Brannsjefkonferansen 2005

1. Brannsjefkonferansen 2005 Finn Mørch Andersen

2. Hva skal jeg snakke om? • Strategi • Omstilling i Sivilforsvaret • Brannvesenenes plass i kommunenes bredskapsarbeid • Barents Rescue 2005

3. Hva skal vi strekke oss etter? DSBs visjon: Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

4. Strategisk plan for DSB Planen forteller hvem DSB er, ansvar og målsettinger og hvordan vi skal arbeide for å nå dem • Beskriver ”samfunnsoppdraget” • Bygger på politiske målsettinger • De viktigste faglige utfordringer

5. Hva kjennetegner DSB • Stor bredde i oppgaver og stor kontaktflate med andre organisasjoner • Lovområder med stor tyngde sterk regulering, særlig av forebyggende tiltak • ”Ansvar for” teknisk redningsinnsats og skadebegrensning

6. DSBs samfunnsoppdrag • Vi skal ha oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet. • Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. • Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering

7. Nøkkelord DSBs virksomhet kan beskrives med følgende ord: • Oversikt • Forebygge • Beredskap • Håndtere

8. DSBs rolle ift håndtering • DSB ”eier” Sivilforsvaret • DSB regulerer brannvesenene • DSB påvirker redningstjenesten • DSB samarbeider med beredskapsetatene og frivillige organisasjoner • DSB tilbyr bistand ved katastrofer i utlandet

9. Strategi nr.3 - Håndtering DSB skal være en pådriver for å styrke samfunnets evne til å håndtere ulykker og kriser, samt lede og videreutvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs

10. Strategiske utsagn DSB skal: • Bidra til god organisering og sektorovergripende samarbeid • Bidra til god oversikt over rednings- og beredskapsressursene • Utvikle øvingskonsepter som øker evnen til å håndtere store og sammensatte hendelser • Stille krav slik at brannvesenene styrkes som den viktigste tekniske redningsressursen overfor et bredt spekter av hendelser • Arbeide for felles alarmsentraler for nødetatene

11. Forts. • Bidra til innføring av felles radiosamband for nødetatene (Nødnett) • Videreutvikle Sivilforsvaret som en forutsigbar, fleksibel og egnet forsterkningsressurs for nødetatene og andre • Gjennomføre ny styrkestruktur i Sivilforsvaret • Utvikle samarbeidet mellom Sivilforsvaret og nødetatene • Utvikle utdannings- og øvingskonsepter som sikrer at brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret og andre beredskapsorganisasjoner har relevant og god kompetanse

12. Samarbeid på tvers blir viktigere • Store hendelser med samordnet innsats har stort politisk fokus • Fokus på fellesskapet i redningstjenesten • Felles samband bygges ut (Nødnett) • Nasjonalt ressursregister utvikles (NARRE) • Initiativ for felles øvelser øker • Felles nødnummer/felles alarmsentraler utredes

13. Sivilforsvaret Hva kan samfunnet forvente av Sivilforsvaret? • Godt organisert forsterkningsressurs for nødetatene og andre - med stort volum og stor utholdenhet • Inspirator og pådriver for samarbeid om beredskap • God i utvikling og planlegging av øvelser • Kompetent og forberedt til internasjonal humanitær innsats • Enkelte spesialfunksjoner

14. Sivilforsvaret er i omstilling • Sivilforsvaret omstilles for å være tilpasset fremtidens oppgaver • Omstillingen har fokus på å være en forutsigbar, fleksibel og egnet forsterkningsressurs for nødetatene og andre • Sivilforsvaret skal ha særlige forutsetninger for å forsterke innsats ved store hendelser hvor samfunnet settes på prøve

15. Hva er gjort? • 40 kretser og 3 skoler er omdannet til 20 distrikter • Fast bemanning er redusert med ca. 55 årsverk • Lovendring som fastsetter at Sivilforsvarets distriktssjef er leder av Sivilforsvaret i hvert enkelt distrikt • Sivilforsvarets styrkestruktur gjennomgått og vurdert

16. Ny styrkestruktur DSB er i ferd med å fremme forslag til ny styrkestruktur i Sivilforsvaret Hovedelementer i forslaget: • Samlet styrketall reduseres fra 52300 til 16800 • Styrken skal bestå av en operativ fredsstyrke på 8600 og en krigsreserve på 8200 • Styrken inndeles i 3 nivåer • FIG omdøpes til Sivilforsvarets innsatsgruppe • Det opprettes en teknisk tung innsatsenhet i hvert distrikt

17. Forslag til ny styrkestruktur

18. ROS i kommunene Kommuneundersøkelsen i 2004: • Nærmere 7 av 10 har gjennomført en ROS-analyse siste 5 år • Mest innen brann og redning, helse- og sosial og vann- og avløp • Nesten alle kommuner har plan for kriseledelse (97%) • 8 av 10 kommuner har øvet på krisehåndtering siste 4 år

19. Brannvesenets rolle i ROS-arbeidet • I 6 av 10 kommuner deltar brannvesenet • I øvelser, ved utarbeidelse av ROS og som fagressurs/rådgiver • I 5 av 10 kommuner er brannvesenet i kriseledelsen • I 4 av 10 deltar brannvesenet i utarbeidelse av planer • I 3 av 10 har de en opplæringsfunksjon overfor andre kommunalt ansatte • Brannsjefen er beredskapsansvarlig i 1 av 10 kommuner

20. ROS-arbeid, beredskapsplanlegging og kriseledelse Noen viktige spørsmål: • Hvorfor er ikke brannvesenene en naturlig deltaker i ROS-arbeidet i alle kommuner? • Hvorfor inngår ikke brannsjefen i kommunens kriseledelse alle steder? • Brannsjefen som beredskapsansvarlig??

21. Store ulykker/hendelser • Risiko for store ulykker må reduseres gjennom forebyggende tiltak • Brannvesenet må planlegge og øve også for å møte de store men sjeldne ulykkene • Samarbeid med andre etater må planlegges og øves

22. Barents Rescue 2005 • Største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge (DSB leder planleggingen – samarbeid med bl.a. Politiet) • Området Nordkapp – Porsanger, 5. – 9. september • Scenariet utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon på et cruiseskip og store oljeutslipp fra en oljetanker • Mange aspekter – søk, redning, miljøkatastrofe, registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende, massemedia m.v. • Ikke tilstrekkelig med lokale/nasjonale redningsressurser – bistand fra Sverige, Danmark, Finland og Russland • Totalt mellom 2000 og 3000 deltakere, forventes mellom 200 og 300 besøkende • Øvelsen skal bidra til å bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen

23. Barents Rescue 2005 • Største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge noen gang • Område: Nordkapp-Porsanger • Tid: 5. – 9. september (Feltøvelse) • Deltakelse fra Sverige, Danmark, Finland, Russland og England • Øving av søk, redning, miljøkatastrofe, registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende, massemedia m.v. Øvelsen skal bidra til å bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom ulike land og mellom sivile og militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen

24. Scenario Terroranslag mot cruiseskip som forlater Honningsvåg. Kolliderer med tankbåt som søker nødhavn • Ingen terrorister om bord • Masseevakuering med hundrevis av skadde/omkomne (1000 + passasjerer og mannskap) • Kompleks oljevernoperasjon søkes gjennomført parallelt med SAR

25. Personell Totalt 2000-3000 personer deltar • Militære, helsepersonell, miljømyndigheter, politi, sivilforsvar, brannvesen, mannskap på skip, frivillige organisasjoner, redningssentraler, rollespillere, etc. • Personell fra departementer m.v. som deltar i varslingsøvelsen • Besøkende fra en rekke land

26. Materielle ressurser Innsatsressurser: • 12-16 helikoptre (inklusive 2 fra Sverige og 3 fra Russland) • Diverse skip (3 KV-fartøyer, Sjøheimevernet, bergingsfartøyer fra Russland med mer) • Diverse fly (Russisk IL 76, Orion, Hercules) • Større mengde kjøretøyer av ulikt slag, diverse utstyr for dekontaminering m.v. Spillressurser: • To hurtigruteskip • Et tankskip (ca. 17 000 tonn)

27. Forventninger til brannvesenene Brannvesenene må: • sterkere inn i kommunenes samlede beredskapsarbeid • styrke samarbeid og samvirke med andre aktører • øke fokus på håndtering av kompliserte og store innsatser • drive fram interkommunale løsninger

28. Brannvesenene vil bli utfordret • Dagens organisering og dimensjonering av brannvesen vil trolig bli utfordret • ROS-analyser, oppgaveportefølje og tillit hos beslutningstakere vil bli viktigere for dimensjoneringen