Bokbransjens verdiskaping

1. Bokbransjens verdiskaping Christian Riis Lillehammer 1. juni 2006

2. ”Bokbransjeavtala er ei kartellavtale. På same vis som dei fleste kartellverkar avtala sterkt tevlingsavgrensande. Ho hemjar dessutan salet,verdiskapinga og innovasjonen i bokbransjen.” Konkurransetilsynet (2004)

3. mars 2006

4. Om den ”smalle bogs” betydning En smal bog kan med tiden blive en bred bog. Et karakteristisk nyere eksempel er Peter Seebergs Eftersøgningen, der ved sin udgivelse i 1962 blev betragtet som et ”absurd” æstetiskeksperiment, men nu læses ubesværet og med stort udbytte af folkeskole- og gymnasieelever. En smal, eksklusiv forfatter kan med tiden blive en bred forfatter. Per Højholt er et eksempel. En forfatter kan begynde eksperimenterende, smalt, men udvikle sig til en bred, folkelig fortæller. Kirsten Thorup er et eksempel. En forfatter kan vedblivende være smal, eksklusiv,eksperimenterende og aldrig nå ud til et alment interesseret publikum, men kan være til storinspiration for andre forfattere i udviklingen af deres formsprog. Herpå kender litteraturentalrige eksempler

5. Der kan således ikke herske nogen tvivl om den smalle bogs væsentlige kulturelle rolle.

6. Brancheøkonomisk spiller den smalle bog dog en beskeden rolle

7. Kap 4.1 ”Teori om priser og salgsmønstre i bogmarkedet”

8. Idet det formodes, at bogpriserne ændres ved en overgang til frie priser, antages det, at bogsalget også påvirkes. Hvor meget bogsalget påvirkes, afhænger av bøkers priselastisiteter

9. Debatten om markeder og annen djevelskap Markedets mørkemenn ”Markedets makt over sinnene” Bent Sofus Tranøy Aschehoug 2006 Meglere, mellommenn og parasitter men aller verst ”men en ting er fundamentalistene, verre er det med medløperne som er strategisk plassert i akademia…”

10. Et perfekt marked

11. Hva kan hasjrøyking i Hjelms gate lære oss om markeders virkemåte?

12. Ivar Tronsmo om Hjelms gate “Alle delte alt likt, unntatt arbeidet” Dagens Næringsliv 13. mai

13. Ivar Tronsmo om Hjelms gate “Alle delte alt likt, unntatt arbeidet” Dagens Næringsliv 13. mai Bent Sofus Tranøy om Linux “Folks vilje til å samarbeide vederlagsfritt om teknologisk nyskaping slik det gjøres innenfor Linux-bevegelsen, lar seg ganske enkelt ikke forklare gjennom markedsresonnementer” Dagbladet 12. mai

14. Hjelms gate Linux øke egen andel Individuelt rasjonelt Kollektivt rasjonelt vedlikeholde langsiktig verdiskaping

15. Markedsaktørene evner svært ofte å etablere de avtaler, regler og normer som styrer komplekse markeder slik at effektivitet oppnås ref. vertikale avtaler i bokbransjen

16. Tranøy: ”Markedets makt over sinnene” ….bør komme: Moen og Riis: ”Sinnenes makt over markedet”

17. Strukturelle trekk ved bokbransjen • Komplekst marked • Kreativitet og idéutvikling viktig langs hele verdikjeden • Når et verk er utviklet, verdiene skapt og kostnadene båret – sårbart overfor fordelingskamp • Hvordan organisere markedet for å sikre høyest mulig verdiskaping? • La oss starte opp med kostnadsstrukturen:

18. Hva ”koster” en bok? 20 kroner eller 400 kroner?

19. Tanken er fri Boken koster 20 kroner Men logikken når ikke fram til Kulturrådet Kunnskapsdepartementet

20. Men også gyldig for skjønnlitteratur • Trenger flere instrumenter enn i ”ordinære” markeder. • Hvor høy bør innkjøpsprisen være? • Eller sluttbrukerprisen? sluttbrukerpris 400 innkjøpspris? bransjens kostnad ved lageroppbygging 20

21. Hva slags bokhandlere bør vi ha?

22. Flere måter å gjøre det på 400 400 400 over-skudd salg bokhandelens margin bokhandelens margin bokhandelens margin over-skudd salg over-skudd salg bokhandelens kapitalbinding bokhandelens kapitalbinding bokhandelens kapitalbinding 20 20 20 0 Kommisjon Dagens ordning Overskuddsdeling

23. Fordrer vertikale avtaler eller vertikal integrasjon 400 400 400 over-skudd salg bokhandelens margin bokhandelens margin bokhandelens margin over-skudd salg over-skudd salg bokhandelens kapitalbinding bokhandelens kapitalbinding bokhandelens kapitalbinding 20 20 20 0 Kommisjon Dagens ordning Overskuddsdeling

24. hvordan tenker danskene? • om vertikale kontrakter og verdiskaping • om den vanskelige grensen mellom samfunnets ansvar og bransjens ansvar • om offentlig kulturpolitikk

25. Danske rapportens kap. 4: Nye liberaliseringspotensialer på bogmarkedet bestselleren smalle bog inn i supermarkeder pris ned pris kanskje opp samlet boksalg opp færre titler pris kanskje opp pris kanskje ned Kulturpolitikk mindre på lager mellombogen

26. Norsk bokbransje – noen utfordringer • Maktkonsentrasjon? • økt konsentrasjon i bokhandlerleddet? • økt konsentrasjon i forleggeri? • større makt til vertikalt integrerte enheter? • Nye utfordringer • svekket konkurranse (samfunnets bekymring) • skjerpet fordelingskamp

27. Når forlag eier bokhandlere • vertikale avtaler versus vertikalt eierskap • liten prinsipiell forskjell – hvis konsernet utøver kontroll • men – maktforskyvning • mindre vertikale avtaler – mer vertikal integrasjon

28. Gjeldene avtale - erfaringer • Lavere priser og økt salg – en følge av • kortere fastprisperiode? • endringene i bokklubbsegmentet? • endringene i skolebokmarkedet? • rabatten? • forventninger om ytterligere deregulering – posisjonering?

29. Til slutt

30. Skill marked og politikk

31. Vertikale avtaler har betydning for verdiskaping

32. og forklar det for danskene