Biobrensel i fremtiden, vil det være et alternativ? Feiermesternes Landsforening Gol 02.06.2005

1. Norsk Bioenergiforening Biobrensel i fremtiden, vil det være et alternativ? Feiermesternes Landsforening Gol 02.06.2005 Fredrik Dahl-Paulsen Pedersen Norsk Bioenergiforening www.nobio.no

2. NoBio Norsk Bioenergiforening • Stiftet i 1985 • 3 ansatte • Bransjeforening for bioenergibransjen • Ca 300 medlemmer • næringspolitisk arbeid • Informasjonsarbeid www.nobio.no

3. Norsk Bioenergiforening Bioenergi kommer Politisk oppslutning • Miljø • Energibalansen • Næringspolitikk • Stort potensiale Prismessig • Usikre priser på andre energibærere • Avgifter

4. Forbrenning av biomasse er miljøvennlig! • Treet binder CO2 og solenergi Ved forbrenning frigjøres CO2 og energi Sum: ingen netto tilførsel av CO2= CO2 nøytralt • Fornybar ressurs • Olje, gass og kull er fossile brensler som ved forbrenning frigjør ny CO2 og slik øker atmosfærens innhold av CO2.

5. Kraftig vekst i utslippet av klimagasser i Norge Kilde: Miljøstatus i Norge

6. Reduserte klimagassutslipp i Sverige Kyoto mål 2010 Nasjonalt mål 2010

7. Myndighetene feilinformerer om utslipp fra bioenergi

8. Norsk Bioenergiforening Kraftbalansen i et normalår(kilde: Statnett)

9. Distriktsnæring Norsk Bioenergiforening • Bioenergi skaper lokal næringsutvikling og varige arbeidsplasser: • Totalvirkningen av 10 TWh bioenergi er ca. 4000 årsverk • Disse årsverkene er i hovedsak knyttet til distriktene

10. Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231 TWh95% varmeog5% kraft Vannkraft i Norden: 205 TWh (2002-tall) 104 100 19 15 Utbygging av et norsk varmemarked - like viktig som ny kraftutbygging Kilde: Energigården

11. Potensial for uttak av biomasse i Norge Norsk Bioenergiforening

12. Fornybar energi i EU, forventet økt forbruk 1995 – 2010: Bioenergi er den fornybare energikilde med størst europeisk potensial Kilde: Aebiom

14. Kilde: Svebio

15. Kilde: Svebio

16. Kilde: Svebio

17. Markedet vårt = Norsk Bioenergiforening Oppvarming i bolig og næringsbygg, 2001: Ved Sterk dominans av strøm og olje til oppvarming – stort potensial for omlegging Kilde: Enova SF

18. Økonomi Norsk Bioenergiforening • Det er grunn til å tro at biomasse vil ha en gunstigere prisutvikling enn andre energikilder • Investeringskostnadene på pelletskaminer har blitt redusert

19. Tekniske løsninger Pelletskaminer Pelletskaminer med vannbåren oppvarming Pelletskjel Fliskjel Biobrensle til oppvarming av større byggninger -Flis, briketter og pellets Fjernvarme -Briketter og flis

20. Pelletskamin • Enklere og mer miljøvennlig fyring enn vedovn • Helautomatisk styring med nattsenking> Varmt når man står opp pga. el-tenning • Kan brenne i flere dager uten tilsyn • Mange modeller med pent design • Ca 85% virkningsgrad

21. Vannbåren oppvarming med pelletskamin • Ideelt til boliger uten eget fyrrom • God totalvirkningsgrad – lite stillstands- og ingen strålingstap • Overopphetingsvern og effektstyring i forhold til returvannstemperaturen • Kan varme vv-tank og hus opptil 200 kvadrat • Kamin bør avgi 80% av varmen til vannet • Krever godt isolert pip

22. Pelletskjel Lite solgt i Norge Stort potensiale Stor vekst i Sverige

23. Vedkjel • Populært i Norge • Rimelig brensel • Krever manuell påfylling

24. Fliskjel • Rimelig brensle • Gjerne større anlegg • Høyere investering • Viktig med riktig flis-kvalitet

25. Biobrensle til oppvarming av større byggninger -Flis, briketter og pellets -Pellets har like egenskaper som olje -Rimeligere brensel -Dyrere investering -Krever mer driftstilsyn enn olje/el

26. Hva innebærer konverteringen for skorsteinen? • Større anlegg installerer egen skorstein • Lavere røkgasstemperatur • Fare for kondens • Bør har Leca eller isolert skorstein • Viktig med riktig dimensjonering av skorstein

27. Hva hindrer økt bruk av bioenergi? • Liten utbredelse av vannbåren varme • Prisnivået på olje og strøm har historisk vært lavt • Manglende erfaring og kunnskap • Høye investeringskostnader • Mer driftsproblemer og vedlikehold enn olje/el-sentraler

28. Derfor bruker vi så lite bioenergi i Norge: Norsk Bioenergiforening Priser til sluttbruker for el til oppvarming (15.000 kWh/år) Nettprising og spotpriser er stort sett like. De avgiftsmessige drivkrefter for energiomlegging er betydelig svakere enn i våre naboland

29. Virkemidler • Konkurransevridende • Ustabile • Mange ord men liten handling Tilskudd til ny fornybar varme Overføringene til Enova er ikke store nok til å sikre omlegging i energiproduksjonen * 370 GWh er biobrensel (pellets, briketter)

30. Utfordringer Norsk Bioenergiforening • Øke utbredelsen av vannbåren varme • Informasjon og kunnskap ut til folket • Forbedring av teknologi, og lavere priser • Få VVS-bransjen og rådgivende ingeniører interesserte i emnet • Minske geografiske skiller for kostnader og tilgjengelighet • Holde prisen på brensel stabil og lav • Få fram norske produsenter av utstyr, og eget regelverk for installasjon

31. Norsk Bioenergiforening Bioenergibransjen kan levere 10 TWh innen 2015 • NoBio poengterer nødvendige tiltak : • Stabile rammevilkår. • Grønn skatteveksling. • Finansieringsordning for fjernvarmerør. • Panteordning for konvertering fra olje. • Tilskudd til konvertering fra oppvarming med el til ny fornybar energi i enkelthusholdninger. • Tilskuddsordning for konvertering fra el i større bygninger. • CO2-avgiftsregime som inkluderer fossilgass. • - Administrative virkemidler som sikrer omlegging til vannbåren varme.

32. Norsk Bioenergiforening Alholmen Kraft, Finland 2,5 TWh Norsk industri har levert verdens største biokraftvarmeverk Når skal vi ta denne teknologien i bruk i Norge?

33. Nordic Bioenergy Conference 26.-28.October 2005 SAS Radisson Royal Garden Hotel,Trondheim www.bioenergy2005.no