1 / 21

Sjøørret ( Salmo trutta L.)

Sjøørret ( Salmo trutta L.). Fakta og muligheter. Sjøørretens utbredelse. Sjøørretvassdrag i norsk del av Skagerrak. Sjøørretvassdrag i svensk del av Skagerrak. Sjøørretens livssyklus. Flergangsgytende sjøørret opptil 70-80 cm. Umoden sjøørret etter en sommer i sjøen ca. 20-30 cm.

dacian
Download Presentation

Sjøørret ( Salmo trutta L.)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sjøørret (Salmo trutta L.) Fakta og muligheter

  2. Sjøørretens utbredelse

  3. Sjøørretvassdrag i norsk del av Skagerrak

  4. Sjøørretvassdrag i svensk del av Skagerrak

  5. Sjøørretens livssyklus Flergangsgytende sjøørret opptil 70-80 cm Umoden sjøørret etter en sommer i sjøen ca. 20-30 cm Gytemoden sjøørret etter to somre i sjøenca. 30-50 cm Sjø Bekk/elv 2-3 årig smolt apr.- juni ca. 10-20 cm Gyting i sept.- nov Yngel Apr.- jun ca. 2,5 cm En-somrig okt.-nov. ca. 5-8 cm To-somrig okt.-nov.ca. 10-15 cm

  6. Positive sider ved sportsfiske etter sjøørret i sjøen • Fin sportsfisk, (fighter) • Kan fiskes både fra land og fra båt hele året • Kan fiskes med nær sagt all slags sportsfiskeutstyr • Fisket er gratis • God matfisk, sunn mat • Sjøørreten finnes der folk bor • Har tilhold på grunne områder nær land • Vandrer ikke langt slik som laks, mer stasjonær • Fisket gir naturopplevelser og mosjon • Vekker naturinteressen blant unge fiskere • Bidrar til sosialt samvær • Bidrar til å se sammenhengen i naturen (anadrom)

  7. Mulighetene for fiske etter sjøørret i Skagerrak-regionen ? • Norge: • Kystlinje inkl. øyer ca. 7000 km og 160 vassdrag (Østfold 1248 km) • Sverige: • Kystlinje på ca. 5000 km og 200 vassdrag • Danmark: • Kystlinje på 2400 km og 65 vassdrag Til sammen ca. 15000 km og 425 vassdrag

  8. Mulighetene for sjøørretfiske i Skagerrak-regionen 1017 km (6) 1308 km (29) 1248 km (37) 1658 km (54) 2140 km (33) Ca. 2400 km, (65) Ca. 5000 km, (200) Totalt ca. 15000 km kystlinje og 425 vassdrag

  9. Ulike former for sjøørretfiske i sjøen Fluefiske Slukfiske Dorgefiske Meitefiske

  10. Fluefiske • Krever spesiell teknikk • Effektivt hvis man er god • Sportsfiske med stor ”S”

  11. Slukfiske • Enkel bruk • Forholdsvis billig • Effektivt

  12. Dorgefiske • Krever tilgang på båt • Mer utstyr • Kan være effektivt • Mer væravhengig

  13. Meitefiske • Avslappende • Sosialt • Mer bifangst • Enkelt

  14. Samfunnsøkonomisk betydning • Fiskeredskap • Reiser • Overnatting • m.m. • Ca. kr. 1.500,- pr. kg sportsfisket ørret • Samlet verdi (Norge): ca. 5.000 kg i elv + 10.000 kg i sjø: (15.000 x 1.500) = 22,5 mill. kr.

  15. Regelverk for ørretfiske i sjøen • Norge • Tillatt hele året med stang og håndsnøre • Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp • Forbud mot garnfiske etter sjøørret (unntatt kilenot) • Nedsenking av garn for saltvannsfisk, 1. mars – 31. sept. • Minstemål 35 cm • Sverige • Tillatt f.o.m. 1. april t.o.m. 31. september • Garnfiske tillatt i samme periode, maskevidde > 120 mm • Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp • Minstemål 45 cm • Danmark • Farget gytefiskfisk fredet 16. nov – 15. febr. • Fredningssoner utenfor elve-/bekkemunninger • Forbud mot garnfiske nærmere land enn 100 m • Fiskeravgift • Minstemål 40 cm

  16. Hvordan bedre rekreasjonsfisket etter sjøørret ? • Øke produksjonen ved habitatforbedringer i gytebekkene. • Følge regelverket, hindre ulovlig fiske. • Opplyse om tilgjengelighet og muligheter for sjøørretfiske. • Bevisstgjøre/kurse kommunene, grunneiere og rettighetshavere om verdien til små bekker. • Kommune og stat må ta mer hensyn til sjøørretbekkene i sin planlegging. • Bedre beskyttelse av leveområdene i sjøen.

  17. Hva kan vi lære av dette ? • Vi må tenke nedbørsfelt, ikke bare bekkestreng ! • Viktig med god oversikt over vassdrag • Kommunene må stimuleres til å kartlegge sine sjøørretbekker • Grunneierne må informeres om verdien i små vassdrag • Forvaltningen må ha god dialog med vegmyndigheter, NSB, skogeiere m.fl. • Interessen for de små vassdrag må økes (Skole, JFF, grunneierne) • Lovverket må brukes mer aktivt • Ingen bekk er for liten til ikke å bli tatt på alvor • Det må stimuleres til konkrete tiltak i bekker der det er behov • Se hva som gjøres i andre land (Sverige, Danmark m.fl.)

More Related