Folkevalgtopplæring for utvalgene 24. mars 2009

1. UMB 07.11.2012 Christian H. Holm Folkevalgtopplæring for utvalgene 24. mars 2009

2. Kommunen er • en selvstyrt enhet • et selvstendig og likeverdig forvaltningsnivå • suveren på sitt område, innenfor grensene lovene setter Staten kan ikke overstyre en kommune, men • gir lover og forskrifter som regulerer kommunenes virksomhet • fører tilsyn med at de holder seg innenfor dette • tildeler økonomi • er klageinstans for kommunale vedtak på en rekke områder

3. I internasjonalt perspektiv har norske kommuner stort ansvar Små kommuner, lite ansvar og økonomi – for eksempel Frankrike Store kommuner, stort ansvar og økonomi – for eksempel Danmark Norge: Små kommuner, men likevel stort ansvar og økonomi = svært stor grad av desentralisert, folkelig styring av store deler av velferdsproduksjonen

4. Hva er realiteten i forholdet stat – kommune? Stadig mer finmasket statlig styring gjennom • lover og forskrifter • individuelle rettigheter • tilsyn og kontroll • økonomi – ikke minst øremerking • ”mediestyring”

5. Stor ulikhet i styringsform: Staten: • indirekte folkevalgt styring, ovenfra • regelstyring, store systemer • sektorisering Kommunen: • direkte folkevalgt styring, nedenfra • større frihet i metodevalg • integrert oppgaveløsning

6. Den norske lokalpolitikeren

7. Den norske lokalpolitikeren • ”Vanlige folk”, uten spesielle utdanningsforutsetninger og med ulike politiske agendaer • Forvalter store ressurser på vegne av lokalsamfunnet • Forsøker å strekke til overfor folks overveldende forventninger • Opptrer på tvers av partigrenser, forhandler og kompromisser • I stand til å løse en mengde komplekse problemer sammen • Mye om og men, tilsynelatende kaotiske diskusjoner og langdryge vedtaksprosesser • Klarer likevel å bruke de folkevalgte organene til å veie ideologier, verdier og mål opp mot ressurser og behov • Får den kommunale skuta til å bære • Har nærhet til befolkningen

8. Den norske lokalpolitikeren • Sterk opplevelse av å forvalte et omfattende ansvar • Sterkt sosialt forankret i lokalsamfunnet – møter folk i foreldremøter, idrettslag og på butikken, eller deltar selv • Har som sin spesielle kompetanse å knytte folkemeningen sammen med makten • Jobber iherdig med å forene motstridende krav, uten å resignere • Ser ikke lokalpolitikken som springbrett til videre karriere, men som del av en langvarig forpliktelse i lokalsamfunnet • Oppfatter seg fortsatt mer som representanter for ”folk” enn som representanter for ”sine” velgere • Oppriktige i sitt ønske om å lage et bedre lokalsamfunn

9. Organiseringen av det politiske apparatet Kommunestyre, formannskap, styrer, råd og utvalg Kommuneloven krever i praksis kun • et kommunestyre • et formannskap • et kontrollutvalg ( + enkelte særorganer) Nesodden har kommunestyre, formannskap, teknikk-, plan og miljøutvalg, kulturutvalg, skole- og oppvekstutvalg, helse- og omsorgsutvalg, partssammensatt utvalg, seks klagenemnder, kontrollutvalg, komité for fair trade-kommune, plankomité for kommunesenteret, kulturhus m.v. plankomité for Bjørnemyrhallen, plankomité for dag- og aktivitetssenter, styringsgruppe for helhetlig plan for pleie og omsorg, arbeidsgruppe for planarbeidet, eldrerådet, ungdomsrådet, rådet for funksjonshemmede, reglementskomité. plankomité for gymsal/hall Bjørnemyr, komité for vennskapsarbeidet …

10. I utgangspunktet ligger all makt hos kommunestyret Den delegeres videre på to måter: 1) Til administrasjonssjefen – dvs. rådmannen 2) Til formannskap og andre utvalg (også til andre kommuner (kommunelovens §28); ikke aktuelt på Nesodden)

11. Kommunestyret har gitt rådmannen delegert myndighet til å • fatte vedtak i alle enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning • opprette og nedlegge stillinger innenfor budsjettrammen • fatte vedtak i div. saker regulert av en rekke spesiallover Rådmannen delegerer videre til sin administrasjon Planutvalget behandler en rekke enkeltsaker etter plan- og bygningsloven

13. Innsigelsesordningen • Innsigelse ble innført parallelt med at kommunene fikk rett til å egengodkjenne planer, og må ses i sammenheng med dette. • Ordningen er et av fylkeskommunens viktigste juridiske virkemidler for å kunne utøve rollen som kulturminnemyndighet. • Gjennom medvirkningen skal kommunen og fylkeskommunen søke å bringe kommunens planønske og viktige kulturminnehensyn i overensstemmelse med hverandre. • Ved å varsle innsigelse kan fylkeskommunen komme i dialog med kommunen om kulturminnehensyn som fylkeskommunen er satt til å ivareta. • Dersom medvirkningen ikke fører til at planen tar tilstrekkelig hensyn til viktige kulturminnehensyn, har fylkeskommunen rett og plikt til å fremmeinnsigelse.

14. De fleste sakene løses underveis • Innsigelse varsles ikke så sjelden. • De fleste saker løses før det blir aktuelt å fremme innsigelsen/opprettholde den. • Når innsigelse likevel er fremmet, vil fylkeskommunen gjennom fortsatt dialog eller megling være innstilt på å finne løsninger. • Svært få saker går videre til departementet.