Presentasjon ved Marit Solstad (NF) Avslutningskonferanse Evaluering av Kunnskapsløftet.

1. Evaluering av Kunnskapsløftet Samisk Et prosjekt på oppdrag fra UtdanningsdirektoratetNordlánda dutkam (Nordlandsforskning) i samarbeid med: Høgskolen i Finnmark og Norut Áltá Presentasjon ved Marit Solstad (NF) Avslutningskonferanse Evaluering av Kunnskapsløftet. 31. okt. 2012 Radisson, Holbergs Plass, Oslo

2. Vil LK06S medvirke til at vi nærmar oss idealet om likeverdig skole og opplæring for de samiske folkegruppene i Norge? Delprosjekt 3: Hvordan virker selve læreplanen styrende for arbeidet for en mer likeverdig samisk skole? Delprosjekt 1: Har forberedelsene på sentralt, regionalt og lokalt nivå vært hensiktsmessige for implementeringen av LK06-S? Delprosjekt 2: Har de ulike virkemidlene knyttet til LK06S vært hensiktsmessige for implementeringen av læreplanen?

3. Spørreskjemaundersøkelser (2008 og 2009+) Forvaltningsnivået Elever - Lærere - Rektorer – Foreldre Utvalg: Alle, men liten respons, så oppfølging for å få bred dekning. Kvalitative intervju) Forvaltningsnivå: Skoleeiere, Sametinget og fylkesmenn (2009 og 2011) Skolenivå: Rektorer – Lærere – Elever – Foreldre (vinter 2009/10) Utvalg: Typiske kasus og varierte kasus. Tilgjengelighet. Seminarer (høst/vinter-2010) Lærere, skoleledere m.fl. og elevseminarer/gr.intervju Utvalg: Noe ulikt – mål å samle ulike synspunkt . Datagrunnlag

4. Samisk opplæring under LK06S. Analyse av læreplan og tidlige tiltak for implementering. NF-rapport 3/2009Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Britt Kramvig, Kitt Lyngsnes, Vigdis Nygaard og Karl Jan Solstad (red.) • Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk. NF-rapport 6/2010Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Kitt Lyngsnes, Marit Solstad og Karl Jan Solstad (red.)] • Rett til samisk opplæring –ideal eller realitetNF-rapport 3/2011Forfattere: Karl Jan Solstad (red.), Annelin Gustavsen og Marit Solstad. • Kunskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? NF-rapport 1/2012Karl Jan Solstad (red.), Vigdis Nygaard og Marit Solstad.

5. Rammeverk for sluttrapporten • Læreplanen i en samfunnskontekst • Symbolsk funksjon, legitimering • Læreplanen på institusjonsnivå • Pragmatiske løsninger • Læreplanen i undervisningskonteksten - Sosialt samspill - Den didaktiske relasjonsmodellen i en samfunnskontekst Doyle (1992)”Pedagogy and curriculum”

6. Samiske rettigheter • Sameparagrafen i Grunnloven (§ 110A, 1988):Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv. • ILO-konvensjonen (nr.169 1989 / 1990) • FNs Urfolkserklæring (1994) § 15 • Rett til eget språk, kultur og utdanningssytem. • Tilgang til statens utdanningssystem • Staten forpliktet til å tilrettelegge

7. Nordisk samekonvensjon (under utarbeidelse) • Samer i samisk distrikt: Undervisning i og på samisk. • Samer utenfor samisk distrikt: Undervisning i samisk, på om mulig. • Nasjonale læreplaner skal utvikles i samarbeid med sametingene. Opplæringsloven 1998 § 6-2 • I samiske distrikt: • Alle rett til opplæring i og på samisk. • Utanfor samiske distrikt: • Alle samer rett til opplæring i samisk. • Om minst ti elever i kommune ønsker det, har de også rett til opplæring på samisk, så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. • Kommunen bestemmer organiseringa

8. Skoleeiers informasjon om samisktilbud • Store forskjeller mellom kommuner • Generelt liten informasjon • Casekommunene vurderer behovet ulikt, delvis overlatt til skolenivå • Overgang til vgs. ulik mulighet til å krysse av for språkvalg

10. Samisk opplæring under LK06S • Samisk læreplan for hele grunnopplæringa. • Generell del lite spesifikt samisk. • Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet – Samisk • Inkl. Læringsplakaten: ”Den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.” • Særskilte samiske planer • Parallelle og likeverdige læreplaner • Styringsreform • Resultatfokusert: Kompetansemål • Metode og organiseringsfrihet • Grunnleggende ferdigheter, • Vurdering og elevmedvirkning

11. Organisering av grunnskoleopplæring i eller på samisk INNAFOR SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDET • Alle følger LK06S • Kommunen kan kreve at alle skal ha samiskopplæring OPPLÆRING PÅ SAMISK: • Sameskoler • Samiske/norske klasser i samisk-norske skoler • Egen samiskklasse i norsk skole OPPLÆRING I SAMISK • Stedlig lærer: Lærer reiser rundt/elevene samles • Fjernundervisning • Ressursskoler: Stedlig, ambulerende og fjernundervisning

12. Fylkeskommunal organisering • Finnmark; mest stedlig lærer • Troms; Kongsbakken stedlig, Nordreisa også fjernundervisning. • Nordland og sørover; Røros og Grong stedlig, ellers fjernundervisning.

13. Hva bestemmer organisering? • Lang/kort erfaring med samisk • Antall elever med samisk (nivå, språk, begrenset/åpent tilbud, distribuert) • Skolestruktur, antall skoler, avstand mellom skoler • Tilgang på lærere/kompetanse

14. LK06S på skolenivå - datagrunnlaget • 68 rektorer – ¼ fra språkforv. kommuner • 129 lærere – nesten ¾ fra språkforv omr. • Flest rektorer og lærere fra store skoler, • ¾ bare 1-10 elever som tar samisk • Timeplanlegging vanskelig

15. Rektorers vurdering av lærersituasjonen

16. Implementeringa av LK06S i skolen og undervisningskonteksten • Lærernes oppfatning og arbeid med LK06S • Den erfarte læreplanen • Språklige forutsetninger for opplæringa • Arbeidet i klasserommet/ulike arenaer • Læringsarbeidet i lokal kontekst

17. Lokalt læreplanarbeid • Forutsetter stedlige lærere/lærernettverk • Skoleeier lite aktiv, ofte delegert • Svært ulikt resultat • Statlig nivå kommer inn med veiledning i læreplan for samisk 1. og 2. språk.

18. Lærernes vurdering av kompetansemålene • LK06S gir presise og gode målformuleringer for opplæringen (60%). • LK06S forutsetter et grundig og systematisk l pl. arb. v sk./komm/fkomm (90%). • Vanskelig å bryte ned kompetansemålene (67 %) • Skolens ledelse tilrettelegger for drøfting av hvordan målene skal brytes ned og brukes i pl.l (31%) • ¾ mener at lærerne selv har komp i å bryte ned læreplanmålene i samisk. • 70% oppgir at det er utarbeidet lokale l.pl. i samisk • 60% svarer at skolen har utarbeidet årsplaner der komp mål er brutt ned til læringsmål. • Fire av fem sier at teamet/læreren bestemmer selvPlanarbeid ensomt?

19. Elevene om samiskefagets status. • S1 elever samsikfagets status i som høyere enn S2 elever • Foreldre til S1 elever prioriterer samisk høyere enn S2 elever • Også skolens prioritering av faget oppleves lavere blant S2 elevene. • LS og SS elevenes gir faget høyere prioritering med årene, foreldrene og skolen motsatt • NS elever mener skolens prioritering er høyere i vg enn gr.sk.

20. Elevmaterialets sammensetning

21. Elevenes vurdering av samiskfaget

22. Nordsamiske elevers syn på samiskfaget

23. Språkstøtten i hjemmet • 364 foreldre har svart • Andelen mødre med samisk språktilhørighet er høyere. • 1/3 begge NS og tilsvarende bare No.

24. Foreldres egenrapporterte språkkompetanse • 56% forstår det meste som sies på samisk • 33% sier det snakkes mest samisk hjemme • 45% har fått opplæring i samisk på skolen • Hhv 7% og 9% leser og skriver best på samisk. • 41% oppgir å ikke ha tilknytning til samisk

25. Elevenes vurdering av egne ferdigheter og bruk av samisk språk. % som svarer ja.

26. Elevenes vurdering av egen forståelse og bruk

27. Elevenes vurdering av egne ferdigheter i samisk skriftspråk etter språkform. % som svarer ja.

28. Gjennomføringen av læreplanen • Lærernes vurdering av samiskplanene: LK06S • Sikrer progresjon mot mål (4/5) • ½ mener S1 plan ikke er egnet som vurderingsgrunnlag • ½ mener det er vanskelig å integrere gr.l.fh.

29. Bevisstgjøring av elevene • Uke- og arbeidsplan: • Læringsmål oppgis (70%) • Arbeidsmåter oppgis (60%) • Vurderingskriterier oppgis (50%)

30. Arbeidsmåter 4/5 mener fagplanen i samisk innbyr til variert bruk av arbeidsmåter. • Ingen utvikling mot mer variasjon • Press mot målbar komp. • Lite bruk av lokal kunnskap og nærmiljø (prinsippdelen) • Regneferdigheter utelates

31. Læremidler • 9/10 lærere mener at samiskplanene forutsetter et bredt tilgang av læremidler • 6/10 mener læreboka er det viktigste læremidelet for å realisere målene i læreplanen

32. Lærernes vurdering av læremiddeltilfang

33. Læremidler som brukes

34. Elevenes vurdering av læremiddelsituasjonen i samisk% som svarer ja

35. Forutsentingene for samiskopplæring: • Miljøstøtten for samisk språklæring er dårligere enn tilsvarande for norsk for alle de samiske grupperingene. • Nær sammenheng mellom organisering av samiskundervisning og lokale språksituasjon. • Lærerressursene er presset, knappe og sårbare for alle gruppene, aller mest for sørsamisk. • Opplæringen i og på samisk blir sjelden sett på som skoleeiers og hele skolens ansvar. • Dårlig tilgang til lærebøker og andre læremidler. • Opplæring på samisk i andre fag svikter i svært stor grad.

36. Er den samiske opplæringa likeverdig? • Den første rapporten dokumenterte at tida mellom godkjent læreplan og implementering var vesentleg kortare for LK06S enn for LK06. • Samisk skole er mer tidkrevende for elevane enn ”norsk” skole. • Miljøstøtta for samisk språklæring er vesentlig dårligere for opplæring i samisk enn i norsk, til og med i det nordsamiske kjerneområdet. • Skolen sine innsatsfaktorar (lærarar, lærebøker, organisering) er mindre gunstige for LK06S-elever enn for LK06-elever. • Gjennomføringa av LK06S overskygges avprekær situasjon omkring opplæringen