Et kunnskapsbasert Norge: Et agendasettende nasjonalt forskningsprosjekt

1. Et kunnskapsbasert Norge:Et agendasettende nasjonalt forskningsprosjekt Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Desember 2009

2. Et kunnskapsbasert Norge • Premiss 1: Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet • Premiss 2: Fremtidens næringsliv konkurrerer globalt, men lokaliserer regionalt • Premiss 3: Regioner og nasjoner konkurrerer om å være den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert næringsliv

3. Et kunnskapsbasert Norge: ‘A race for attractiveness’ • Gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert næringsliv • Etablere et nytt begrepsapparat for å forstå kunnskapsbasert næringslivsutvikling • Se gjennom finanskrisen og si hva slags næringsliv vi får når omstillingen er over

5. ”Best og dyrest”

6. Norge som global kunnskapsbasert næringslivsnasjon • Behov for et nytt næringsmessige begrepsapparat • Behov for et nytt empirisk kunnskapsgrunnlag • Bygge på all den eksistrerende næringspolitiske kunnskapen vi har (Innovasjonsmeldingen og Forskningsmeldingen) • Trekke på internasjonale forskernettverk som kan kunnskapsøkonomien (Harvard, Stanford) • Være agendsettende for fremtidens næringspolitikk

7. Tredje store nasjonale verdiskapings-prosjekt gir unike næringsutviklingsdata • Et konkurransedyktig Norge, SNF, 1990 • Et verdiskapende Norge, BI, 2000 • Et kunnskapsbasert Norge, BI, 2010

10. Et kunnskapsbasert Norge: Ambisjon • Nasjonalt forskningsprosjekt finansiert av ‘den industrielle konsernledelsen’ i Norge • Gjennomføre prosjektet som aktivt kunnskapssamspill mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljø • Se gjennom krisen og si noe om hva som er fremtidens næringsliv lokalisert i Norge • Hvordan gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert og miljørobust næringsliv • Hvordan utvikle “globale knowledge hubs” i Norge

11. Et kunnskapsbasert Norge: Analyse • Analyse av de viktigste konkurranseutsatte næringer og næringsklynger • Analyse av de viktigste næringslivsregionene • Analyse av de regionale kunnskapsmiljøene • Analyse av de nye kunnskapsbaserte næringene • Analyse av de viktigste innovasjonsbedriftene • Analyse av de potensielle globale kunnskapsnavene

12. Et kunnskapsbasert Norge: Data • Cluster mapping data (jfr. Harvard) • Regnskapsdata siste 10 år (Brønnøysund) • Innovasjonsdata siste 10 år (SSB) • Ansattestatistikk siste 10 år (SSB) • Klynge- og nettverksdata (Survey) • Bedrifts- og innovasjonscases (Intervjudata) • Regional konkurranseevneindekser (jfr. WEF)

13. Et kunnskapsbasert Norge: Prosess • Sentral forskergruppe (BI, Menon, SNF, IRIS) er feltarbeidere • Sentrale prosjekteiere er styringsgruppe • Sentrale bedrifter er prosjektdeltakere • Studenter er casearbeidere (BI, NHH, NTNU, UiA, UiS) • Erfaringsdialog som arbeidsform (digitaliseres) • Forskningsresultater kommuniseres løpende • Sluttrapporten som internasjonal bok

14. Et kunnskapsbasert Norge: Budsjett • Nasjonalt forskningsprosjekt 2009 – 2011 med Handelshøyskolen BI som operatør • Deltakelse fra regionale forskningsmiljøer • Totalbudsjett ca 15 mill kr • Offentlig-privat finansiering • Komplette næringsklyngestudier • Komplette næringsregionsstudier

15. Et kunnskapsbasert Norge: Deltakere • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) • Landsorganisasjonen (LO) • Nærings- og handelsdepartementet (NHD) • Innovasjon Norge • Norges Forskningsråd (NFR) • Olje- og energidepartementet (OED) • Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) • Kunnskapsdepartementet (KD) • Miljøverndepartementet (MD) • SIVA • Abelia • Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) • Norges Rederiforbund (NR) • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

16. Et kunnskapsbasert Norge – Fase 1:10 næringsstudier • Maritim/Offshore • Olje/Gass • Vannkraft/Fornybar • Fiskeri/Havbruk • IT/Software • Telekom/Media • Reiseliv/Opplevelser • Finans/Equity • Materialtekn/Prosessindustri • Helse/Biotek/Medtek

17. Et kunnskapsbasert Norge - Fase II: 10 næringsregionstudier • Tromsø • Trondheim • Ålesund • Bergen • Stavanger • Kristiansand/Arendal • Grenland • Drammen/Kongsberg/Horten • Halden/Fredrikstad/Sarpsborg • Mjøsbyene

18. Tre industrielle paradigmer • Næringsliv som industri • Næringsliv som næringsklynger • Næringsliv som kunnskapsnav

19. Tre næringsmessige utviklingskrefter Industrien som utviklingskraft Leverandørsektoren som utviklingskraft Kunnskapsbedriftene som utviklingskraft

20. Feedback Næringsliv som industri Produkter Råvarer

21. Offshore industri Maritim politikk Skips- design Rigg supply subsea Maritim utdanning Spesialiserte skipsverft Avansert fiskeflåte SHIPPING Avansert skipsutstyr Maritim FoU Logistikk Shipping finans Havner og terminaler Maritim IT Skips- mekling Ship management Shipping forsikring Miljøstandarder Skipsklasse OPPGRADERING INTERNASJONALISERING Næringsliv som næringsklynge

24. Verdensledende innen boreteknologi

25. Shipping Investorer Skips-industri Offshore industri Venture kapital Maritime tjenester Næringsliv som kunnskapsnav Talent Teknologi Forskning og innovasjon Økonomi Miljø

26. Shipping F o r r e t n i n g Investorer T e k n o l o g i Skips-industri Offshore industri Venture kapital Maritime tjenester Et maritimt kunnskapsnav som kombinerer teknologi og forretning Forskning og innovasjon

27. A Global Maritime Knowledge Hub shall propel the Singapore Maritime Cluster PORT GLOBAL ENVIRONMENT Networks GLOBAL ECONOMY TECHNOLOGY TALENT VENTURE CAPITAL RESEARCH INNOVATION EDUCATION SHIPPING MARITIME SERVICES INVESTORS INCENTIVES DIVERSITY OFFSHORE & MARINE ENGINEERING Policies GLOBAL POPULATION GLOBAL POLITICS

28. Generisk kunnskapsnav Bedrifter med relatert industriell kompetanse TALENT Teknologi Kompetente eiere Entreprenør-skap KUNNSKAP Intraprenørskap MILJØ Venture kapital ØKONOMI

29. Hva slags kunnskap trenger vi? • Forskningsbasert kunnskap (teknologi) • Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) • Erfaringskunnskap (‘learning-by-doing’)

30. Hvilke aktører har nøkkelroller? • Forsknings- og utviklingsaktører • Venturekapital og kompetent eierskap • Kunnskapsbasert tjenesteyting

31. Eksempler på global kunnskapsnav(‘global knowledge hubs’) • Boston (Life sciences) • Silicon Valley (IT & venture) • Houston (Olje & gass)

33. Distribution of Scientific Clusters Main Component, Boston Inventors 1976-2002 Color Legend Reds: University (21%)All other colors: Biotech (38%)Light Grey: PRO (26%)Black: Cross-sector (16%)

34. PRO VC DBF PHAR HCO SSS IFC REG Legend PRO Public Research organizations VC Venture Capital DBF Dedicated Biotech Firms PHAR Pharmaceutical industry HCO Health care organizations SSS Specialized supporting services IFC Institutions for collaboration REG Regulatory regime

36. Hva kjennetegner et globalt kunnskapsnav? • Stor konsentrasjon av forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere • Stor konsentrasjon av internasjonale kunnskapsbedrifter med centers of excellence, utviklingsavdelinger og testfasiliteter • Stor konsentrasjon av kompetent venturekapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort avstand til kommersialisering • Konkurrerende universiteter med sterke nettverk til næringslivet • Felles infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk • Stor kulturell aktivitet og skapende opplevelsesøkonomi

37. Implikasjoner av knowledge hub for næringspolitikken • Fokus på forskning og utvikling • Fokus på utdanning og utdanningskvalitet • Fokus på innovasjon og kommersialisering • Fokus på venture og kompetent kapital • Fokus på tiltrekke kompetanse på global basis • Fokus på kunnskapsmessig infrastruktur • Fokus på å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling

38. Behov for en kunnskapsbasert næringspolitikk • Forskningsinvesteringene må betydelig opp • Utdanningskvaliteten må betydelig opp • Investeringene i kunnskapsmessig infrastruktur må opp • Kunnskapsinvesteringen i bedriftene må betydelig opp • Det internasjonale forskningssamspillet må økes • Samspillet mellom akademia og næringsliv må bedres • Kunnskapsinnvandringen må økes

39. Behov for en kunnskapsbasert regionalpolitikk Regionene må ses som næringsklynger Regionene må ses som kunnskapsregioner Regionene må ses som byregioner Regionene må ha kompetent arbeidskraft Regionene må ha kompetent kapital Regionene må ha effektiv infrastruktur Regionene må ha effektive innovasjonsmiljø

41. The global T-battle • Talents • Technology • Tolerance • Tax

42. Case: Saudi Arabia inn i kunnskapsøkonomien • Nytt eliteuniversitet (KAUST) åpnet i sep 2009 • Totale byggekostnader USD 10 mrd • Etablerer en universitetsstiftelse på USD 20 mrd • Fokuserer på naturvitenskap og teknologi • Fem nye økonomiske byer på størrelsen med Dubai under utvikling og bygging

43. Oppsummering: Et kunnskapsbasert Norge • De store og de nye kunnskapsnæringene springer ut av globale kunnskapsnav (global knowledge hubs) • Hvilke næringsmiljøer og kunnskapsmiljøer i Norge har størst innovasjons- og utviklingskraft til å skape fremtidens næringsliv? • Analysere kunnskapsbasert tjenesteyting og kunnskapsmiljøenes betydning i fremtidens næringsutvikling • Analysere eiernes og kapitalmiljøenes rolle i fremtidens næringsutvikling • Analysere myndighetenes og virkemiddelapparatets rolle i fremtidens næringsutvikling

44. Ambisjoner: Et kunnskapsbasert Norge Etablere et nytt begrepsapparat for å forstå næringsliv og næringsutvikling Se gjennom krisen og si hvilket globalt kunnskapsbasert og miljørobust næringsliv vi kan utvikle i Norge Mobilisere ‘den norske industrielle konsernledelsen’ i en felles erfaringsdialog Være agendasettende for fremtidens kunnskapsbaserte næringspolitikk og regionalpolitikk Gjøre Norge til en mer attraktiv næringslivsnasjon

45. Det kunnskapsbaserte næringslivet 10 eksempler

46. Austevoll ”Lengre ut på havet” ”Bru og breiband” … og kompetanse

47. ”Best og dyrest”

48. ”Best, dyrest og samfunnsbevisst”

49. ”Gründerskap og samarbeid”

50. ”Fra leketøy til medtek”