220 likes | 325 Views
Islamister i opposisjon mot en autoritær stat: Egypt. Egypts fremtidige ledere?. Valget 2005: MB stilte 150 kandidater, 88 ble valgt. Kunne stilt kandidater i alle 450 kretser. Abd al-Mun’im Abu al-Futuh. Isam al-Iryan. Dagens tema. Egypt: hva slags regime
E N D
Egypts fremtidige ledere? • Valget 2005: MB stilte 150 kandidater, 88 ble valgt. • Kunne stilt kandidater i alle 450 kretser. Abd al-Mun’im Abu al-Futuh Isam al-Iryan
Dagens tema • Egypt: hva slags regime • Islamismen: Historikk etter 1952 • Muslimbrødrene som sosial bevegelse • Generasjonsmotsetninger og utvikling
Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme • Kontinuiteten til militærkuppet i 1952 • Militære offiserer som president: all makt samlet hos presidenten Naguib 1952-1954 Nasser 1954-1970 Sadat 1970-1981 Mubarak 1981-
Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme • Fra Den arabiske sosialistisk union (ASU) til Det nasjonale demokratiske parti (NDP): statsapparatet organisert som politisk parti • Flerpartisystem fra 1975: regjeringspartiet alltid minst 70 prosent av medlemmene i parlamentet
Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme • Organisasjonsfrihet sterkt begrenset: - partier må søke om godkjenning - underlagt statlig ”partikomite” som kan gripe styrende inn - andre organisasjoner underlagt sosialdepartementet • Ytringsfrihet sterkt begrenset: - aviser stenges, journalister for retten Ibrahim Isa Redaktør for al-Dustur
Våpen eller stemmeseddel?Ulike strategier og metoder Jihadi- tendens vs. legalistisk tendens Sayyid Qutb: det nye Jahiliyya og opprørsjihad mot frafalne herskere Qutbister mot Ikhwan: Shukri Mustafa og Jama’at al-muslimin (Al-takfir wal-hijra) Abd al-Salam Faraj: Al-farida al-gha’iba (militær) jihad som islams glemte sjette søyle Det muslimske brorskap: avstand fra voldsbruk i arbeidet for et islamsk samfunn Shukri Mustafa
Det muslimske brorskap etter 1952 • Fra seier i 52 til katastrofe i 54 • Nytt liv: studentbevegelsen på 70-tallet - starten: en apolitisk salafi-trend - mindretallet velger væpnet kamp: Al-jama’a al-islamiyya - flertallet slutter seg til MB
AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani Sayyid Qutb ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap
To fortellinger Hva er det sentrale utviklingstrekket etter 1970: Radikalisering eller utviklingen av en mer moderne og liberal diskurs?
Sosialt grunnlag: utdanningseksplosjonen • Ingeniører, leger, advokater • Business-elementet • En middelklassebevegelse, ikke de fattiges opprør
Kanaler for mobilisering • Moskeer • Sosialt hjelpearbeid • Folkets talsmenn: fagforeninger og parlament • Vanskelig tilgang til media: nettets betydning • En stram organisasjon
Moralsk autoritet ”A pervasive seriousness invaded the country ...” Et image bygget siden 1928: Fromme, rettskafne, ukorrupte, effektive
Islamsk ”framing” • Referansen til islam • Islamismen som sufisme
70-tallet mot 40-tallet • Striden rundt erklæringene fra 1994 • Saudi-innflytelse mot studentradikalisme • De unge: Al-infitah al-nafsi (et åpent sinn) • Tradisjon mot nytenkning: konflikten rundt Mustafa Mashhurs dhimma-utsagn 1999 • De utålmodige danner Hizb al-Wasat (Senterpartiet) 1996 Mustafa Mashhur murshid 1996-2002 Abu al-Ila Madi
70-tallet mot 40-tallet • Under Muhammad Mahdi Akif murshid siden 2004: De unge vinner fram? • Mer utvetydig tilslutning til demokratiske prinsipper • Mer åpenhet mot andre • Politiske krefter
2007: islamistgrupper i Egypt • Det muslimske brorskap: En illegal folkebevegelse Andre: • Hizb al-Amal (Arbeidspartiet) Forbudt legalt parti • Hizb al-wasat Egypts framtidige svar på Tyrkias AKP? • Al-jama’a al-islamiyya Reformerte terrorister
2007: Det sivile samfunn mot Mubarak • Demokratisering og ”demokratisering” under Mubarak • Det muslimske brorskap (MB) er den viktigste representant for det sivile samfunn i opposisjon til et autoritært styre. • MB er på mange felt en moderniserende kraft i egyptisk samfunn og politikk og er de facto landets eneste moderne politiske parti av betydning.