Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger

1. Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger Om kvantitative og kvalitative innsamlingsmetoder

2. På jakt etter årsak til noe Intervjuundersøkelse om holdning til u-lands gjeldskrise. Så TV-programmet om gjeldskrisen: 62% for å slette gjelden, 38% mot. Så ikke TV-programmet: 45% for å slette gjelden, 55% mot. Kan vi slutte fra denne forskjellen at det å se TV-programmet (årsaksvariablen) har påvirket holdningen (effektvariablen)?

3. Påstand om at noe er årsak til noe krever et eksperimentelt opplegg Undersøkelsesopplegg som ideelt sett er: • Randomisert, deltakerne er tilfeldig fordelt i en • Eksperimentgruppe og en kontrollgruppe • Dobbelt blind, d.v.s verken deltakere eller forsøksleder vet hvem som tilhører eksperimentgruppen og hvem som tilhører kontrollgruppen • Før – etter måling, d.v.s gruppene måles før eksperimentgruppen utsettes for eksperimentet og etter at eksperimentet er gjennomført Eks: coaching av elever

4. Om å spørre Vanligste dataproduksjonsmetode: spørsmålet Hva kjennetegner et godt spørsmål? • Lett forståelige ord, enkel språkføring, ikke for langt, ikke flertydige ord, ikke ledende ”Nobelprisvinnere og andre ledende vitenskapsmenn mener at global oppvarming grunnet våre utslipp truer menneskehetens fortsatte eksistens. Er du villig til å begrense bilbruken for å redusere forurensingen som skyldes fossilt brennstoff?”

5. Spørsmålsformuleringens betydning Fra aktuell debatt om søndagsåpne butikker: «Ønsker du søndagsåpne butikker dersom konsekvensen er en betydelig prisøkning?» «Ønsker du søndagsåpne butikker dersom konsekvensen er at nærbutikkene dine forsvinner?»

6. Ulike former for spørreundersøkelser • Personlig intervju /besøksintervju • Telefonintervju • Web-basert intervju • Strukturert intervju • Ustrukturert intervju / samtale • Individuelt intervju • Gruppeintervju • Forskningsintervjuet, journalistintervjuet, ansettelsesintervjuet • Form kan variere (eks. sokratisk metode)

7. Grad av struktur • Høy struktur gir respondenten få frihetsgrader: både spørsmål, rekkefølge av spørsmål og svaralternativer er forhåndsbestemt. • Svaralternativene kan være JA/NEI/VET IKKE, eller bruk av skalaer, eksempelvis 5-punkt eller 7-punkt skalaer. Ved bruk av skalaer måler vi verdier på bestemte variabler (eks på variablen ”jobbtilfredshet”) Forutsetningen for å måle verdier er at variablen befinner seg på et høyt nok målenivå.

8. Variablers målenivå Når vi skal utvikle et spørreskjema må vi tenke igjennom hvilket målenivå de variabler vi ønsker å måle befinner seg på. Vi opererer gjerne med 4 ulike målenivåer med konsekvenser for hvordan vi kan måle variablene samt hva slags statistisk verktøy vi kan bruke i analysen. De 4 målenivåene er: Nominal (lavest) Ordinal Intervall (mest brukt) Forholdstall (høyest)

9. Nominalnivå: Verdiene er gjensidig utelukkende kategorier. Kodetallet forteller om enhetene har samme verdi eller ikke (1=1, 2 er forskjellig fra 3). Eks: kjønn, bosted, sivilstatus • Ordinalnivå: Verdiene er rangordnete. Gjensidig utelukkende kategorier. Kodetallet viser om en enhet har høyere verdi enn en annen (2>1, 2<3). Eks holdning til nærmeste leder.

10. Intervallnivå: Verdiene er ordnet på en skala med en måleenhet som viser avstand. Det gir mening å beregne forskjeller mellom kodetall (5-3 = 3-1). Eks holdning til nærmeste leder • Forholdstall: Verdiene er en skala med både måleenhet og naturlig nullpunkt. Det gir mening å beregne forholdet mellom kodetall (40/20=2). Eks alder, inntekt, omsetning Metriske variabler = variabler med høyt målenivå (intervall, forholdstall) Ikke-metriske variabler = variabler med lavt målenivå (ordinal, nominal)

11. Strukturerte spørreskjemaer med bruk av måleskalaer gir mulighet for tallfesting av den informasjon (data) vi innhenter, som igjen åpner veien for kvantitativ/statistisk dataanalyse. Ustrukturerte spørreguider krever at vi beholder informasjonen som tekst. Gir et annet utgangspunkt for analyse.

12. Observasjon • Deltakende – ikke deltakende • Systematisk – usystematisk • Skjult – åpen Eks ”mystery shopper”: Ikke-deltakende, systematisk, skjult