260 likes | 296 Views
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind. Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet , 31.10.2012 . «I feel responsible for everything , that is part of being a president».
E N D
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet, 31.10.2012
«I feelresponsible for everything, that is part ofbeing a president» http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=7422156n
Disposisjon Hvordan fungerer KL06 etter intensjonene? Syntese av funn (ARK, FIRE, SMUL) Kunnskapsbidraget i en nasjonal og internasjonal kontekst
Læreplanene endrer form Innholdsorienterte læreplaner Kompetanseorienterte læreplaner Skaper forventninger til hva elever skal ha lært av kompetanse Kunnskaps-, ferdighets-, og kompetanse-beskrivelser • Gir veiledning i hvordan undervisning bør planlegges for bestemte trinn • Formål- og innholdsbeskrivelser i skolefag
KL06: Intensjoner Første del Siste del Fag og timefordeling Læreplaner for fag formål hovedområder timetall i faget grunnleggende ferdigheter kompetansemål vurdering • Generell del • Prinsippdel • Grunnleggende ferdigheter • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne lese • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy
Problemstillinger for syntesen • Hvordan er læreplanverket utformet etter intensjonene med reformen? • Hvordan er sammenhengen mellom de ulike delene i læreplanverket? • Hvordan er læreplanreformen implementert etter intensjonene? • Hvordan har læreplanreformen påvirket forvaltningsnivåenes og skolenes praksis?
KL06: Intensjoner Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).
KL06: Intensjoner Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).
Juridisk • KL06 distribuerer et relativt stort ansvar på skoleeiere og skoler (skoleledere, lærere og elever) • KL06 regulererutdanningpåtversavinstitusjonerognivåer • KL06 beskriver kvalitetskrav men ikke i form av spesifiserte standarder
Eksempel • Kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: • forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=183387&v=5&s=2&kmsid=2607
Adminstrativ • KL06 styrer gjennom evalueringstiltak, det vil si gjennom fokus på kompetanser og forventninger til elevers læring
Faglig • KL06 preges av mangel på konsistens • KL06 bidrartilkoordineringav fag, men deteruklarthvordankompetansemåleneintegrererkunnskaperogferdigheter • KL06skaperfagligkontinuitetfordikompetansemåleneertolkbare
http://www.soloer.vgs.no/index.php/Skolesider/Soloer-videregaaende-skole/Skolens-tilbud/Naturbruk/Vg2-Anleggsgartner-driftsoperatoer-idrettsanlegghttp://www.soloer.vgs.no/index.php/Skolesider/Soloer-videregaaende-skole/Skolens-tilbud/Naturbruk/Vg2-Anleggsgartner-driftsoperatoer-idrettsanlegg
Faglig • KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder • KL06 bidrartilkoordineringav fag, men deteruklarthvordankompetansemåleneintegrererkunnskaperogferdigheter • KL06 skaperfagligkontinuitetfordikompetansemåleneertolkbare
Curriculum for Exellence Scotland(3-4 level) • Enjoyment and choice – within a motivating and challenging environment, developing an awareness of the relevance of texts in my life I regularly select and listen to or watch texts for enjoyment and interest, and I can express how well they meet my needs and expectations, and I can give reasons, with evidence, for my personal response.
Faglig • KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder • KL06 bidrartilkoordineringav fag, men deteruklarthvordankompetansemåleneintegrererkunnskaperogferdigheter • KL06 skaperfagligkontinuitetfordikompetansemåleneertolkbare
Veiledende • KL06 var ikke alltid til hjelp når ledere og lærere ønsket det • Læreplanene har motivert og aktivisert ledere og lærere • Læreplanene har gitt rom for innovativ virksomhet knyttet til elevvurdering, men ikke alle har utnyttet mulighetene
1) Utdanningsvitenskapelig kunnskap 2) Pedagogisk refleksjonsteori 3) Praktisk kunnskap
Internasjonalt perspektiv • Konvergens med andre lands systemer og læreplaner • Veiledningsfunksjonen er ikke like tydelig som før • Miks av vokabular som muliggjør fortolkninger • Europeisering og nasjonalisering – hånd i hånd • Koblingen mellom forvaltning og skole blir mer synlig • Økt regulering – forskriftsfestede læreplaner?
Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon: Kirsten.sivesind@ils.uio.no
Referanser: • Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. & Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftetsomstyringsreform - et løfteller et løfte?: forvaltningsnivåenesoginstitusjonenesrolleiimplementeringenavreformen. 20/2012. Oslo: NIFU. • Dale, E. L., Engelsen, B. U. & Karseth, B. (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en læreplanreform Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. • Hodgson, J., Rønning, W. & Tomlinson, P. (2012). Sammenhengenmellomundervisningoglæring: en studieavlærerespraksisogderestenkning under Kunnskapsløftet.Sluttrapport. Nr. 4/2012. Bodø: Nordlandsforskning. • Hopmann, S. (1999). The Curriculum as a Standard of Public Education. Studies in Philosophy and Education, 18, Kluwer Academic Publishers, Netherland, 89-105. • Karseth, B. & Sivesind, K. (2009). Læreplanstudier - perspektiverogposisjoner. I E. L. Dale (red.), Læreplanen - i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. • Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktik: nye studier. Århus: Klim • Nieveen, N. & Kuiper, W. (2012). Balancing Curriculum Freedom and Regulation in the Netherlands. European Educational Research Journal, 11(3), 357–368. • Scholl, D. (2012). Are the Traditional Curricula Dispensable? A Feature Pattern to Compare Different Types of Curriculum and a Critical View of Educational Standards and Essential Curricula in Germany. European Euducational Research Journal, 11(3), 328–341. • Sivesind, K. (2008). Reformulating Reform. Curriculum history revisited. Avhandling for Dr.Philgraden: Detutdanningsvitenskapeligefakultet. Universiteteti Oslo. • Sivesind, K., Akker, J. v. d. & Rosenmund, M. (2012). European Curriculum: restructuring and renewal. Introduction. European Education Research Journal, 11(3), 320-327. • http://www.wwwords.co.uk/eerj/content/pdfs/11/issue11_3.asp#6