Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa

1. Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa • Etterutdanningskurs for rådgjevarar • i Bergen 25. sept. 2007 • Innlegg ved Ingmar Ljones

2. Bakgrunn for prosjektet: Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld 20. november 2006: ”Eg ønskjer at det vert utvikla og prøvd ut ein alternativ modell til den tradisjonelle fag- og yrkesopplæringa”

3. Prosjektleiing • Oppdragsgjevar: Fylkesopplæringsdirektøren • Prosjektansvarleg: Inger Ø. Tønder • Prosjektleiar: Anne Sara Svendsen • Styringsgruppe: Inger Ø. Tønder, Ole G. Fredheim, Sigrid Andersen, Anne Hjermann, Marianne Haaland, NAV, Rektor ved Fitjar vg. skole

4. Framhald • Arbeidsgruppa: • Anne Sara Svendsen (oppl.avd.) • Ingmar Ljones (oppl.avd.) • Grete Steigberg (OT/PPT) • Iris Krokmyrdal (OT/PPT) • Nils Skavhellen (Inntakskontoret) • Dei tre vg. skolane i prosjektet

5. Referansegruppa • Opplæringsdir. hjå fylkesmannen • KS • Elevar/lærlingar/lærekandidatar • Bedrifter • Andre

6. Grunnlag for prosjektet • Satsing mot fråfall • Kunnskapsløftet: Utnytta fleksibili- teten i ”retten til å gjera unntak” i den yrkesretta opplæringsordninga • Tilpassa opplæring (tempodiff., nivådiff., organisatorisk differensisering)

7. Kjeldetilvising • St.meld nr. 16 (2006-2007) ”.. og ingen stod igjen” • ”GIVO-rapporten” frå 30.august 2006 • Kunnskapsløftet • Lovendring frå 01. november 2007

8. Mål for prosjektet • Å utvikla ein modell med ulike opplæringsløp – gjerne ”modulbasert” som har fag-/sveineprøve som mål for opplæringa. Modellen skal vera eit supplement til den tradisjonelle 2 + 2 modellen og full opplæring i bedrift

9. Mål for prosjektet (framhald) • Å inkludera ungdom som kan ha eit anna utgangspunkt enn dei fleste andre, men som likevel kan koma langt med eit tilpassa tilbod

10. Mål for prosjektet (framhald) • At deler av opplæringa kan flyttast frå klasserom med lærebøker og teori til arbeidsplass der dei unge kan sjå og oppleva korleis ting fungerer, og ”teoriundervisninga” skjer visuelt og munnleg knytt til praktiske oppgåver.

11. Mål for prosjektet (framhald) • At skole og bedrift kan veksla mellom å ha leiinga/ansvaret for opplæringa alt etter kva som er føremålstenleg i det enkelte tilfelle. • NB! Skole og bedrift kan ikkje ha (same) ansvaret samstundes.

12. Målgruppe • Ungdom som vil ha større utbyte av eit meir fleksibelt og tilpassa opplæringsløp enn det vanlege, med sikte på å oppnå fag-/sveinebrev (eventuelt praksisbrev eller kompetansebevis)

13. Målgruppe (Framhald) • Dei som sluttar i vg. oppl. Dette er gjerne unge som har hatt stort fråvær tidlegare. (jfr. GIVO-rapp. s. II) • Ungdom som ikkje har søkt vg. oppl. • Dei som søkjer vg.oppl., men likevel ikkje tek imot tilbodet

14. Skolen sitt ansvar • Ha hovudansvaret for opplæringa av eleven det første og andre året • Tilsetja arbeidslivskoordinator (Kontaktlærar og koordinator bør vera ein og same person.) Koordinator syter for at eleven får plass i lærebedrift, og er bindeledd mellom skole og bedrift.

15. Skolen sitt ansvar (framhald) Koordinator gir bedrifta støtte og rettleiing i å ivareta eleven og eleven si utvikling også etter at bedrifta har fått hovudansvaret for lærlingen. Koordinator skal ha jamleg kontakt med bedrifta. Koordinator skal finna alternativ dersom eleven har valt feil og/eller bedrifta opplever at opplærings- situasjonen i bedrifta er for krevjande.

16. Skolen sitt ansvar (framhald) • Koordinator besøkjer elev/bedrift jamleg, t.d. annankvar veke. • Elevane må følgjast opp i si ordinære arbeidstid. Dette vil variere frå bransje til bransje, slik at koordinator må vera budd på å ta oppfølginga utanfor si vanlege arbeidstid. • Dokumentasjon av opplæringa alle fire åra

17. Lærebedrifta sitt ansvar • Fagleg leiar er ansvarleg for opplæringa i bedrifta alle fire åra, og han er naturleg kontaktperson mot koordinator. • Ein instruktør kan peikast ut som kontaktperson. • Bedrifta v/dagleg leiar har hovudansvaret for opplæring av lærlingen tredje og fjerde året

18. NAV sitt ansvar • Er med i styringsgruppa og kan gå inn med økonomisk støtte til eleven og eventuelt bedrifta etter gjeldande reglar. • NAV kan også ha aktuelle søkjarar til prosjektet

19. Skulane som deltek i forprosjektet • Sandsli vidaregåande skule restaurant- og matfag • Åsane vidaregåande skule teknikk- og industriell produksjon • Fitjar vidaregåande skule helse- og sosialfag

20. Inntak til klassane i forprosjektet • Informasjonsbrevetter 2. inntak (kopi utlevert her) • Skulen informerer ved skulestart • Informasjonsskriv frå OT/PPT og NAV • NAV informerer aktuelle 16 og 17 åringar om tilbodet og tek kontakt med skule/inntakskontoret

23. Avtalar • ·Skule - HFK • ·Skule – elev/føresette • ·Skule – bedrift • ·Elev/skule - NAV • ·Lærekontrakt

24. Første 6 veker • Skulen vert kjend med inntekne og potensielle elevar til klassen. Ikkje for mykje ”tung” teori i denne perioden, men trivselsskapande tiltak, orientering om arbeidslivet og motivering for opplæring • Målsetjing etter 6 veker: Elevane skal vera klare for å kunna ha praksis i arbeidslivet.

25. Første 6 veker (framhald) • Innhaldet i opplæringa desse vekene må leggjast opp slik at perioden går inn som ein del av opplæringstida på fire år. • Bli kjend med eleven og få inntrykk av evner og føresetnader for opplæring

26. Dokumentasjon på opplæringa • Elevane skal ha terminkarakterar for dei teoretiske faga, eventuelt modular, undervegs i opplæringsløpet. Når teorien er fullført, skal eleven ha kompetansebevis for fullført Vg1 og Vg2. • Opplæringsbok/-logg e.l må brukast frå første dag

27. Dokumentasjon på opplæringa(framhald) • Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakterar skal skolen/lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføra ein samtale med eleven eller lærlingen. Samtalane skal dokumenterast.

28. Dokumentasjon på opplæringa(framhald) • Dokumentasjon dersom eleven/lærlingen sluttar undervegs. I slike tilfelle vil dagens kompetansebevis kunne brukast. Det må synleggjerast kva fag og modular eleven/lærlingen har fått opplæring i.

29. Oppsummering: • Tilbakemeldingar per 18.09.07: