Lysark til Samfunnsfag

1. Lysark til Samfunnsfag Henry NotakerJohs Totland

2. Kapitlene 1 Politikk og demokrati2 Internasjonale forhold3 Individ og samfunn4 Arbeidsliv5 Kultur

3. 1 Politikk og demokrati • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for viktige kjenneteikn ved eit demokrati, peike på kva som kan truge demokratiet og gjere greie for korleis ein sjølv kan påverke og vere med i det politiske systemet • diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og vurdere fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar • identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader • gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk, forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor • Politikk • Kommunen • Staten • Den norske økonomien

5. #2. Lysbilete 2 Politikk

6. POLIS OG DEMOS • Politikk kommer av det greskeordet polis, som betyr by. Detvar i de gamle greske bystatenespirene til demokrati vokstefram. Istedenfor at byen skullestyres av en tyrann eller noen fåmektige personer, mente noenat folket selv skulle ha makten.Demokrati betyr nettopp folkestyre.

7. Politikk – fordele goder og byrder • Goder: det samfunnet gir • Byrder: det vi betaler Samfunnet gir, og samfunnet krever. Men spørsmålet er hvordan dette skal gjøres. Med andre ord hvem som skal få hva, og hvem som skal betale for det.

8. Prioritering er ranking • Hva dreier politikk seg om? • Beslutninger om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet • Hvem tar beslutningene? • Politikerne tar beslutningene etter bestemte prioriteringer • Hva avgjør politikernes prioriteringer? • Egne partisyn og verdisyn, egne interesser og påvirkning fra grupper og enkeltpersoner

9. Beslutning og påvirkning • Politikerne beslutter • Beslutningene blir tatt på tre nivåer, i kommunen (kommunestyret), i fylket (fylkestinget) og i staten (Stortinget). • Andre påvirker, for eksempel • bedrifter • fagorganisasjonene • Organisasjoner som representerer bestemte interesser • Enkeltpersoner som setter i gang aksjoner eller demonstrasjoner • aviser • TV

10. Stemmerett og stemmegivning • Å stemme vil si å legge en liste med navn i valgurna på valgdagen. • Siden vi lever i et demokrati, kan du gi din stemme til hvilket parti du vil. • I 1884 ble det påbudt med hemmelige valg.

11. Valg Kommunestyrevalg Ved kommunestyrevalget kan du • gi personstemme • også gi personstemme til kandidater fra andre partier Stortingsvalg Ved stortingsvalget kan du • endre rekkefølgen på kandidater • stryke kandidatnavn

12. Meningsmålinger Meningsmålinger går ut på å spørre et utvalg av norske borgere i stedet for å spørre alle. Utvalget må ikke være tilfeldig, men representativt og bestå av • minst noen hundre, helst et par tusen personer • omtrent like mange kvinner som menn • fra alle deler av landet • unge, middelaldrende og eldre • ha forskjellig yrke, utdanning og inntekt Meningsmålinger vil alltid ha små feilmarginer.

13. Statistikk • Tabeller, grafikk og statistikk er en viktig del av samfunnsfaget.

14. Eksempelkommunen Kristiansund • Fylke: Møre og Romsdal • Areal: 22 km2, 3 øyer • Innbyggertall: 17 000 • Næringsveier: Olje- og fiskeindustri mm.

16. Kommunens oppgaver og inntekter • Oppgaver (utgifter) • Inntekter

17. Kommunen

18. Lokalt selvstyre • Norge er delt inn i 431 kommuner og 19 fylkeskommuner • Stor forskjell på størrelsen. • Bare tolv av kommunene har mer enn 50 000 innbyggere, mens hele 261 har under 5000 innbyggere.

19. Hva gjør fylkeskommunen • Fylkeskommunen er leddet mellom stat og kommune. Enkelt sagt tar fylkeskommunen seg av oppgaver i fylket som kan være for store for kommunene eller oppgaver som går på tvers av kommunegrensene.

20. Fylkeskommunen • Folkevalgte organer Fylkeskommunene er organisert som kommunene, med følgende organer: • fylkestinget (tilsvarer kommunestyret) • fylkesutvalget (tilsvarer formannskapet) • fylkesordføreren (tilsvarer ordføreren) • Fylkesrådmannen er leder for administrasjonen • Fylkesmann Regjeringen oppnevner en fylkesmann til å ta seg av de statlige oppgavene i fylket og til å se etter at fylkeskommunen og kommunene blir administrert riktig.

21. Kommunale, fylkeskommunaleog statlige oppgaver

22. Staten • Norge ble et konstitusjonelt kongedømme i 1814 «Staten – det er meg,» sa den franske solkongen Ludvig den 14. på 1600-tallet. Etter den franske revolusjonen (1789) har det gått nedover med kongene i Europa. De fleste land ble republikker, eller kongens makt ble begrenset av en grunnlov, en forfatning (konstitusjon).

23. Makt og maktfordeling • Folkesuverenitetsprinsippet • Staten – det er oss. Det er vi, folket, som bestemmer. • Maktfordeling

24. Parlamentarisme – og Stortingets nye makt I 1884 presset Stortinget fram en ny ordning. Den innebar at regjeringen måtte gå av dersom den fikk flertallet i Stortinget imot seg; parlamentarisme. I praksis betyr det at kongen må velge en statsminister som har bred støtte. Det vil si lederen for det største partiet på Stortinget eller en som flere partier går inn for.

25. Stortinget

26. Stortingsrepresentantenes oppgaver Plenum I lovsaker deler stortingsrepresentantene seg i to grupper, en i Lagtinget, som har en egen sal, og en i Odelstinget, som har møter i den vanlige stortingssalen.

27. Hvem sitter på Stortinget? De som sitter på Stortinget, representerer alle oss andre, men det er • ulikhet mellom fylkene • ulikhet mellom partiene • ulikhet mellom kjønnene • ulikhet mellom aldersgruppene • ulikhet mellom samfunnsgruppene Finnmark har 5 repr. Oslo 17. Utjevningsmandater Menn ca. 62 %. Kvinner ca. 38 % 40 % over 50 år 10 % under 30 år

28. Hva gjør Stortinget? Stortinget vedtar lover, bevilger penger og passer på at regjeringen følger opp vedtakene. Gangen i lovarbeidet

29. Regjeringen • Regjeringen har den utøvende makten • Regjeringen styrer landet fra dag til dag på grunnlag av vedtakene som er gjort i Stortinget. • I mange viktige saker er det regjeringen som har utspillet eller tar initiativet. • Regjeringen • legger fram forslag til nye lover • setter opp et budsjett for den norske økonomien, statsbudsjettet. • har det daglige ansvar for landets utenrikspolitikk. • setter lover Stortinget har vedtatt, ut i praksis.

30. Statsråd på Slottet Hver fredag møter regjeringen kongen i statsråd på Slottet i Oslo. Regjeringen kalles fortsatt kongens råd, men når de møter fram, er alle beslutninger tatt. Disse har blitt tatt i forberedende statsråd dagen før. Alle nye lover må ha kongens underskrift for å bli gyldige.

31. Statsforvaltningen

32. Byråkratiet • Departementet har mulighet til å påvirke beslutningsprosessen. • De ansatte i departementene har ofte bedre kjennskap til detaljene i en sak enn de folkevalgte. Det betyr derfor mye hvordan byråkratene legger fram en sak, hva som framheves, og hva som får mindre plass. Den endelige beslutningen blir tatt i Stortinget, men først må saken gå en lang vei gjennom regjering, departementer og stortingskomiteer. Når så loven er vedtatt av Stortinget, skal byråkratene bearbeide den med detaljer og spesifikasjoner, slik at den kan brukes i praksis. • Statsadministrasjonen i nærmiljøet • Departementene styrer nesten 200 000 ansatte på kontorer over hele landet. I by og bygd finnes trygdekontorer og ligningskontorer, politikammer og lensmannskontorer, arbeidskontorer og rettslokaler, prestekontorer og høyskoler. Politikamrene ligger under Justisdepartementet, arbeidskontorene under Kommunal- og regiondepartementet, osv. De som arbeider ved disse kontorene, er statsansatte.

33. Konflikt med byråkratiet Sivilombudsmannen • Personer som føler seg urettferdig behandlet av et offentlig kontor eller et departement kan klage, men noen ganger blir ikke klagen godtatt. Hvis de ikke ønsker å gå til rettssak, kan de gå til ombudsmannen. Det offisielle navnet på ombudsmannen er Stortingets ombudsmann for forvaltningen eller • Sivilombudsmannens oppgave er å sikre at den offentlige forvaltningen ikke øver urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse i staten, fylkeskommunen og kommunen. Han kan også henstille til vedkommende forvaltningsorgan å rette feil, forsømmelser eller skjevheter. • Uttalelsene fra Sivilombudsmannens er ikke rettslig bindende, men i praksis vil forvaltningen rette seg etter ombudsmannens mening, slik det også er forutsatt fra Stortingets side.

34. Partiene Partienes oppgaver • Partiene utformer et program, som inneholder målsetninger og måter å nå dem på. Dette programmet kan bli avgjørende for utviklingen i samfunnet dersom partiet blir med i en regjering. • Partiene har stor betydning for hvem som kommer inn i kommunestyrene og på Stortinget, for det er partiene som nominerer kandidater til valgene. • Partiene er organisasjoner som blant annet utdanner medlemmene i politisk virksomhet og dermed former fremtidens politiske ledere.

35. Hva står partiene for

36. Ideologi Mange partier bygger sin politikk på en ideologi for eksempel • Kristendom • Humanisme • Liberalisme • Konservatisme • Sosialisme • Marxisme • Kommunisme • Sosialdemokrati

37. Demokrati og politisk makt • Makt gjennom valg • Organisasjonenes makt • Uformell kontakt – korridorpolitikk (lobbyvirksomhet) • Aksjon som pressmiddel • Massemediene – den fjerde statsmakt

38. Demokrati og pluralisme • I et pluralistisk samfunn er mangfoldet det sentrale. • Folk skal kunne ha forskjellige tanker, ideer og meninger, og de skal ha rett til å sette fram andre synspunkter enn dem myndighetene står for. • Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet i alle demokratier. • Borgerne må få lov å uttale seg kritisk overfor politikere, både i tale og i skrift. • Det motsatte av pluralistisk er totalitær. • Det betyr at myndighetene har total – fullstendig – kontroll over enkeltmenneskene og alt som skjer i samfunnet. «Storebror ser deg!» Det er ikke lov å gå på tvers av de tankene som herskerne og det herskende partiet står for. Det er ikke lov å protestere mot eller kritisere regjeringen.Totalitære stater er politistater.

39. Rettsstat og rettssikkerhet • En rettsstat er det motsatte av en politistat. I en rettsstat, eller lovstat, kan myndighetene • ikke gripe inn mot borgerne på en vilkårlig måte. • Regjeringen er akkurat like mye som du og jeg bundet av lov og rett. • I en rettsstat har innbyggerne rettssikkerhet. Hvis politiet mistenker deg for en forbrytelse, kan de ikke bare putte deg i fengsel på ubestemt tid. • Du kan ikke straffes uten at du er dømt, og du kan ikke dømmes uten at det klart vises til hvilke lover du har brutt. • Du skal ikke bli mishandlet eller torturert under forhør. Rettssaken mot deg skal følge faste regler og være den samme uansett om du er fattig eller rik, mann eller kvinne, svart eller hvit. • Det skal være likhet for loven. Alt dette er slått fast i FNs menneskerettighetserklæring.

40. Lov, moral og etikk • Lovene i et samfunn bygger på den tanken at noe er rett, og noe er galt. • Begrepene moral og etikk brukes ofte om hverandre, men det er blitt vanlig å si at etikk er teori, og moral er praksis. Det vil si at etikk er de reglene du prøver å følge, men moral er den måten du lever på. • Noen ganger kan din egen etikk komme i konflikt med lovene i landet. Slike problemer oppstår oftest i diktaturer, der lovene er laget av et mindretall som ønsker å kontrollere befolkningen, men også i Norge har enkelte følt konflikt mellom skrevne lover og det de mener er riktig. I forbindelse med kraftutbygging har små grupper gjennomført ulovlige aksjoner for å hindre utbyggingen. Da har det vært kollisjon mellom ulike verdier. Slike aksjoner kaller vi sivil ulydighet.

41. Er det norske demokratiet i fare? • Hvilke farer er størst? • Likegyldighet? • Politikerforakt? • Stor avstand mellom lov og moral?

42. Den norske økonomien

43. Byttemiddel – varer, penger, plast

44. Hvem vil kjøpe – hvem vil selge? • Tilbud • det som tilbys for salg: brød, melk, videoapparater, hårklipp, busstransport, tannpleie, undervisning, arbeidskraft osv. • Etterspørsel • hvor stor interesse det er for å skaffe seg disse varene.

45. Fri konkurranse eller statlig kontroll? • Markedsøkonomi • Staten setter opp visse spilleregler, lover og ordninger som skal sikre mest mulig fri konkurranse. Men innenfor disse rammene står bedriftene fritt, og det er sjelden staten går inn som eier i bedriftene. • Planøkonomi • Det motsatte av markedsøkonomi er planøkonomi, som var vanlig i de østeuropeiske landene før 1990. Staten eide alle bedrifter, og regjeringen bestemte hva de skulle produsere. • Blandingsøkonomi • en blanding av fri konkurranse og statlig kontroll. Dette er systemet vi har i Norge. Norge har både statlige og private bedrifter. Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en blandingsøkonomi, men det kan være ganske stor uenighet om hvor stor rolle staten skal spille i økonomisk politikk.

46. Statlige bedrifter • Flertallet i Stortinget legger større og større vekt på at statsdrevne bedrifter må lønne seg økonomisk. • Staten eier en del bedrifter der det å tjene penger er viktigst, for eksempel oljeselskapet Statoil. I tillegg er et hovedargument å ha statlig kontroll med naturressursene.

47. Private bedrifter • De fleste bedriftene i Norge er private • Staten bestemmer at bedriftene må rette seg etter bestemte lover og regler og må betale skatter og avgifter. • Staten vil blant annet • sikre inntekter til viktige samfunnsoppgaver • sikre rettferdig konkurranse mellom bedriftene • passe på at bedriftene ikke forurenser • kontrollere de ansattes arbeidsforhold

48. Hvilke næringer er viktigst? • Primærnæringene • Utnytter jord og vann direkte. Viktigst er landbruk og fiske. I primærnæringene arbeider 3,5 % av alle sysselsatte. • Sekundærnæringene • Bearbeider naturressursene videre. De omfatter gruver, bygg og anlegg og industri, for eksempel sjokoladefabrikker. I sekundærnæringene arbeider 20,6 % av de sysselsatte. • Tertiærnæringene • Kalles ofte tjenestenæringene, fordi de ikke produserer varer. Til denne gruppen hører alt arbeid som gjøres på kontorer og sykehus, i skoler og butikker, på posthus og politistasjoner. I tertiærnæringene arbeider 76,0 % av de sysselsatte.

49. Velferdsstaten • Vi kaller Norge en velferdsstat. Det betyr at staten tar ansvar for alle som møter problemer de ikke er herre over selv: sykdom, arbeidsløshet, alderdom. Staten skal sikre at alle får en levestandard på et visst nivå. Og det gjelder virkelig alle, rike og fattige, unge og eldre, alle må de delta i dette systemet med innbetalinger til staten, og alle har rett til hjelp når de kommer i vanskeligheter. • Velferdsstaten sikres i all hovedsak gjennom Folketrygden

50. Folketrygden • Folketrygden ble iverksatt i 1967. Den innebar bl.a. barnetrygd, alderspensjon, sykelønn, uføretrygd. Når du får utbetalt lønn for en jobb, er det trukket en del av lønna i skatt. Noe av skatten er medlemsavgift til folketrygden. • Trygdesystemet innebærer at alle betaler inn til en felles kasse, og at alle får hjelp fra denne kassa når de trenger det. Friske mennesker kan betale hele livet uten å få noe igjen før pensjonsalderen, men på den annen side har de hele tiden hatt en garanti og vært trygge.