Lilleborgbanen – Torshov - Planskisse med beskrivelse – Frode Svane

1. Lilleborgbanen – Torshov - Planskisse med beskrivelse – Frode Svane • Lagringsboder under uværstaket. Boder for: a) minigolfen, b) skolen, c) bydelens parkforvaltning. Muligens barn og unges utsmykninger på veggen mot banen. • Buldrevegg(er). Klatrefester kan tenkes påsatt natursteinveggen i nordøstre hjørnet. Men det etableres mindre buldre installasjoner andre steder: a) på solid levegg for bordtennisbordene, b) ved siden av denne veggen, i kombinasjon med en buldrestein og c) på en ”buldrestein” mellom høybedene nord for sandkassa. (Se bilder). • Bordtennisbord. 3 betongbord i nordøstre hjørnet, med best kveldslys. Trenger solid leskjerm mot syd. Turneringsmiljø. • Styrketrening og trimapparater. Fastmonterte, plasserti en oval gruppering (cluster funksjon), tilpasset arealet mellom basketstolpen (ballfangernettet) og gjerdet (ca. 8,0 m bredde). 5. Turnapparater: Svingstenger. Skranker. Kolbøttestativer. Balanseapparater. Plasseres nær styrketrening gruppe, eller som lineær funksjon, bak målbur, om disse kan trekkes ca. 2,0 m ut fra gjerdet. Avhenger av type utvalg, og antall elementer.

2. Lilleborgbanen – Torshov - Planskisse med beskrivelse – Frode Svane • Lagringsboder under uværstaket. Det er behov for boder som betjener: a) minigolf anlegget, b) skolens uteaktiviteter, c) bydelens parkforvaltning. Muligens barn og unges utsmykninger på bodveggene mot banen. • Buldreveggen på støttemuren er erstattet av en stor ”klatrestein” mellom høybedene nord for sandkassa (se bilde). • Bordtennisbord. 3 betongbord i nordøstre hjørnet, med best kveldslys. Trenger solid leskjerm mot syd. Turneringsmiljø. • Viktig med sykkel oppstillingsplasser ved sør-østre inngang. Her bør også plasseres drikkefontene. Nye støttemurer langs stien mellom sandvolleybanene gir bedre bruksflater her og muligheter for plassering av sittebenker. 5. To nye ”NettOpp” baner på 5,5 x 12,0 m gir muligheter for yngre barn til å spille volleyball og for eksempel badminton. Dette kan også være en ”oppvarmingssone” for de andre volleyballspillerne. Minimål bøt plaseres med ballbaner på tvers av den store ballplassen. Høybedet tjener som buffersone og vindskjerm og gir mer grønt til hele banen.

3. Den nye klatresteinen og muligheter for barn og unges utsmykninger på gjerdet FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE Foto: Frode Svane Foto: Frode Svane

4. LILLEBORGBANEN – NYE TRIMAPPARATER I NORD-ØSTRE HJØRNETGRAFFITTI PÅ FINE GRANITT STØTTEMURER I BAKGRUNNEN (HELT FEIL). FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE

5. LILLEBORGBANEN - NYE STØTTEMULIGHETER LANGS STIEN MELLOM VOLLEYBALLBANENE GIR PLASS TIL BENKER FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE

6. MULIG BEVEGELIG BALANSEBOM – LILLEBORGBANEN FOTO: F.SVANE

7. MULIG STYLTESTOLPER – LILLEBORGBANEN FOTO: F.SVANE

14. HVA KAN ET LITE UTETRIM ANLEGG VÆRE ? Hovedstikkord: • Muligheter for fysisk aktivitet, styrke- og smidighetstrening • Positivt samspill flere aldersgrupper og styrking av sosiale nettverk • Enkelt å skifte mellom å være tilskuer og deltaker • Uhøytidelig atmosfære • Aktiviteter kan oppstå og organiseres spontant • Skjermet og overdekket • Grønne rammer • Utsmykning • Kontakt med andre kulturaktiviteter • Lett tilgjengelig plass for funksjonshemmede • Visuell kontakt til andre samlingsfunksjoner (for eksempel petanquebaner, faste grillplasser, bordtennisbord, benker og bord) Frode Svane: ”Barnas Landskap”

15. HVA KAN ET LITE UTETRIM ANLEGG VÆRE ?

16. FOTO: F. SVANE BARNAS LANDSKAP

17. BALANSERE I TAUGANGER FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE FOTO: F.SVANE

18. EKSTRA FYSISKE UTFORDRINGER OG OPPLEVELSER LANGS BANEN STYLTESTOLPER OG BARFOTSTIER – FOTOS FRODE SVANE FOTO: F.SVANE – BARNAS LANDSKAP

19. TURNSTATIVET – SNURRE RUNDT – KLATRE- OG BEVEGELSESLEK – SKOLENS UTEMILJØ – BARNAS LANDSKAP Dette enkle, lille turn- stativet i skolegården er i bruk hele tida. Jentene er ofte ivrigere og dyktigere enn gutta på dette apparatet. Foto: Frode Svane www.barnas-landskap.no

20. TURNSTATIV TEGNING – KLATRE- OG BEVEGELSESLEK – SKOLENS UTEMILJØ – BARNAS LANDSKAP ”Jeg ønsker meg husker og en turnstang. Men ikke bare en. Vi matte ha mange.” Det kan ofte være rift om apparatet, og det oppstår kø for å få bruke det. For få turnstativer fører ofte til unødvendige konflikter. Foto: Frode Svane www.barnas-landskap.no

21. TURNSTATIV I JAPAN LANGS HELE IDRETTSBANEN I japanske skolegårder er det vanlig med et stort utvalg av turnstativer. Her i denne skolegården kan alle elevene i klassen være aktive samtidig, og trene eller få instruksjon samtidig i gymtimen. Noen steder har de også turnstativ eller ”kolbøtte- stativ” inne i selve klasse- rommet. Dette forbedrer lærings- kapasiteten. Foto: Frode Svane www.barnas-landskap.no

22. TURNSTATIV I JAPAN LANGS HELE IDRETTSBANEN De elevene som trenger ekstra trening, får også tilbud om å bruke en slags ”oppløftsrampe”, som gjør at de lettere kommer seg rundt, og raskt får trening og trygghet på selve roterings- bevegelsen. Foto: Frode Svane www.barnas-landskap.org

23. TURNLANDSKAP – ASBJØRN FLEMMEN – KLATRE- OG BEVEGELSESLEK Turnlandskapet til Asbjørn Flemmen med høye og lave svingstenger,”dame- skranker” og ”herre- skranker”, er organisert som en ”tett gruppering”, der alle ser alle. Dette gir ekstra inspirasjon og stimulerer til mye ”synkron turn”, en oppløftet kommunikasjon og stimul- erende veiledning. Rørene gir passende svikt og er plastbelagt. Bark- underlag. Elementene er satt i prod- uksjon i Norge. Bildet er fra Skudeneshavn skole på Karmøy Foto: Asbjørn Flemmen

24. TURNLANDSKAP – ASBJØRN FLEMMEN – KLATRE- OG BEVEGELSESLEK Turnlandskapet til Asbjørn Flemmen med høye og lave svingstenger,”dame- skranker” og ”herre- skranker”, er organisert som en ”tett gruppering” (cluster), der alle ser og hører alle. Dette gir gjensidig inspirasjon og stimulerer til ”synkron turn”. Rørende gir passende svikt og er plastbelagt. Bark- underlag. Elementene er satt i prod- uksjon i Norge. Bildet er fra Skudeneshavn skole på Karmøy Foto: Asbjørn Flemmen