300 likes | 473 Views
Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov. Eli Moen BI. Punkter. Den verden vi lever: Den kunnskapsbaserte, globaliserte økonomien
E N D
Norske paradokser:Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI
Punkter • Den verden vi lever: Den kunnskapsbaserte, globaliserte økonomien • Norske politiske utfordringer og paradokser: Det sentraliserte lønnsforhandlingssystemet • Ny økonomisk logikk og det norske systemet
Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi Et kontinuerlig press om å innovere og kutte kostnader Endringstakten, historisk ny
Verden vi lever i: En globalisert kunnskapsbasert økonomi • Kunnskapskomponenten viktigste ’input’ faktor • Drivkrefter: • Ny teknologi (IKT, biotek, nano) • Ny organisasjonsmessig struktur (vertikal disintegrasjon, desentralisert) • Ny måter å innovere på, ’åpne systemer’, nye og flere aktører (globale verdikjeder)
Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi • Global konkurranse: • Utviklingsland med i ’racet’ • Land som Kina og India med betydelige investeringer i utdanning og FoU • Betydelig overføring og utvikling av teknologi • Kampen om hjernekrafta
Den globale konkurransen • EU Kommisjonens president José Manuel Barroso: • ’Europe’s economic future depends on having the best educated and trained people with the full range of skills and the adaptability required in a ’knowledge economy’.
EU • Nå: Utdanning, FoU og innovasjon de viktigste politikkområder • Betydelige økning i bevilgningen fra 6. til 7. RP, fra € 18,5 mrd til € 54,6 mrd. • Etableringen av European Research Area • Etableringen av European Institute of Technology: knytte sammen forskning, utdanning og innovasjon, nettverksbasis
Respons i EUs medlemsland • Bologna-prosessen og Lisboa-agendaen: • De beste i klassen: Sverige og Finland • Høye investeringer i FoU • Scorer høyt på EIS: Sverige, Finland og Danmark • Universitetsreformer • Økt konsentrasjon, eliteinstitusjoner • Begrunnelse: bevare konkurransekraften
Kunnskapspolitikken i Norge • Høye investeringer i grunnutdanningen • Relative lavere investeringer i høyere utdanning • FoU-investeringer betydelig under OECD-gjennomsnittet (pga lave investeringer i privat sektor ) • Offentlige FoU-midler mindre orientert mot industriell forskning
Norske næringsmessige forhold • Dominert av oljeøkonomien • 20-25% av BNP, 60-70% av vareeksporten • Verdensledende teknologisk innen offshore (seismikk, boring, logistikk, undervannsteknologi) • Software, biotek i emning • Men kunnskapsbaserte næringer utgjør kun en liten del av eksporten (på bunn i OECD-sammenheng • Olje og fisk for smalt grunnlag til å bygge framtidige kunnskapsbaserte næringer
Norske svar på utfordringene • Høyere utdanning: post-Stjernøutvalget? • FoU: 3 prosent målet, neppe • Visjoner, målsettinger, strategier?
Synlige utfordringer • FoU og utdanning: • Lav rekruttering til teknologi- og realfag • Får ikke lenger rekruttert de beste til akademia (G. Høgsnes) • Få attraktive forskningsmiljøer
Svikt i rekruttering til kritiske fag og forskning • Et norsk paradoks: • Politisk retorikk om å utvikle et kunnskapssamfunn/økonomi • Unnlater å gjøre nødvendige investeringer • Et hovedvirkemiddel: • Lønn
Det norske paradokset • Sammenheng med blant annet lønnsforhandlingssystemet og dets underliggende ideologi • Sentralisert, solidarisk lønnsforhandlingsmodell • Fungerer etter prinsippene gitt i Aukrust-modellen 1970 (frontfagsmodellen)
Frontfagsmodellen • Viktig målsetting: moderasjon • Lønnsdannelsen skjer ut fra situasjonen i konkurranseutsatte næringer (frontfagene) • Frontfagene lønnsledende i forhold til lønnsdannelsen i offentlig sektor • Effekt over tid: enkelte grupper med høyere utdanning i offentlig sektor har lønnsmessig sakket akterut, særlig innen akademia
Frontfagsmodellen • Professorlønn i 1975 utgjorde over det dobbelt av en industriarbeider • I 1996 lå en professorlønn kun 50 % over en industriarbeider • Reallønnsvekst 1987-97, fast vitenskapelige ansatte: 5%, 12% for normalårsverk. • Lav privatøkonomisk avkastning på lang utdanning • Signal: Høyere utdanning lønner seg ikke • Svekket beredskapen for framtidig kompetansebehov
Forfordeling i lønnsdannelsen over tid • Utsikter til endring? • Til dels sterk motstand i lønnsforhandlingssystemet: • De tre hovedaktørene LO, NHO og staten har alle interesse av at systemet opprettholdes • Oljeinntekter sikrer stabiliteten
Sammenfall av interesser • LO: bevarer sin sentrale rolle og politisk innflytelse til tross for synkende medlemstall • NHO: ønsker lavest mulig lønnskostnader, samt lave lønninger til høyt utdannede, et konkurransefortrinn • Staten: holde utgiftene nede og dermed kontroll over budsjettbalansen, ett av to styringsredskaper
Frontfagsmodellen og en kunnskapsbasert økonomi • Er frontfagsmodellen i samsvar med dynamikken i en kunnskapsbasert økonomi? • Nei • Ny type dynamikk • Åpne grenser, arbeids- og kapitalmarkeder ikke lenger skjermet • Representanter for FF-modellen: Åpent spørsmål i hvilken grad de ulike formene for lønnsdannelsene påvirker produktiviteten og dermed reallønnen
Frontfagsmodellens økonomiske logikk • Solidariske lønnsforhandlinger begrenser de mest effektive næringer fra å betale høye lønninger. • Overskuddet vil dermed øke og gjøre det mer lønnsomt å investere i nye bedrifter og nye produksjonsanlegg • Samtidige vil for høye lønnskostnader i lite produktive bedrifter føre til tidlig nedleggelse • Grunnidé: Bedrer produktivitet og fremmer omstillingstakten i en nasjonaløkonomi
Dynamikken i den kunnskapsbaserte økonomien • Innovasjon er knyttet til nye former for arbeidsorganisering (team, prosjekter) • Karakterisert ved konstante endringer • Skjer gjennom nye kombinasjoner av kunnskap og ferdigheter i prosjekter (prosjektbaserte bedrifter) • Krever desentraliserte styringsformer og høy grad av fleksibilitet
Kunnskapsbasert økonomi Konstant endring Konkurranse basert på nye produkter og nye prosesser Effektivitet gjennom ansattes evne til å endre roller og kontinuerlig oppgradere kompetanse/kunnskap For lave lønninger/sentralisert styring kan virke kontra produktivt på evnen til endring (agility) Det fordistiske produksjonssystemet Standardisering Konkurranse basert på faktorpriser Produktivitet oppnådd gjennom optimalisering av standardisert operasjoner Ingen incentiver til endring utover optimalisering Ulike former for økonomiske logikk
Desentralisering • Svekke arbeidstakerne posisjon? • Fører til nedgang i lønn? • Fare for opportunisme? • Svekke konkurranseevnen? • Ikke nødvendigvis
Danmark -desentralisert sentralisme • Rangert som en av verdens mest innovative økonomier • Høy økonomisk vekst • Samtidig: • Høyest lønnsvekst • Økt konkurransekraft • Mest egalitære lønnsstruktur blant de nordiske land (Norge minst egalitær, i Danmark er forskjellen mellom ulike grupper på 40 %, i Norge 60%)
Norge • En situasjonsbeskrivelse: • Ulik fleksibilitet på tvers av sektorer, privat mer fleksibel enn offentlig sektor • Likelønnsprinsippet har ført til større ulikhet på tvers av sektorer og enkelte grupper sterkt forfordelt (fare for økt misnøye med den egalitære modellen) • Ikke nødvendigvis sammenheng mellom reallønn og produktivitet
Norge – alternative løsninger • Økt potensial med større desentralisering? • Øke produktiviteten i offentlig sektor • Øke omstillingstakten i økonomien i retning av å skape en sterkere kunnskapsøkonomi • Stabilisere den nordiske/norske modellen