1 / 16

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

Attribusjon – grunnleggende prinsipper. Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06. Hva er attribusjon?. KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…”

elmer
Download Presentation

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06

  2. Hva er attribusjon? • KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD • Interpersonlig attribusjon (om andre): • "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…” • Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): • "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”

  3. Attribusjon • Attribusjoner er kognitive • Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) • Mange slagsider (systematiske feil)! • Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi • Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess • Attribusjon har konsekvenser • Eks.: Lært hjelpeløshet

  4. Attribusjon: Eksempler • Hans skumper borti Per • “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans] • “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen] • Lært hjelpeløshet • Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp • Mange flere…

  5. Attribusjon: Teorier • H. Kelley: ANOVA-modellen • Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? • Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: • Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP) • Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

  6. Attribusjon: Teorier • Weiner: Konsekvenser av attribusjon Per stryker til eksamen. Hva betyr hans attribusjon forhold til dette? • “Å, dumme meg” (Årsak: INTERN, STABIL)  ? • “Å, dette semesteret var oppgavene vanskelige” (Årsak: EKSTERN, USTABIL)  ?

  7. Attribusjon: Teorier • Daryl Bem: Selvattribusjon • Enkel teori: • Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… • Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd • Eksempel: • “Er du sulten”? • Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!” • Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon

  8. Attribusjon: Dimensjoner • Lokus: hvor plasseres forklaringen? • ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK • ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK • Stabilitet/ustabilitet • "Per strøk fordi han er dum"  STABIL ÅRSAK • "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL ÅRSAK

  9. Attribusjon: Dimensjoner • Global vs. spesifikk • ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” vs. • ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” • Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: • "Per strøk fordi han ble syk under eksamen" vs. • "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” • Lokus (indre-ytre) er en svært vanlig dimensjon (Heider, Kelley, Weiner, etc.) • De andre dimensjonene har vært mer diskutert * Generelt: 1, 2 og 3; * Weiner: 1, 2 og 4

  10. Attribsjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt • Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

  11. Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Unger lekte med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?

  12. Sysematiske feil i attribusjon Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977) • Årsaker til atferd attribueres i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses. • Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz, 1977: "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. • Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen

  13. Systematiske feil i attribusjon Aktør-observatørforskjeller (Jones & Nisbett, 1971) • Aktør: situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” • Observatør: disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle mdt på studgulvet”

  14. Systematiske feil i attribusjon Self-serving bias (Miller & Ross, 1975). • Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt.

  15. Systematiske feil i attribusjon Illusion of control (Langer, 1975) • Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. • Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1; gevinst $50. VELGE lodd TILDELT lodd Senere, når f.p. ble spurt om hvor mye de skulle ha for å selge loddene sine, svarte VALG-gruppen $8.67; ikke-VALG gruppen skulle ha $1.96. M.a.o.: VALG  følelse av kontroll (over utfall) Manipulasjon:

  16. Systematiske feil i attribusjon Misattribusjonseffektene • Utgangspunkt: Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell aktivering (uspesifikk) + kognitiv merkelapp • Aktivering

More Related