, • Spesialisthelsetjenesten skal støtte opp under kommunens muligheter til å tilby gode lokale helsetilbud. • For pasienten: Trygghet for at man får rett helsehjelp, på rett sted til rett tid. • DPS-veilederen fra 2006: • Hovedveien inn i spesialisthelsetjenesten skal være til DPS • Ambulante akuttjenester tilgjengelige også på kveld og i helgene. • skal gjøre akuttpsykiatriske vurderinger, inneha real- og formalkompetanse, og skal være tverrfaglig sammensatt. • bør vurdere pasienter som evt. skal innlegges, • teamene må være mobile, fleksible og tilgjengelige og de skal også behandle pasienten.

12. Nasjonal strategigruppe II, (2010) • Helhetlig behandling fordrer at brukernes og pårørendes erfaringskunnskap er likeverdig med den helsefaglige kunnskapen • Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av 2013, portvaktrolle • Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7 • DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette • Det er en forutsetning at teamene bemannes med tilstrekkelig kompetanse / spesialistkompetanse til å ivareta en slik funksjon. Det er også et mål at akutteamene har nødvendig rusfaglig kompetanse.

13. I ”Samhandlingsreformen” forventes en sømløs tjeneste • I ”Statsbudsjettet 2011” forutsettes DPS å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten, nødvendige akuttfunksjoner må være etablert. Målet er å behandle pasientene på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og normalt liv • WHO rapport 2008 viser at Norge har et tungt innslag av sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. Sverige, Danmark, Finland og England har grovt regnet halvparten så mange døgnplasser som Norge. • HoD ser de største utfordringene framover som: • Kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørendeperspektivet, trygghet for brukerne, tilgjengelighet og kompetanseheving. • Fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunksjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester

14. Rapporten fra Helsedirektoratet, ”Du er kommet til rett sted” • Målsetting: • Økt tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten, • Redusere presset på sykehusnivået, • Mindre krenkende innleggelser i akuttavdeling • Redusert bruk av tvang. • Må ha nødvendig kompetanse på spesialistnivå og bør vurdere pasientene før evt. innleggelse i akuttavdeling. • Det er viktig å se akutteam og akuttavdeling i sammenheng. • Akutteam bidrar til bedre kvalitet i akuttjenesten, færre innleggelser og øket brukertilfredshet. • Akutteamet skal levere på pasientens og pårørendes premisser, fortrinnsvis i pasientens hjem.

15. I 2006 kom ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang”. • Det må etableres en helhetlig behandlingskjede. • Tilgjengeligheten er ikke god nok, og særlig på kveld og natt og i helger finnes det de fleste steder derfor ikke alternativer til akuttavdelingene ved sykehusene. • Det er ikke mulig å oppfylle lovens krav om at frivillighet skal ha vært forsøkt før tvungent psykisk helsevern etableres. NOU om ”Drap i Norge i perioden 2004 – 2009” • Helsepersonell har hovedansvaret for å ivareta og vurdere psykisk ustabile personer, eventuelt også for å hente dem. Ambulante akutt team vil være spesielt egnede aktører her. Politiet skal ikke brukes som ren transporttjeneste, men bør kunne bistå hvis situasjonen tilsier det, for eksempel ved fare for voldsutøvelse PasOpp undersøkelsen for 2008 • 25 % av fastlegene svarte at de i liten grad eller ikke i det hele tatt opplever å få kontakt med rette vedkommende ved DPSet i akutte situasjoner

16. Riksrevisjonens rapport (2008-2009) hevder at behandlingstilbudet i psykisk helsevern for voksne er verken likeverdig eller tilstrekkelig. Det er ingen bemanningsnormer og det er store forskjeller innefor spesialistårsverk. • Muusmann og Agenda sin kartlegging av DPS I Norge I 2008 viser at det er store ulikheter I Norge, mange DPS er uten akutteam.

17. Crisis Resolution/Home Treatment team i England • Evaluere behandling for alle pasienter som vurderes for akuttinnleggelse • Iverksette kortvarig hjemmebasert behandling for alle pasienter der det er et hensiktsmessig alternativ • Kontinuere hjemmebasert behandling inntil krisen har kulminert og behandlingsansvaret for pasienten kan videreføres til andre helsetjenestetilbud • Redusere varigheten av innleggelser ved å tilby intensiv hjemmebasert oppfølging • Være tilgjengelig 24 timer i døgnet • Rask evaluering og bistand (innen en time hvis nødvendig)

18. Målsetting for ambulante team • Å behandle mennesker som lider av akutt mental krise i den minst hemmende omgivelsen, helst hjemme eller så nært hjemme som mulig. • Å vurdere/være portvakt for alle potensielle innleggelser til døgnenheter, inkludert alle tvangsinnleggelser • Tilby akutt hjemmebehandling der dette er mulig • Å redusere antall innleggelser på døgnenheter • Å muliggjøre tidlig utskrivning fra døgnavdelinger • Å gi tilbud 24/7 • Rask reaksjon, innen 4 timer

19. Forts. • Ha høy grad av tilgjengelighet • Ha høy tverrfaglig kompetanse (psykiater, psykologspesialist og andre) • Kunne besøke pasienten inntil 4 ganger daglig • Samhandle med nødvendige samarbeidsparter, pårørende, 1.-linjetjenester og øvrige spesialisthelsetjeneste • Være et reelt og troverdig alternativ til innleggelse • Gjøre diagnostiske vurderinger, risikovurderinger og behandling • Jobbe med pasienten inntil akuttfasen er over og denne kan overføres til annen relevant tjeneste, oftest innen 2-6 uker

20. Målgrupper • Personer i akutte psykiske kriser som: • Førstegangspsykose • Psykotisk sammenbrudd hos personer med kjent psykotisk lidelse • Suicidale kriser • Alvorlig depresjon • Rusrelatert psykisk krise • Andre alvorlige kriser Dette er pasientgrupper som trolig ville bli innlagt uten akutteamtilbud.

21. Akutt hjemmebehandling mindre egnet ved: • Mildere angstlidelse • Primærdiagnose alkoholisme/misbruksproblematikk: • Hjerneskade inkludert demens • Lærevansker • Primærdiagnose personlighetsforstyrrelser: Kun i krisa, raskt over til andre instanser som er bedre egnet til lengre tids oppfølging der dette er nødvendig • Nyere historie med selvskading, men uten psykose eller alvorlig depresjon. • En krise som bare har med relasjoner å gjøre: Dette utløser av og til behov for spesialistintervensjon, ofte vil dette løses ved å gi råd og veiledning i forhold til andre hjelpeinstanser.

22. Henvisningsrutiner • Disse har henvisningsrett: • Fastlege, • legevakt, • spesialsykepleier/sykepleier i psykiatritjenesta, • politi, • AMK, • andre instanser i psykiatrien i 2.-linja. • Til diskusjon: • Skal pasienter og pårørende kunne kontakte akutteamet direkte? • Kommunenes rusteam? • Andre? • Konsekvenser for bemanning og kompetanse i teamet?

23. Portvaktrollen • Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelpinnleggelse skal gå til akutteamet for vurdering og tilbud om ambulant akutteam. • Kun ved å ha portvaktrollen 24/7 er det mulig å redusere antall innleggelser og mulig for pasientene å kunne få alternativ behandling i sitt eget hjem • Teamet har innleggelsesmyndighet på akuttavdeling, og på sengeplasser på DPS der dette er rette alternativet, (Strategigruppe II).

24. Etter en vurdering er følgende 4 muligheter tilstede • Hjemmebehandling. • Inntak til behandling med døgnopphold, oftest i akuttavdeling. • Henvisning videre til annen tjeneste i psykisk helsevern, første el. andrelinje. • Ingen videre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten .

25. Fordeler ved å gjøre vurderinga hjemme hos pasienten • Informasjonen er mer omfattende og aktuell • Pasienten blir i større grad tatt med i planlegging av behandlingen • Individuelle hensyn kan lettere tas for å tilpasse innleggelsen til den enkelte • vedrørende transport, • lukket/ikke lukket avdeling, • hvordan pasienten bør bli møtt på sykehuset • Bestillingen til døgnoppholdet blir klarere og vilkår for en så tidlig som mulig utskrivelse blir klarere.

27. Kjerneoppgaver Nasjonal strategigruppe II sier at å gi akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS, med vurdering i pasientens hjem evt. annet oppholdssted (legevakt, fengsel m.m.) og behandling på spesialistnivå tilsvarende tilbud i akuttavdeling. Ansvar og oppgaver til akutteam: • først og fremst støttende bak førstelinjetjenesten, på folks egen arena; og foran døgnplasser som portvakt for institusjonen • Det første vurderingsmøtet utføres så snart som mulig og senest innen 4 timer fra varsling av en psykisk krise, den foretas helst i hjemmet og om mulig sammen med kommunehelsetjenesten.

28. Akutteamet skal bidra til : • Hjelp til rett tid • Samarbeid, råd og veiledning til pasient/pårørende/omsorgsperson og samarbeidspartnere • Midlertidig forsterkning i situasjonen • Kriseintervensjon • Selvmordsrisikovurdering • Medisinsk faglig vurdering på nivå med mottaksseksjon, med psykiatervurdering, psykologvurdering og behandling • Behandling levert fra ambulante team skal være et kompetansemessig troverdig alternativ til behandling i institusjon. • Tjenesten bør komme som en forsterkning av kommunens innsats.

29. Utredning • En del grunnleggende verktøy foreslås brukt: • Mini • Scl-90 • YMRS • MADRS • GAF • Selvmordsrisikovurdering • Voldsrisikovurdering, V-risk-10 • AUDIT/DUDIT • MMS

30. Behandling, gjerne i samarbeid med kommunens tjenester • Rask hjelp • Diagnostisk avklaring, krisehåndtering og vurdering • Medikamentell behandling: vurdering av, informere om, administrere og ha tilsyn med. • Støttende samtaler • Kognitiv adferdsterapi • Løsningsfokusert korttidsterapi • Løsningsfokusert nettverksarbeid • Ressursmobilisering, • Økonomisk rådgivning • Familieterapeutisk tilnærming • Rusbehandling med motiverende samtaler • Rådgivning • Praktisk hjelp og støtte     

31. Angsthåndtering • Avslapningsteknikker • Vurdering av omsorgsgivers situasjon • Individuell plan for bedring, med mål og delmål • Støtte og pårørendeopplæring til familien • Tiltak for å opprettholde/forbedre sosialt nettverk • Plan for tegn på tilbakefall av sykdom / kriseplan • Plan for å avslutte behandlingskontakt / plan for overføring av informasjon og ansvar ved overganger • Ansvar for koordinering av tjenestene omkring bruker • Hyppige kontakter og hjemmebesøk gjennom krisen • Revurderinger av risiko og behov • I tidlig fase kan det være behov for flere besøk per dag

32. Tiltakene sikter på å øke brukerens motstandsdyktighet og egenomsorgsevne når belastende endringer og kriser oppstår i livet • Kommunehelsetjenesten og andre relevante tjenester involvert etter brukers behov og informert om Akutteamets arbeid for avslutning av sin behandlingskontakt

33. Bemanning og kompetanse • Nødvendig fagpersonell er: • Psykiater i 100 % stilling • Psykologspesialist i 100 % stilling • Lege og psykolog, det er viktig med opplærings og rekrutteringsstillinger • Psykiatriske sykepleiere/vernepleiere med spesialutdanning, denne gruppen har medisinkompetanse som er nødvendig å inneha på alle skift. • Ønskelig kompetanse for å sikre tverrfaglighet: • Sosionom • Familieterapi • Ergoterapi • Rus • I forhold til barn- og ungdom, barneansvarlig, akutteamene har ofte kontakt med denne gruppen som barn av psykisk syke.

34. Rammer for akutteamet • Fra 2013 bør alle ambulante akutteam ha åpningstid 24/7 • Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser/kapasitet både i forhold til antall personer og spesialistkompetanse i akutteamet. Heffernan hevder at team under 12 årsverk vil på sikt ha vansker med å lykkes • Akutteamet bør ha nær kontakt til mottaksenheten, både fysisk og i daglig samarbeide. • Teamet arbeider tverrfaglig og ambulant, ut fra et base-rom, faste behandlerkontorer kan friste til tradisjonell poliklinikkjobbing • Teamet må ha en base med tilstrekkelig med arbeidsplasser for de som er på vakt samtidig, inklusive overlapping.

35. Rammer forts. • Psykiater på dagtid i vanlig arbeidstid, psykiater i bakvakt på sykehuset bistår teamet utenom vanlig arbeidstid, kan rykke ut dersom det er mulig, er ellers rådgiver. • Psykologspesialist på dagtid, kan evt. gå turnus • Lav terskel for å reise ut og gjøre vurderinger, ca 50 % blir kun dette og tas ikke inn til videre behandling (Heffernan). • Resten følges videre enten av akutteamet eller andre i spesialisthelsetjenesten. • Teamet kan reise på inntil 4 hjemmebesøk for dag den første tiden til krisen er over, med gradvis avtrapping

36. Rammer forts. • Gjennomsnittlig oppholdslengde i akutteamet er 2-6 uker • Teamet kan jobbe med noen få pasienter over lengre tid • Alle besøk skjer av to personer, den ene kan være fra annet område, eks kommunen el annen seksjon i psykiatrien. • Dersom pasienten allerede er i et behandlingsopplegg enten i første og/eller 2.-linjetjenesten skal disse involveres, i hvert fall informeres. Det er et poeng at man ikke overtar behandlingsansvar unødig • Rapportering når nytt skift kommer på jobb: Nye pasienter, pasienter som skal besøkes i løpet av neste skift

37. Rammer forts. • Ukentlig møte der teamet diskuterer enkeltpasienter mer i dybden, behandlingsopplegg, diagnostiske utfordringer m.m. Prinsipielle saker som er viktige for teamets utvikling, viktig med skjermet tid til dette. • Bidra til IP (individuell plan) • Delta i ansvarsgruppemøter • Pasienten skal sikres nytt tilbud der det vurderes nødvendig, før akutt-teamet avslutter kontakten.

38. Eksempel på bemanning fra Ålesund: • Befolkningsområde 90 000 innbyggere nordre Sunnmøre, • 11 årsverk inklusive sekretær, psykiater, lege i utdanning, psykolog, psykiatriske sykepleiere/sykepleier, vernepleier, ergoterapeut, sosionomer, familieterapeut, medarbeider med rusutdanning, pårørenderepresentant som også er fagutdannet. • Åpningstid 0830-21 hverdager, 13-21 lø og sø, dagvakt slutter 1600, kveldsvakt starter 1300. • For å oppnå 24/7 kreves 18 årsverk (Heffernan)

39. Brukermedvirkning SINTEFs brukerundersøkelse viser betydelig misnøye i forbindelse med innleggelse på sykehus Ved hjemmebehandling sikres bredere involvering: • Fra pasienten selv som bruker sine egne mestringsmåter i kjente omgivelser • Pårørende/omsorgsperson involveres langt mer aktivt: Samboer, ektefelle, foreldre og barn, evt. andre • Muligheten for å trekke inn barnas situasjon er mye større. • Det er tydeligere om barnevernet bør involveres, videre om barna har det bra nok, det blir enklere å problematisere mors/fars sykdom og innvirkningen på barna, og det gir muligheter for å snakke med barna om situasjonen, gi dem bedre muligheter for å kunne forstå og takle situasjonen de er oppe i, og redusere skyldfølelse

40. Samarbeid • Samarbeid med de øvrige aktuelle aktører i psykisk helsevern både i kommune og spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Dette fordrer god, åpen og tillitsfull kommunikasjon om og rundt den enkelte pasienten, innenfor det taushetsplikten tillater, og til det beste for pasienten. • Egen erfaring: • Lett å få gode kontakter med de ulike samarbeidende instanser som • Fastlege, legevaktsentral • Hjemmetjenester • NAV • Asylmottak • Politi • Fengselspersonell

41. Kompetanse- og metodeutvikling • Det er en utfordring å skape effektive team som jobber etter intensjonen om å gi beste muligheten for pasienten til å få hjelp hjemme og å unngå innleggelse dersom det er mulig. • Anbefalingene i dette dokumentet gir retning for det videre arbeidet med å oppnå disse målene. • Det er flere muligheter for å hente kompetanse i dette arbeidet: • Hospitering i England, evt. andre land • Hospitering ved team i Norge • Innhente kompetanse utenfra og benytte denne i felles opplæring av teamet • Egen utdanning ved Høgskolen i Buskerud • Andre tilgrensende utdanninger • Nødvendig å registrere det vi gjør, bruke samme skjemaer i alle akutteamene, HoNOS (Health of the Nation Outcome Scales) • Korte historikker fra oppretting av team i Norge mottas gjerne

42. Implementering • Innen 2013 • Alle DPS, evt i samarbeide med andre • Tett samarbeide med kommunale tjenester og sykehuset, særlig mottak • Flytte årsverk og penger, 50/50 fordeling DPS og sykehus 2013, 60/40 2015 • Ledelsesforankring, vilje og holdninger • Felles forståelse i hele organisasjonen for nødvendigheten av akutteamet • Informasjon, workshops, invitere til kreativitet, løsningsrettede aktiviteter, ikke bygge opp under sukk og stønn! • Hvordan kan vi likevel lykkes her med alle de utfordringer som vi har? • Forandring fryder, men ikke for alle!

43. Noen erfaringer fra Ålesund • Stor vekt på tverrfaglighet og teamjobbing • Rekruttering med krav om både høy fungering individuellt OG høy gruppefungering, fysiske rammer i basen, kultur for meritokrati, kamprop som "Gå næmere" "Pasienten først!" og "Pudding til folket", større operativ frihet enn i andre grener av tjenestene, teamet er sitt eget inntaksteam, verdsetting av mangfold, ledere som aktivt etterspør alles bidrag til datasamling og analyse i felles fora, halvtårsevalueringer

44. Astrid Eidsvik, adm. dir. HSM: De 6 dyreste ordene i HSM er: Slik har vi alltid gjort det!

45. Lars E. Hansen, helsetilsynet: Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum når vi alt sitter der

46. Velkommen til parallellsesjon gruppe 2: • Akuttpsykiatriske team 14.00 – 17.00