Hvilke familietilbud trenger de yngste?

1. Hvilke familietilbud trenger de yngste? Anne Fjell TIPS SØR ØST Haugesund sept.2009

2. Haugesund sept.2009

3. HVA MÅ TIL OG HVORFOR?: Haugesund sept.2009

4. Familiens plass i et tidlig behandlingstilbud • ”Når man skal føle opp en løpende klinisk og forskningsmessig fokus i tidlig intervensjon og den raske økningen av verdensomfattende program for de som erfarer psykose for første gang, må utvikling av tilbud til familiene være en integrert del ved ethvert sammensatt behandlingsprogram……….” Addington, 2005 Haugesund sept.2009

5. Familiene ønsker: Undervisning Støtte Hjelp til å utvikle foreldrerollen Pasientene ønsker å være tilknyttet sine familier Opprettholde kontakt og sette grenser Hjelp til å snakke sammen Hjelp til å løse problemer O`Brien 2006. Hva ønsker pasienter og familier hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling Haugesund sept.2009

6. Risikofaktorer hos personer som kan utvikle psykose • Genetisk disposisjon (Tienari) • Psykososialt stress (Neuchterlein & Dawson) • Familie atmosfære • (Butzlaff&Hooley) Haugesund sept.2009

7. Veldokumentert kunnskap om familiens rolle i behandlingen Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern Fagfeltet har forpliktelser og muligheter til å trekke familien inn Fagfeltets håndtering av situasjonen Fagfeltets situasjon i fht familietilbud Haugesund sept.2009

8. Familiens rolle i en tidlig fase av psykose • Familien rapporterer større grad av bekymring tidlig enn senere i et forløp (Addington, 2005): • Ny og ukjent problematikk • Store endringer i familieklima • Tap: Endret personlighet; • Traume: Uforståelig atferd Haugesund sept.2009

9. Haugesund sept.2009

10. Hva bekymrer/stresser foreldre i tidlig fase av en psykoseutvikling ? • Negative symptomer 39% • Irritabilitet 16% • Dårlig hygiene 9% • Kontrollsvikt 10% • Hypersensitivitet 3% • O`Brien, 2006 Haugesund sept.2009

11. Sykdomsutvikling og familie • Personens symptomatferd induserer angst, sinne, sosial tilbaketrekking, forvirring hos familie og andre nære omsorgspersoner. • Familiemedlemmers reaksjoner trigger sårbarheten / forsterker symptomutviklingen Pasient Familie Haugesund sept.2009

12. Kilder til stress • Store begivenheter- negative og positive • Daglige uenigheter/krangler • Negative følelsesmessige erfaringer • Relasjonsbrudd • Kjedsomhet Haugesund sept.2009

13. Symptomer i prodromal og pre-behandlings fasen • Angst 77% • Depressiv stemning 63% • Sinne eller irritasjon 53% • Sosial tilbaketrekning 83% • Funksjonssenkning på skole 70% Corcoran et al. 2007 Haugesund sept.2009

14. Fagfeltets anbefalinger • PORT; 2003, • Psykoedukative flerfamiliegrupper • O`Brien, 2006, Fjell 2006 • Psykoedukative enfamilie tilbud • Addington 2005 • Bruk av familiens egne historier • Birchwood 2001 Haugesund sept.2009

15. Hva er virksomt; psykoedukativ familiearbeid. • Undervisning; • Forståelse • Strukturert problemløsning • Kommunikasjonstrening • Nettverksarbeid • Lehman , 2003 Haugesund sept.2009

16. Samtaler uten pasient; Gjennomgang av egen situasjon Samtaler om tanker og holdninger omkring: utløsende situasjon, tanker, følelser handling; mestring av situasjonen Hjelp til å knytte alternativ forståelse og tenkning inn i hverdagen Gradvis bruk av en ny forståelse Støtte til bruk av denne i problemløsning av dagligdagse utfordringer sammen med sitt familiemedlem Hvordan møte familienes behov: Haugesund sept.2009

17. Konfliktfyllt samhandling • Uenighet • Kritiske kommentarer • Irritasjon/konflikt • Gråt • Tilbaketrekning • Grenseoverskridelser Haugesund sept.2009

18. Behandlingsmålsettinger i en prodromalfase • Redusere omfanget av opplevd stress i en sårbar persons liv • Gi hjelp til å hente seg inn • Utvikle et register av mestringsstrategier • Er det noe du har lyst til å gjøre som du ikke får til? • Vurdere bruk av medisin for å reduserer biologisk risiko Haugesund sept.2009

19. Haugesund sept.2009

20. Vanlige problemstillinger • Hvordan finne en venn • Hvordan starter man et vennskap? • Hvordan kan jeg fortsette på skolen til tross for at jeg ikke er motivert? • Hvordan kan jeg unngå å føle meg overveldet og overstimulert på skolen? Haugesund sept.2009

21. Psykoedukativt familietilbud • Familiemedlemmer inkluderes i et behandlingsforløp med et ressursorientert fokus • Behandlere deler forskningsbasert kunnskap om sykdommen med familiemedlemmer og pasienter • Behandlere inngår langtidsavtaler med familiene som møtes samlet. Haugesund sept.2009

22. Enfamilietilbud: Større grad av individuell oppfølging Større grad av oppmerksomhet til hvert enkelt familiemedlem Flerfamilietilbud Unge mennesker erfarer at selv om de føler seg isolert at de ikke er alene i sitt strev De erfarer at andre talentfulle unge kjemper med sammenlignbare problemer og hjelper dem til å finne tilbake til egen styrke Foreldre og ungdom deler utfordringer, utveksler ideer og formidler resurser Gruppe eller enfamilietilbud? Haugesund sept.2009

23. Foreldre og ungdommer observerer hverandre i en sosial kontekst Ungdommene fungerer på et høyere nivå med foreldre tilstede Gruppemedlemmene utvikler en ansvarlighet overfor hverandre Familiemedlemmer blir ikke satt på side linjen I forhold til å løse problemer og videreutvikle seg Løsningsforslagene som utvikler seg i et gruppeformat ville aldri ha kommet frem i et individuelt eller tradisjonelt tilbud. Gruppeatmosfæren er lett og det er mye godt humør Dette bringer fram en felles erfaring for terapeuter og familier; en tiltrengt lettelse Fordeler ved PFFG Haugesund sept.2009

24. Konstruktivsamhandling • Positive erfaringer • Felles opplevelser • Meningsfulle erfaringer • Også vanskelige situasjoner • Struktur • Positive bemerkninger ; ros • Positive følelser; atmosfære Haugesund sept.2009

25. PE FFG i prodrome-fasen • Høy fremmøteprosent • Deltagerne evaluerer denne formen for behandling som nyttig og“behagelig” • Symptomreduserende • Funksjons-økende • O`Brien 2005 Haugesund sept.2009