Framtidsperspektiver for barndommen i Norge

1. Framtidsperspektiver for barndommen i Norge Samfunnet i fremtiden v/ Ronald Nolet

2. Kommersialisert barndom • Spørsmålet en kan stille er: hvilke effekter har velstandsutviklingen på barna? • Økt forbruk i samfunnet har også ført til økning av barnas forbruk • Økt forbruk er i og for seg ingen direkte bekymring • Bekymringen er knyttet til barnas samfunnsmessige og kulturelle posisjon • Hvordan vil forbruket forme barna?

3. Det handler ikke kun om individuell utvikling, men i aller høyeste grad også om vårt framtidige samfunn • Barn har fått utviklet egne livsstiler • Dette reiser en rekke nye spørsmål: helsen, sosialisering, kommunikasjon mv. • Barn veier mer enn tidligere • Barn beveger seg mindre enn tidligere

4. Reklame • Reklame rettet mot barn er i historisk sammenheng noe nytt • Den er utspekulert • Særlig TV reklame, knyttet til serier (Juleseriene bestemmer i stor grad hva barna ønsker seg til Jul) • Pokemon, Digimon, samarbeidet mellom Disney Channel og MacDonalds osv. • PC, sportsutstyr, deltakelse i dans, sport, ridning • Game-cube, gameboy, playstation, X-boks, mobiltelefoner, Mp3 m.m.

5. Aggressiv reklame rettet mot barn, gjør noe med barna…. • Noen leker er flyktige, andre varige • Jojo er periodisk • Lego, Barbie, for eksempel er varige • Lekene kan inneha holdningsskapende funksjoner, men ikke alltid er budskapet bra • Voldsleker, overklasse imitasjoner osv.

6. Flere og flere fritidsaktiviteter krever inngangsbilletter • Dette har fått oppdragelsesmessige konsekvenser| • Forbruket kan forstås som tingliggjøring • Ekte følelser og relasjoner erstattes med ting • Antallet/mengde ting betyr noe • Kunst, klassisk musikk omsettes som potetgull og popmusikk • Ulike markeder, men ingenting utenfor markedet

7. Konsekvenser av kommersialiseringen • Det ligger kulturelle verdier til grunn for hvordan kommersialiseringen blir betraktet • Moteklær betraktes som kommersielt • Sportsutstyr betraktes som noe mer fornuftig • Men…vandreturen i Himalaya er like kommersielt som Sydenturen • Kulturelle kvaliteter ved et produkt influerer ikke på om de er kommersielle eller ikke • Biblioteket er et ikke-kommersielt boktilbud • Mens kjøp av Hamsun eller Donald er kommersielt

8. Kommersialisering innebærer at de frie goder blir færre • Bruksverdiene omgjøres til bytteverdier • Det settes en prislapp på det som oppfattes (også av barn) verdifullt • Dette får konsekvenser for fordelingen • I et kommersialisert samfunn må man ha penger for å delta • Barn har historisk sett levd på almenningen: • Skiløypene, løkkene, trærne og strendene • De moderne lekeplassene koster penger

9. Dette kan føre til at unger blir fratatt fra å delta i leken • Men også fra læring og utvikling som barnefellesskapet innehar • Derfor er privatisering ikke bare positivt • Og må vurderes fra område til område og gang til gang • Barnas forbruk er ofte vendt mot øyeblikket • Korte impulser (må ha det, bare må ha det…) • Hurtige frekvenser og flimmer, setter preg på tenkningen og gjør læring problematisk

10. En digitale barndommen • Kommunikasjons utviklingen etter 1945 fram til i dag har gått svært fort • Norge ble samlet mer enn før under NRK • Med sin trådløse sendinger kunne alle avkroker nåes • Radioen får familien til å samles under kringkastningens vinger • Radioen skapte fellesskap (felles begivenheter, felles referanser) • Radioen ble nasjonsbygger nummer 1

11. Fra barnetimen til barne TV • For barn representerte det nasjonale fellesskapet noe nytt • Vi fikk en felles barnekultur • Det ble et ritual å sitte ved radioen hver lørdag • Hørespill og andre budskapsbringende programmer skapte en felles barneverden • Tegneserier fikk en annen mottakelse i de norske hjem • Den ble betraktet endog som skadelig (kanskje fordi disse seriene ikke var norske?)

12. Mediene kan ikke forstås for seg • De må settes inn i den sosiale og historiske konteksten de ble utviklet i • Stereoanlegget var ikke bare en lydforbedring men også grunnlaget for en ny musikkgenerasjon • Generasjonskløfter oppstod • Kassettspillere og radioen, og etter hvert CD og DVD og mobiltelefonen er blitt mobile lyd og visjonsanlegg • Vi ser tydelig sammenhengen mellom teknologiske nyvinninger og sosial og kulturell utvikling

13. Barns bruk av massemediene • Barns bruk av massemediene har stått sentralt i debatten om barns forbruksmønster • Barn bruker mye tid foran skjermer – i USA 5 – 6 timer hver dag • De minste barn mindre enn de eldste barn • Likevel påvirkes også de minste barna av mediene • Men hvor mye vet vi fortsatt lite om • Særlig fjernsynet kan påvirke barna, på flere måter • De stjeler tid fra leken • Dette påvirker det sosiale miljøet blant barna • Sosial kompetansen blir redusert

14. Språkutviklingen og kunnskaper kan der i mot bli stimulert • Barn kan bli skremt av bildene på TV • Voldsscener kan true barns forståelse av verden og skape utrygghet • Barn har vanskeligheter å skille mellom fiksjon og virkelighet • Dette må vi være oppmerksom på, ettersom barn er ekstra sårbare • Smugtitting av de voksnes filmer har vist seg å føre til at barn kan komme i reelle sjokktilstand

15. Massemedienes påvirkningskraft ligger i den generelle kulturelle påvirkningen • Dette kalles gjerne for medieverdenens skjulte pensum