1 / 32

Hva skjer i kommunalretten

Hva skjer i kommunalretten. Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019. Sigrid Stokstad sigsto@oslomet.no , tlf. 97533548. By- og regionforskningsinstituttet Nibr. Foto: Rådhusets forvaltningstjeneste. Ny kommunelov. LOV-2018-06-22-83 Ikrafttredelse:

eestevez
Download Presentation

Hva skjer i kommunalretten

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva skjer i kommunalretten Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad sigsto@oslomet.no, tlf. 97533548 By- og regionforskningsinstituttet Nibr Foto: Rådhusets forvaltningstjeneste

  2. Ny kommunelov • LOV-2018-06-22-83 • Ikrafttredelse: Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1 jan 2020, med unntak for kap. 25iflg. res. 20 des 2018 nr. 2062

  3. Hovedgrep i ny kommunelov • Lovfeste det kommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret • Tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene • Språklige endringer for å gjøre loven enklere og mer tilgjengelig • Store deler av innholdet i kommuneloven av 1992 er videreført i ny språkdrakt

  4. Ny eller gammel lov på eksamen: • Pensum er basert på kommuneloven av 1992. • Ny lov med forarbeider er nevnt som tilleggslitteratur • Ny lov er tilgjengelig på eksamen • Eksamenskandidatene kan velge om de vil basere seg på gammel eller ny lov i besvarelsene • Forskjeller kan nevnes der det er relevant

  5. Grunnlovfesting § 49. Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.¨Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. Nytt andre ledd ved grunnlovsvedtak av 31. mars 2016.

  6. Hva innebærer grl. § 49 andre ledd? • Grunnlovfesting av «lokaldemokratiet», men også viktige elementer i det kommunale selvstyret • Innbyggernes rett • Kommunenes eksistens • Kommunenes rettslige handleevne • Lovgivers handlingsrom • Plikt til å bruke lovgivningsmyndigheten - legalitetsprinsippet • Hva er lokale anliggender? • Kommunal inndeling? • Oppgavefordeling? • Statlig overprøving?

  7. Utvidet søksmålsadgang i tvister med staten • Ny regulering fra 1.1.2018: • Tvisteloven § 1-4 a: Søksmålsadgang om gyldigheten av statlig organs avgjørelse på nærmere angitte områder, bla. lovlighetskontroll og statlig tilsyn • Særlovgivning: Plikt til å opprettholde ugyldig vedtak, se for eksempel opplæringslova § 15-7. • Erstatning for utgifter, se tvisteloven § 1-4 a sjette ledd. • Plan- og bygningsloven § 5-7 – søksmålsadgang i innsigelsessaker

  8. Kommunalt selvstyre Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad sigsto@oslomet.no, tlf. 97533548 By- og regionforskningsinstituttet nibr

  9. Regelverk om kommunalt selvstyre • Kommuneloven av 2018 kap. 2 • Forvaltningsloven § 34 andre ledd • Grunnloven § 49 andre ledd • Europarådscharteret om lokalt selvstyre ETS 122

  10. Kommuneloven av 2018 § 2-1.Kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre Norge er inndelt i kommuner og fylkeskommuner med en egen folkevalgt ledelse. Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt​ og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.​

  11. Kommuneloven av 2018 § 2-2 Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Offentlige oppgaver børfortrinnsvis legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter​ som gir økonomisk handlingsrom.​

  12. Europarådscharteret om lokalt selvstyre • Plikt til grunnlovfesting • Begrepet lokalt selvstyre • Omfanget av det lokale selvstyret • Lovkrav • Initiativfrihet • Nærhetsprinsippet • Rett til medvirkning • Rett til å bli hørt ved endring av kommunegrenser • Statlig kontroll må ha hjemmel i lov • Krav om finansielle ressurser • Rett til rettslig prøving i uavhengig organ

  13. Kommunene og staten

  14. Hvor fritt står Stortinget overfor kommunene? • Grunnloven • Europarådscharteret om lokalt selvstyre • Andre rammer i internasjonal rett

  15. Hvor fritt står statsforvaltningen overfor kommunene? • Kommunene – på bunnen av forvaltningshierarkiet? • Kommunene er egne rettssubjekter • Statlig kontroll må ha særskilt hjemmel i lov • Kommuneloven • Særlovgivningen • I hvilken grad har kommunene handlefrihet på de ulike sektorene? • Det beror i stor grad på særlovgivningen

  16. Kommunal styring og organisering Veiledning i kommunalrett UiO 18. mars 2019 Sigrid Stokstad sigsto@oslomet.no, tlf. 97533548 By- og regionforskningsinstituttet nibr

  17. Organisering av kommunal virksomhet – hovedmodellen i kommuneloven • Folkevalgte organer • Kommunestyret • Direkte valgt • Kommunens øverste organ, jf. koml. 1992 § 6 koml. 2018 § 5-3 • Kan eller skal opprette andre folkevalgte organer • Kan delegere myndighet til andre folkevalgte organer og til administrasjonen • Øvrige lovpålagte folkevalgte organer • Indirekte valgt • Formannskap, evt. kommuneråd, kontrollutvalg, mv. • Kommunens egen driftsorganisasjon • Rådmann/administrasjonssjef (kommunedirektør) som øverste leder (Formannskapsmodellen) • Kommunerådet som øverste leder (Parlamentarisk modell)

  18. Kommunal organiseringsfrihet – egen virksomhet • Frihet til å opprette folkevalgte organer • Merk ulik regulering i ny og gammel kommunelov • Organiseringsfrihet innenfor formannskapsmodellen • Lovregulert: Eks. administrasjonssjef • Frihet: Hierarkisk/flat struktur • Organiseringsfrihet innenfor parlamentarisk modell • Eks: Ledelsesansvar for enkeltmedlemmer av kommunerådet • Delegasjon

  19. Organiseringsformer utenfor egen driftsorganisasjon • Hvilke organiseringsformer kan kommunene velge mellom? • Hvilke begrensninger gjelder for kommunenes frihet til å velge mellom de ulike organiseringsformene? • Hvilke muligheter og utfordringer gir de ulike alternative organiseringsformene? • Kjennetegn ved noen utvalgte organiseringsformer (Konkurranseutsetting, kommunale foretak, vertskommunesamarbeid, interkommunale selskaper)

  20. Styringsmidler • Instruksjon • Typisk: • Egen driftsorganisasjon • KF • Heleid aksjeselskap • Kontraktsstyring • Typisk • Konkurranseutsetting • Eierstyring • Typisk • Aksjeselskap • IKS

  21. Eget rettssubjekt eller en del av kommunen? • Eget rettssubjekt: • Partsevne • Selvstendige rettigheter og plikter • Kan binde seg selv rettslig • Kommuneloven gjelder som hovedregel ikke for egne rettssubjekter • Koml. 1992 § 2, koml. 2018 § 1-2 (se særmerknader for presisering)

  22. Frihet i valg av organiseringsform • Samarbeide med andre kommuner, kjøpe tjenester fra private, organisere virksomhet i selskaper mv. • Merk ny regulering i koml. 2018 § 5-4 • Lovpålagte oppgaver • Valgfrihet beror på tolkning av den enkelte særloven • Eks. barnehagelov § 8,2, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 «sørge for», opplæringslova § 5-6 (PPT kan organiseres i interkommunalt samarbeid) • Myndighetsoppgaver: Ofte stengt i særlov, men normalt adgang til å bruke vertskommunemodell. • Frivillige oppgaver • Kommunen står friere, men • Konkurranseregler, regler om offentlig støtte og offentlige anskaffelser

  23. Vis bildetekst • Sjukeheimen gjekk i pluss sjølv om kommunen tok over • Byrådet trudde dei ville tapa millionar på å ta over privat sjukeheim. I staden enda kommunen opp med pengar til gode. • Nedre Romerike Vannverk AS • UNIBUSS AS • Undervisningsbygg Oslo KF • Tjener rått på Oslos søppel • Klagene har haglet etter at Oslo kommune inngikk avtale med Veireno. Mens avfallet flyter, renner pengene inn på kontoen til Veirenos eier Jonny Enger. Selskapet hans kan tjene 50 millioner på kontrakten. styringsutfordringer Foto: Arne Ove Bergo

  24. Fristilling og marked – Renovasjon i Oslo • 1897: Oslo renholdsverk • 1932: Tvungen renovasjon innført • 1993: Transportdelen etablert som egen kommunal bedrift Miljøtransport • 1996: Miljøtransport omdannet til AS • 2000: Høyesterettsdom om hvem som hadde arbeidsgiveransvaret for de ansatte i Miljøtransport AS • 2007: Streik mot planer om salg av Miljøtransport AS • 2009: Miljøtransport AS solgt til Franzefoss Gjenvinning for 100 millioner kroner • 19. februar 2017: Oslo kommune overtok ansvaret for avfallshåndteringen med umiddelbar virkning (virksomhetsoverdragelse)

  25. Kommunale foretak • Regulert i koml. 1992 kap. 11, koml. 2018 kap. 9 • KF er en del av kommunen • Ikke eget rettssubjekt • Kommunen er part i foretakets avtaler og hefter økonomisk for foretakets forpliktelser • Har eget styre med kompetanse hjemlet i loven • «Rådmannen er på sidelinja» • Formål • Primært virksomhet av forretningsmessig karakter • Men brukes også til forvaltning og offentlig myndighetsutøvelse

  26. Styringsstrukturen i et KF

  27. Administrasjonssjefens/kommunedirektørens rolle overfor KF (koml. 1992 § 23, koml. 2018 § 9-16 • Møte- og talerett i foretakets styre, jf. koml. 1992 § 23 nr. 3, koml. 2018 § 9-9 første ledd. • Ansvar for å forberede saker om foretaket som skal behandles i kommunestyret • Rett til å forelegge vedtak i foretaket, herunder styrevedtak, for kommunestyret • Rett til å uttale seg før styret treffer vedtak i saker som skal behandles av kommunestyret. Uttalelsen skal legges fram for styret ved behandlingen. • Ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder • Men: Kan instruere om utsatt iverksettelse av en sak til kommunestyret har behandlet saken.

  28. Økonomi og kontroll i KF • Kontrolleres av kontrollutvalget • Skal følge kommunelovens økonomiregler • Egen forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for KF

  29. Vertskommuner • Samarbeid mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner • Gjelder typisk samarbeid om lovpålagte oppgaver, også utøving av offentlig myndighet • Ikke forbudt å samarbeide om frivillige oppgaver • Tenkt for samarbeid om avgrenset mengde tjenesteområder • Ikke eget rettssubjekt Eks. på oppgaver som løses gjennom vertskommunesamarbeid: krisesenter, legevakt, barnevern, IKT, innkjøp

  30. To typer vertskommunesamarbeid koml. 1992 § 28-1 flg., koml. 2018 kap. 20 • Administrativt vertskommunesamarbeid • Politisk vertskommunesamarbeid • Hovedforskjell: Videre adgang til delegasjon av myndighet til politisk verskommunesamarbeid, kan også delegere myndighet i prinsipielle saker. • Vertskommunen er sentral i begge modellene • Administrativt vertskommunesamarbeid brukes mest.

  31. Politisk vertskommunesamarbeid – koml. 1992 Kommune-styret i samarbeids-kommune A Kommune-styret i samarbeids-kommune B Kommune-styret i samarbeids-kommune C Kommune-styret i verts-kommunen Delegasjon * § 28-1e Avtale § 28-1 c, nr. 6 § 28-1 c nr. 3 Felles nemnd § 28-1 c nr. 3, jf. § 28-1 a Delegasjon ** Administrasjon * Kan også delegere saker av prinsipiell betydning ** i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell betydning Kilde: KS

More Related