Allment om direktekrav

1. Allment om direktekrav • A • B • C • Dersom kontrakten mellom B og C misligholdes oppstår et spørsmål om B`s medkontrahent, A kan gjøre krav gjeldende direkte mot C ,selv om C strengt tatt ikke står i et kontraktsforhold med A.

2. Tre grunnlag for direktekrav • Kontrakt • Delikt/rettsbrudd • Ugrunnet berikelse • Bare et kontraktsansvar gir rett til å kreve misligholdsbeføyelser som retting, prisavslag, omlevering, heving med mer • Ellers bare erstatning/tilbakeføring av berikelse

3. Kontraktsbaserte direktekrav • 3 måter: • Subrogasjon • Springende regress • Tredjemannsløfte

4. Subrogasjon • En slags cesjon av misligholdskravet: • B`s krav går automatisk over på A ved cessio legis (i kraft av loven). • Rettsvirkningene av overdragelse av misligholdskravet inntrer, uten at selve kravet er transportert • Ex Kjøpslova § 84 (1) og avhendingslova §4-16

5. Springende regress • A gjør sitt eget misligholdskrav gjeldende mot C innenfor rammen av de misligholdskrav B hadde hatt mot C dersom A først hadde holdt seg til B. • Den tankemessige konstruksjonen er at A først går til søksmål mot B og får sitt krav oppfylt. B kan så kreve regress overfor C. A”springer over” B, og foregriper det regresskrav B ville hatt mot c. • Ex Bustadsoppføringslova § 37, håndverkertjenestelovea § 27, forbrukerkjøpsloven §35

6. Tredjemannsløfte • For eksempel; C overfor B forplikter seg til å utføre deler av den transport B har forpliktet seg til overfor A • Gir C`s løfte utvidet virkning

7. Kursdag 4 Oppgaven Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm Hovedentreprenør: AS Husbygg (konkurs) Underentreprenør: Tak-Tekk

8. Hvilket regelsett? • Partenes avtale? • Bakgrunnsretten • Oppføring av lagerbygg – entreprise • Ikke kjøpslov (se §2 (1)) • Ikke håndverkertjenester (htjl §1 (1) • Ikke avhl § 4-16 • NS 8405 pkt 37 ? • Ingen direkte – prinsipper/analogier

9. 1. Kan Holm rette krav som følge av mangel direkte mot Tak-Tekk? • Ikke direkte kontraktsforhold • Andre grunnlag? • Aksept • Deklaratoriske regler om direkte krav -bakgrunnsretten?

10. a) Aksept • Har Tak-Tekk godtatt at Holm har trådt inn i Husbyggs krav ved å foreta reparasjoner uten protester i mange år? • Tapt retten til å protester mot dette ved passivitet? • Ved konkludent adferd: Har Tak-Tekk handlet på en slik måte som er egnet til å gi Holm grunn til å tro at han kan rette sine krav mot Tak-Tekk? • Konklusjon: Kan neppe legge så mye i TakTekks adferd. En praktisk løsning som Tak Tekk i alle fall var forpliktet til overfor Husbygg. Ikke bundet ved konkludent adferd.

11. b) Deklaratoriske regler om direktekrav • Foreligger det en ulovfestet regel om direktekrav? • Praksis: Rt 1998 s 656 uttaler at det er uklart om det eksisterer en slik regel. Praksis gir ikke grunnlag for en generell ulovfestet regel. Ikke standpunkt til entrepriseretten spesielt. • Bestemmelser om direktekrav finnes i flere kontraktslover – og standardavtaler (bakgrunnsretten) • Juridisk teori: Hagstrøm s 800flg mener det ikke foreligger en alminnelig regel, men den kan etableres med grunnlag i andre regler (springende regress, legal subrogasjon) etter en avveining av behovet og betenkelighetene.

12. b) Deklaratoriske regler om direktekrav • Juridisk teori (NS8406 – kommentar) • ”Siden adgangen til direktekrav er så vidt akseptert i lovgivningen, kan det hevdes at adgangen til direktekrav også følger av ulovfestet rett og at NS 8405 pkt 37 er en kontraktsfesting av denne innenfor entrepriserettens område. Det er derfor å anse som alminnelig entrepriserett, slik at også der partene har valgt NS 8406 vil reglene slik de er nedfelt i NS 8405 pkt 37 få anvendelse” (s. 407)

13. Særlig om NS 8405 • Standardkontrakten er ikke benyttet direkte • Kan ikke alltid sies å gi uttrykk for deklaratorisk rett (kutyme) • Men sterkt argument for direktekrav • Avveining av behov og betenkeligheter • Konklusjon: må kunne benytte direktekrav her

14. Innholdet i en regel om direktekrav • Hvilke vilkår må være oppfylt for at Holm skal kunne gå direkte på Tak Tekk? • Både NS 8405 og flere andre bestemmelser bygger på springende regress. Det må da foretas to mangelsvurderinger: • Holm må ha et krav overfor Husbygg. • Husbygg må ha et krav overfor TakTekk. • Kravet må ikke kunne gjøres gjeldende mot entreprenøren. (Oppfyllt. Husbygg er konkurs)

15. Konklusjon vedr direktekrav • Holm kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot Tak-Tekk, forutsatt at det foreligger en mangel, (Holm-Husbygg)og at denne mangelen gav Husbygg rett til å rette tilsvarende krav mot Tak-Tekk.(Husbygg-Taktekk)

16. 1. mangelsvurdering • Foreligger det en mangel i forholdet Holm/Husbygg • Er det en mangel at TakTekk brukte feil materialer (og metode)?

17. 2.mangelsvurdering • Foreligger det en mangel i forholdet Husbygg/TakTekk? • 2 Er det en mangel at TakTekk har misligholdt eventuell oppplysningsplikt

18. 1 Foreligger det en mangel ved at det ble brukt feil metode? -Tak Tekk utførte arbeidet etter Husbyggs spesifikasjoner vedr materiale – og da vel også metode? • Husbygg hadde igjen fått instrukser fra Holms arkitekt • Husbygg valgt å legge arkitektens spesifikasjoner til grunn og må ta risikoen for eventuelle feil i spesifikasjonen til TakTekk: Husbygg har prosjekteringsrisiko • Konklusjon: Ikke mangel i forholdet Holm/Husbygg

19. 2. Har TakTekk misligholdt sin opplysningsplikt? • Grunnlag: generell lojalitetsplikt i kontrakt • Burde Tak Tekk som hadde den største fagkunnskapen ang taktekking ha opplyst Husbygg om at de materialer som skulle brukes var uegnet? • Må være opplysninger om forholdet som har betydning for kontrakten, og som den annen part fra en redelighetsvurdering må ventes å gi fra seg • Her materialenes/metodens egnethet

20. Opplysningsplikt forts • Profesjonelle parter • Begge med ekspertise på området • TakTekk likevel eksperten • Gjaldt en vesentlig egenskap ved bygget (ikke skjønnhetsfeil) • Problem: Vanskelig å få nødvendig kunnskap om forholdet (noen artikler i fagpressen)

21. Burde TakTekk kjent til forholdet? • Den relevante informasjonen for usikker til at det kan sies at det var uaktsomt av Tak-Tekk å ikke holde seg oppdatert/gi opplysningen videre. • TakTekk har mao ikke risikoen for at metoden ikke holdt mål. Husbygg må selv ta risikoen for dette • Konklusjon: ingen mangel basert på misligholdt opplysningsplikt (Husbygg/TakTekk)

22. Kan Holm kreve at Tak-Tekk foretar en ny tekking av taket? • Subsidiært: Forutsatt at det foreligger mangel i begge relasjoner. • Generell regel om at kjøper kan kreve at selger foretar retting • Se NS8405 pkt 36 – generelle prinsipper • ”rett og plikt til å utbedre” • Klart utgangspunkt

23. Faller plikten bort som følge av misforholdsbegrensningen? Her er misforholdet stort. Utbedringen vil koste dobbelt så mye som den økonomiske interessen kontrakten om taktekking i utgangspunktet representerte for Tak-Tekk. • Avveining: feilen gjaldt en vesentlig funksjon ved bygget (ikke skjønnhetsfeil) • Konklusjon: Åpen/Må rette.

24. 5. Må TakTekk betale for at en annen foretar rettingen? • Forutsetter at det foreligger utbedringsplikt • NS 8405 pkt 36.3 regulerer tilfellet • Byggherren kan kreve at entreprenøren betaler kostnadene om ”utbedringen skjer på en rimelig og forsvarlig måte” Konklusjon: må betale

25. 6 Holms subsidiære krav om erstatning • Spørsmålet gjelder om TakTekk er erstatningsansvarlig etter reglene om erstatning utenfor kontrakt • TakTekk har ikke vært uaktsom mht opplysningsplikten/fortielsen jfr ovenfor • Ikke ansvarsgrunnlag • Ikke erstatning