”Min bolig – Mitt hjem”

1. Pasienten er i tillegg bostedsløsErfaringskonferansen RKDD 22 - 23.sept 2010Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom/prosjektleder Christine Frantzen, boutviklingskonsulent ”Min bolig – Mitt hjem” Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo Med støtte fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri RKDD, Sykehuset Innlandet HF og Husbanken, Region Øst

2. Kort om TEDD og prosjektet Pasientenes boligsituasjon ved inntak i behandling Strukturelle og organisasjonsmessige utfordringer Ulike etaters forståelse av bostedsløshet / behov for bolig. Statistikk Lovbestemmelser - Politiske føringer Hva har vi lykkes med Erfaringer i enkeltsaker Innspill til prosjektets avsluttende, formidling og rapport ”Mitt hus – min bolig – mitt hjem” Hvilke assosiasjoner gjør vi oss? Dette vil jeg snakke om:

4. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) – Vinderen DPS • 3 - 6 mnd utredning og behandling • 14 dager korttidsopphold for avrusning, stabilisering • Individuelle opplegg og målsettinger • Fokus mot • Psykiske lidelse, rusproblematikk, somatiske sykdommer og plager, sosiale situasjon mv • Kvalifisert bemanning: • Miniumum treårig høyskole ol

5. Utredning og behandling • Utredninger for å kunne bidra med • realisktiske målsettinger for den enkelte • tydeliggjøre videre behandlingsbehov for den psykiske lidelse og for rusavhengigheten • tydeliggjøre andre hjelpebehov f.eks • Bolig med oppfølging, Arbeid med bistand, Hjelp til å disponere økonomi, mv

6. Min bolig – Mitt Hjem Bidra til etablering og oppfølging i varig bolig Kompetanseutvikling Dokumentasjon av pasientens behov for bolig og booppfølging Metodeutvikling Formidling av prosjektets erfaringer underveis og ved avslutning Formidling av prosjektets erfaringer underveis og ved avslutning Møter, foredrag, seminarer, sluttrapport, artikler

7. Tabell 1 Boligsituasjon 4 uker før behandlingsstart 65 % = 2/3 av pasientene (25 av 34 pasienter) hadde ikke egen bolig før innleggelsen.

8. TEDD Døgnbehandling 2007– 08 18 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell: 27 % Institusjon, vernehjem rehabiliteringssenter, behandlingsinstitusjon, fengsel 20 % Hos foreldre eller andre 36 % Egen privat bolig, eiet eller leiet 0 % Ukjent ERP - Enhet for rus og psykiatri Ruspoliklinikk 2006 8 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell 2 % Institusjon (vernehjem rehabiliteringssenter, behandlingsinstitusjon, fengsel 18 % Hos foreldre eller andre 64 % Egen privat bolig, eiet eller leiet 2 % Ukjent Pasientenes boligsituasjon ved inntak Opplysninger fra RUSDATA / Pasient- og klientkartleggingsskjema.

9. Helsetilsynet ”Det er i ulike sammenhenger dokumenter at et større antall personer med til dels alvorlig psykiske lidelser er bostedsløse. Helsetilsynet er bekymret for at disse ikke kan nyttiggjøre seg de ytelsene de får, eller at de ikke får de tjenestene de har behov for og krav på, fordi de ikke har bolig. Statens helsetilsyn anbefaler at de berørte departementer vurdere å styrke reguleringen av kommunenes plikt til å skaffe bolig gjennom rettighetsfesting.” ”Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser” Rapport fra Helsetilsynet 8/2007

10. ”Alle skal bo trygt og godt” Husbankens hovedmål ”Alle skal kunne bo trygt og godt!” setter standard for arbeid med bosetting av vanskeligstilte i Norge. Gjennom utvikling av fagområdet boligsosialt arbeid ønsker Husbanken å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en god og varig bolig. www.husbanken.no Hvem gjelder dette for? - Hvem gjelder dette ikke for?

11. Bostedsløse i Norge - Kartlegginger NIBR v/ E. Dyb og K. Johannessen

12. Bostedsløs Definisjon til offentlig registrering av antall bostedsløse: • ”Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leiet bolig, og er henvist til tilfeldige bo - alternativer, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie eller venner. • Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende som ikke har egen bolig og skrives ut eller løslates innen to måneder.” (min understreking) Dyb, E 2005 i Endelig hjemme, Husbanken 2007

13. De usynlige bostedsløse i sykehus, institusjon og fengsel mv • Telles ikke i statistikken over bostedsløse (NIRB) • Sosialtjenesten gir ikke rusavhengige støtte til (annen) bolig når de er i behandling som varer mer enn tre måneder. ”Hvor lenge skal ha bo på TEDD?” • Institusjon, sykehus, fengsel ol sidestilles med bolig • De står ikke heller ikke på venteliste til bolig mv. (Oslo) • Ikke ventelister i Oslo til kommunal bolig når ventetiden er over 6 måneder.

14. Diakon - HJEMMET

15. Diakon - HJEMMET I et rom på hospitalet…

16. FNs menneskerettserklæring Artikkel 25 Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

17. Politiske strategier og føringer Prosjekt bostedsløse (2000 – 2004) På veg til egen bolig (2006 – 2008) Soria Moria erklæringen: ” Vi ønsker å avskaffe hospits og andre midlertidige botilbud av lav kvalitet og heller tilby varige botilbud” Samhandlingsreformen 2010: ”Rett behandling - på rett sted - til rett tid”

18. Lov om sosiale tjenester Medvirke til å skaffe bolig (LOST § 3 – 4) Midlertidig husvære (LOST § 4 – 5) Sosialtjenesten er forpliktet til å gi midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv ”Tak over hodet” (Rundskriv U – 10/2000) Forplikter sosialtjenesten til å skaffe midlertidig husvære i en nødssituasjon.

19. Bydelenes dilemma Sosialtjenesten: ”Vi har ikke andre tiltak enn… ” Rusmiddeletatens tiltak skal prøves først Rusmiddeletatens tiltak = midlertidige rehabiliteringstiltak og lavterskel boligtiltak Søknadskontoret/bestillerkontoret: ”Vi har ikke andre boliger enn ….” Kommunale boliger, psykiatriboliger og timebaserte oppfølgingstjenester kommer til kort for enkelte av våre pasienter Disse personene trenger noe mer - noe annet Alternative boliger med bo-oppfølging settes sjelden på dagsorden til sosialkontorene / bestillerkontorene i møte med disse pasientene

20. Prosjektstatus pr.1.9.2010:Hva har vi lyktes med? Artikkel: ”Hvor lenge skal han bo på TEDD. Forståelse av bostedsløshet – kontra retten til en varig bolig, et hjem.” Tidskrift for psykisk helsearbeid 1/2010. Foredrag, intervjuer i RKDD og Husbanken mv ”Neste kartlegging bør inneholde alle som mangler en fast adresse” Evelyn Dyb, NIBR, i intervju med RKDD 10 personer er innlemmet i prosjektet 5 personer er pt etablert i egen ”varig” bolig: Ulik boform, ulik oppfølging 3 personer er underveis... 2 personer står pt i stampe......

21. Bolig for funksjonshemmet

22. Leilighet ByBo / bydel 20 timer booppfølging

23. Kjøp av egen leilighet Startlån

24. Bofellesskap for kvinner (ByBo)

25. Bofellesskap (ByBo) Oslo sentrum 40 timer oppfølging

26. SUKSESS: Mye ressurser i overganger Lang tid til forberedelse Lang tid i overgangen mellom institusjon / bolig Tett oppfølging Kompetanseutveksling mellom spesialistnivå og bydelsnivå. Tett samarbeid, gjensidig støtte. Parallelle tiltak: Institusjon / bolig Ambulante tjenester fra DPS / bydel

27. SUKSESS: Varig bolig med tilpasset oppfølging Tilpasset bolig og bomiljø. Stor variasjon i behov Diagnoser for å tilrettelegge riktig behandling og tilpasset hjelp, omsorg og støtte. Kunnskap om psykiatriske diagnoser og deres konsekvenser for funksjonsnivå. Booppfølging som tar hensyn til dette Gode beskrivelse av funksjon og behov for støtte og omsorg i bolig. Bør inkludere risikovurderinger mht

28. UTFORDRINGER Ikke avgjort hvilken instans i bydelene som skal ha ansvar for disse tjenestene Uklart hvor langt ansvaret til spesialisthelsetjenesten strekker seg Bydelens økonomi og vilje til å prioritere bolig til vanskeligstilte Innhold og kvalitet på DPS/TEDDs søknader til bydel: Funksjonskartlegging Beskrivelse av oppfølgingsbehov i bolig

29. Oslo kommune – Det skjer mye Bystyremelding nr. 2 / 2008: Om boligsosiale virkemidler i Oslo kommune Bystyremelding 1/2010: Rusomsorgen i Oslo kommune ”Når bolig ikke er nok” En kartlegging av personer .... som har behov for omfattende bistand for å mestre og beholde sitt boforhold Samarbeidsprosjekter med støtte fra Husbanken Boligsosiale handlingsplaner i alle bydeler mv.....

30. STOPP RUNDDANSEN ! Lavterskel boligtilbud → Spesialisthelsetjenesten → Rehabiliteringsinstitusjoner /RME → lavterskel boligtilbud → Akutt → lavterskel boligtilbud → DPS → Lavterskel boligtilbud RME: Omgjør lavterskel midlertidige boliger til varige boliger med bemanning. DPS: Videreutvikler ambulante tjenester i tilknytning til bolig. Samarbeider med booppfølgere. Fleksible og tilgjengelige behandlingsopphold DPS/psykiatri. ”Rett behandling (og rett bolig) - på rett sted - til rett tid”

31. PROSJEKTET VIDERE Høsten 2010: Enkeltsaker/Evalueringer/Dokumentasjon Fokusgrupper Spørreundersøkelse til pasienter, pårørende og offentlige hjelpere: Hva var utfordringene, hindringene. Hva virket Kompetansebygging Bydel / Bolig / Samarbeid Formidling av erfaringene Skriftlig rapport. Seminar. Foredrag. Avslutning juni 2011. GODE INNSPILL TIL FORMIDLING TAS IMOT MED TAKK

32. Kontakt Diakonhjemmet sykehus A/S, DPS Vinderen Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Postboks 85 Vinderen, 0319 Oslo Telefon 22 49 84 00 Faks 22 49 84 01 Besøksadresse: Forskningsvegen 7 g Prosjektleder, ledende sosionom Eli M Nielsen Karagøz elimargretenielsen.karagoz@diakonsyk.no Telefon 22 49 84 73 Boutviklingskonsulent Siv Kløvfjell christine.frantzen@ diakonsyk.no Mobil 474 54 929