Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

1. Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport fravegoppmerkingssesongen 2013 • Regelverk - status • Forsterketvegoppmerking (rȁfflor) • Resultateravprøvefelt • Kravtilgulvegoppmerking - NTY • Kravtilfriksjon • Tilstandsmålinger /rapportering – hvaskjer hos oss?

2. Registering via link: https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631

3. Kortogoverfladisksituasjonsrapportfravegoppmerkingssesongen 2013 (VD) • Prisnivået synes å være lavt • Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig planlagt • Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan sesongen er gjennomført. • Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs. • Status kan vel dermed oppsummeres med at situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er gitt en funksjonell vegoppmerking?

4. Det norske regelverket for fagområde vegoppmerking - Status • Håndbok 049 Vegoppmerking - Normal – 2001 (revisjon påbegynt - ny utgave 2014) • Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr- Retningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon planlegges)Del 6 Vegoppmerking www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker

5. Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO) - Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

6. Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag: • Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering • Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring • Noe effekt på fartsnivå • Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår) • Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader • Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)

7. Forsterket midtoppmerking Nedfrest sinusrille m/DråpeCombi

8. RV 3 Hedmark fylke nær Rena – Region øst • Vis film

9. I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles: • Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet) • Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

10. Ett eksempel på måledata fra laser:

11. Nedfrest Sinusrille • Måleparametere: • Bølgelengde sinus 60 cm • Bølgeamplitude 7mm • Nedfrest høyde 6 mm • Bredde 50 -75 -100 cm • Skråkant høyre 5 cm • Skråkant venstre 5 cm

15. Nedfrest kantlinje – DråpeFlex

16. Retningslinjer Forsterket midtoppmerking

17. Forsterket kantoppmerking

18. Forsterket midtoppmerking Forsterket midtoppmerking kan «organiseres» på 3 måter: Alternativ 1 Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m

19. Alternativ 2 Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m

20. Alternativ 3. Asfaltert vegbredde A  10,0 m Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger

21. Forsterket kantoppmerking

22. http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdfhttp://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdf

23. Bakgrunn: Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt ofte oppfattes som spesielt glatte HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir krav til friksjon • SRT langsgående linje ≥ 45 • SRT tverrgående oppmerking (gangfelt) ≥ 55 Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode friksjonsgenskaper Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

24. Etablering 3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske): Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

25. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

26. Sammendrag - konklusjoner Problemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet var at tverrgående vegoppmerking, spesielt gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig. Spesielt oppleves dette når: • vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når • det er kaldt og fuktig. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

27. 14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige referansematerialer ligger under kravet ved første måling En klar konklusjon på problemstillingen er at det er vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt vegoppmerking samtidig som det stilles krav til retrorefleksjonskoeffisienten. Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

28. Forslag: For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

29. Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY) Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

30. Hovedfokus for prøvefeltet: Utprøve om gule vegmerkematerialer møter forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i mørke (night time yellow) Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå som gul også i mørke Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

31. Eksempel : Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

32. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

33. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2

35. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert:

36. Tilstandsmålinger/rapportering– hvaskjer ? Regulert i kontrakter Dagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot • Leveransekontroll • Garantikontroll (2 år) basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller. Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres formelt. Behov for tilstandsoversikt Vi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet i: - landet - regionen - fylket - aktuell vegstrekning representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging. Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.

37. Dette er etter mitt syn ett av de viktigste utfordringene å arbeide videre med for å «løfte» bransjen vår i en mer «riktig» retning. Tilstandsmålinger/rapportering – hvaskjer ?