Årsrapport for 2009: narkotikasituasjonen i Europa

1. Årsrapport for 2009: narkotikasituasjonen i Europa NB! Sperrefrist 5. november 2009 kl. 10.00 CET (lokal tid Brussel)

2. Siste nytt om narkotikasituasjonen i Europa • Oversikt over narkotikasituasjonen i 30 land i Europa • Data og analyser: Europa sett under ett og land for land • Seneste trender og tiltak • Utvalgte aspekter • Blandingsbruk: mønstre og tiltak • Narkotikalovbrudd: straffeutmåling og andre utfall

3. En flerspråklig informasjonspakke Årsrapport for 2009 på 23 språk • http://www.emcdda.europa.eu/events/2009/annual-report • Tilleggsmateriale på nett • Statistiske opplysninger • Landoversikter • Utvalgte aspekter • Nasjonale Reitox-rapporter

4. Oversikt for 2009 • Fortsatt høye nivåer av narkotikabruk i Europa • Men ingen større økningfor de fleste bruksmåtene • Bruk av amfetamin og ecstasy: alt i alt stabil situasjon • Cannabis: dokumentasjon på nedgang i bruken, særlig hos unge mennesker • Kokain og heroin har fortsatt et sterkt fotfeste i narkotikamiljøet i Europa, og lite tyder på at situasjonen er blitt bedre i det siste • Blandingsbruk er utbredt og byr på stadig større utfordringer for behandlingsapparatet

5. Oversikt for 2009 • Nye stoffer: markedet blir stadig mer oppfinnsomt og sofistikert • Et stadig mer komplekst og uforutsigbart marked for syntetiske stoffer • Syntetiske cannabinoider: det siste innen "designerdop" • Endringer i ecstasymarkedet • Tegn til at metamfetamin får innpass på nye markeder

6. Del I • Kokain • Heroin • Cannabis • Blandingsbruk

7. Kokain, fortsatt Europas mest populære sentralstimulerende middel • Om lag 13 millioner europeere (15–64 år) har prøvd cannabis, og av disse har ca. 4 millioner brukt cannabis i løpet av det siste året • Fortsatt konsentrert til Vest-Europa; stoffet er lite utbredt ellers i Europa • De fleste rapporterende landene har en stabil eller stigende trend for bruk siste år blant unge voksne • I Danmark, Spania, Irland, Italia og Storbritannia varierer prevalensen av bruk siste år (15–34 år) fra 3,1 % til 5,5 % • Beslagdata og studier tilsier et bekymringsfullt potensial for videre spredning

8. Trender for siste års bruk av kokain blant unge voksne (15–34 år), målt i befolkningsundersøkelser Land som har gjennomført minst tre undersøkelser

9. Antallet kokainbeslag var oppe i 92 000 i 2007 (84 000 i 2006) Men beslaglagte kvanta falt: til 77 tonn i 2007 (121 tonn i 2006) 22 % av alle som ble inntatt til narkotikabehandling for første gang, oppga kokain som primærrusmiddel Ca. 500 kokainrelatertedødsfall ble rapportert i 2007 Kokain — flere tall…

10. Heroin —trenden ikke lenger på vei ned • Nye data bekrefter fjorårets analyse om at problemet er "stabilt, men ikke lenger minkende’ • Tre indikatorer for heroinbruk vekker bekymring: • etterspørsel etter behandling • narkotikainduserte dødsfall • beslag • Ikke samme epidemiske spredning av heroinproblemer som vi så i Europa i 1980- og 1990-årene • Men vi må være på vakt, for heroin står fortsatt for de største narkotikarelaterte helse- og sosialkostnadene

11. Faresignal 1: etterspørsel etter behandling • Anslagsvis 1,2–1,5 millioner problembrukere av opioider (EU + Norge) • Fremdeles nyrekruttering til heroinbruk • 6 % flere nye behandlingssøknader (for heroin som primærrusmiddel) i 2007 enn i 2002 • Åtte land rapporterte om flere i behandling for heroin som primærrusmiddel i 2007 enn i 2006, • både i absolutte tall • og i prosent av alle klienter

12. Trend for (estimert) antall nye klienter i behandlingsapparatet etter primærrusmiddel, i perioden 2002–2007Antall klienter etter primærrusmiddel

13. Faresignal 2: narkotikainduserte dødsfall • I perioden 1990–2006 ble det hvert år rapportert mellom 6 400 og 8 500 narkotikainduserte dødsfall i Europa • De fleste dødelige overdoser er forbundet med opioidbruk (typisk over 85 %) • Etter en generelt fallende trend i narkotikainduserte dødsfall i perioden 2000–2003 viser nyere data en økning • 13 av de 18 rapporterende landene hadde en økning i 2007

14. Faresignal 3: beslag • Antall rapporterte heroinbeslag (EU + Norge) steg i snitt med ca. 4 % årlig i perioden 2002–2007 • Anslagsvis 56 000 beslag i 2007 (51 000 i 2006) • Beslaglagte mengder heroin (EU + Norge) falt etter 2002, men økte fra 8,1 tonn i 2006 til 8,8 tonn i 2007 • Tyrkia, et sentralt transittland for heroin til EU, rapporterte rekordbeslag i 2007, med 13,2 tonn (2,7 tonn i 2002)

15. Cannabis — nedgang i bruken • Om lag 74 millioner europeere (15–64 år) har noen gang prøvd cannabis, og 41,5 millioner av disse er unge voksne (15–34 år) • 17 millioner unge voksne har brukt det siste år. • Nye data bekrefter imidlertid fjorårets vurdering om at cannabis generelt blir mindre populært, spesielt blant unge • Denne fallende trenden er særlig uttalt blant skoleelever • Data fra skoleundersøkelser i USA og Australia viser også en nedadgående trend siden begynnelsen av 2000-tallet

16. Cannabis — skoleelever • Varierende mønstre for cannabisbruk blant skoleelever (15–16 år) i Europa (ESPAD-undersøkelsen fra 1995, 1999, 2003 og 2007) • Vesteuropeiske land pluss Kroatia og Slovenia — nedgang eller stabilisering i livstidsprevalens for bruk av cannabis i 2007 • Sentral- og østeuropeiske land — den stigende trenden fram til 2003 kan nå være i ferd med å flate ut (bare Slovakia og Litauen rapporterer en økning på over 3 %) • Nord- og Sør-Europa — generelt lavere og mer stabile anslag for livstidsprevalens av cannabisbruk fra siste halvdel av 1990-tallet og fram til 2007

17. 1 2 3 Forskjellige mønstre i livstidsprevalens av cannabisbruk blant 15-16-årige skoleelever

18. Prevalenstall for cannabis. Sammenligning av trender for gjennomsnittlig (uvektet) livstisprevalens av cannabis (%) blant 15-16-årige skoleelever i Europa, USA og Australia

19. Cannabis — unge voksne • Cannabisbruk siste år blant unge voksne (15–34 år): generell stabilisering eller nedgang fra 2002 til 2007 • Antallet regelmessige og intensive cannabisbrukere i Europa gir imidlertid et mindre oppmuntrende bilde • Inntil 2,5 % av alle unge i Europa kan bruke cannabis daglig • En stor gruppe i faresonen med et potensielt behandlingsbehov • Eksempel på innovative tiltak: internettbaserte behandlingstilbud

20. Trender for siste års bruk av cannabis blant unge voksne (15–34 år), målt i befolkningsundersøkelser Land med minst tre undersøkelser

21. Blandingsbruk —mønstre og tiltak • Blandingsbruk er utbredt i Europa • Kombinert bruk av ulike stoffer er "ansvarlig for, eller forverrer, mange av de problemene vi står overfor" • Øker risikoen og kompliserer behandlingen • Alkoholinngår i nærmest alle blandingsbrukeres repertoar • Eget utvalgt aspekt ("Selected issue") om denne atferden hos: • skoleelever (15–16 år) • unge voksne (15–34 år) • problembrukere

22. Blandingsbruk — skoleelever • Av alle skoleelever (15–16 år) som deltok i undersøkelsen i 22 land, rapporterte • 20 % bruk siste måned av alkohol sammen med sigaretter • 6 % bruk av cannabis sammen med alkohol og/eller sigaretter • 1 % bruk av cannabis sammen med alkohol og/eller sigaretter pluss minstett annet narkotisk stoff (ecstasy, kokain, amfetamin, LSD eller heroin) • Blandingsbruk kan øke risikoen for toksiske virkninger og er forbundet med økt risiko for problemer på lengre sikt

23. Blandingsbruk — unge voksne • Blant unge voksne (15–34 år) kan blandingsbruk gjenspeile etablerte bruksmønstre som kan medføre helseproblemer på lengre sikt, men også akutt risiko ved rekreasjonsbruk • Hyppig eller tung alkoholbruk i denne aldersgruppen var forbundet med to til seks ganger så høy sannsynlighet for bruk av cannabis siste år som i befolkningen generelt • Og mellom to og ni ganger større sannsynlighet for bruk av kokain i samme tidsrom

24. Blandingsbruk — problembrukere • Særlig utbredt blant problembrukere • Kan forverre en allerede vanskelig helsesituasjon, noe som kan føre til økt risikoatferd og fare for alvorlige konsekvenser • I en analyse som nylig ble gjort, rapporterte over halvparten (57 %) av alle som ble inntatt til behandling, at de hadde problemer med minst to forskjellige rusmidler • Toksikologiske rapporter i forbindelse med dødelige overdoser viser ofte at mer enn ett stoff er involvert • Å håndtere blandingsbruk hos problembrukere er en vanskelig oppgave

25. Del II • Problemene med å "treffe et bevegelig mål" • Oppdage nye stoffer • Overvåke internett • "Spice" • Ecstasy • Metamfetamin

26. Problemene med å "treffe et bevegelig mål" • Markedets oppfinnsomhet og stadig mer sofistikerte metoder er en utfordring for narkotikapolitikken • Et stadig mer komplekst og uforutsigbart marked for syntetiske stoffer • Leverandørene har utviklet svært "innovative" produksjonsprosesser, produktutvalg og markedsføringsstrategier • Stadig mer "sofistikert" markedsføring av legale alternativer til illegale rusmidler (såkalte "legal highs") • Bredt spekter av stoffer og økende bruk av internett

27. Oppdage nye stoffer • Europa gjør framskritt når det gjelder å oppdage nye stoffer • EUs system for tidlig varsling (ordningen for rask reaksjon opprettet i 1997) har til nå kartlagt over 90 stoffer • I 2008 rapporterte EUs medlemsstater 13 nye psykoaktive stoffer til EONN og Europol • For første gang ble det rapportert et syntetisk cannabinoid, JWH-018 • Syntetiske cannabinoider — siste utviklingsfase for "designerdop"

28. Overvåke internett • Overvåking av internett — "stadig viktigere i arbeidet med å identifisere nye narkotikatrender" • Er blitt en viktig markedsplass for psykoaktive stoffer • I 2009 undersøkte EONN 115 internettbutikker i 17 europeiske land • De fleste butikkene på nettet var registrert i Storbritannia (37 %), Tyskland (15 %), Nederland (14 %) og Romania (7 %) • Noe av det som særpreger internettmarkedet, er utviklingen av distinkte merkevarer og bruken av attraktiv emballasje, noe ”spice” er et godt eksempel på

29. Er “spice” en forsmak på hva vi har i vente? • Produkter som tilbys under navnet ”spice”, har vært overvåket av systemet for tidlig varsling siden begynnelsen av 2008 • Ifølge informasjonen på emballasjen skal produktene være en blanding av vegetabilske ingredienser (gjerne markedsført som røkelse), men noen partier inneholder syntetiske cannabinoider (f.eks. JWH-018) • Disse ingrediensene er ikke nevnt i produktinformasjonen og vil dermed kunne inntas uforvarende • 48 % av de 115 internettbutikkene tilbød "spice"

30. Endringer i ecstasymarkedet • De fleste ecstasytablettene som ble analysert fram til 2007, inneholdt typisk MDMA eller et annet ecstasylignende stoff (f.eks. MDA, MDEA) • Dette kan være i ferd med å endre seg i enkelte EU-land: Om lag halvparten av "ecstasy"-tablettene som i det siste er beslaglagt eller solgt i Danmark og Nederland, inneholdt ikke MDMA (men mCPP) • Endringene i ecstasymarkedet kan skyldes mer effektive tiltak for å hindre spredning av prekursorer • Mangelen på PMK, en viktig prekursor for MDMA, kan være en av forklaringene på denne utviklingen

31. Metamfetamin på frammarsj • Metamfetamin har ennå ikke i vesentlig grad funnet veien inn på det store markedet for stimulerende stoffer i Vest-Europa (kokain og amfetamin dominerer fortsatt) • Men tegn tyder på at metamfetamin er i ferd med å få innpass på nye markeder (dvs. utenfor Tsjekkia) • Slovakia har fått et metamfetaminproblem, og stoffet synes å være lettere tilgjengelig i deler av Nord-Europa, f.eks. Norge og Sverige • En del nye metamfetaminlaboratorier skal være etablert i Litauen, som geografisk ligger gunstig til for import av metamfetamin-prekursoren BMK fra land utenfor EU

32. Metamfetamin — Norge og Sverige • I 2007 ble det rapportert nærmere 4 500 beslag av metamfetamin i Europa, til sammen ca. 340 kg. • Norge står for det klart største antallet beslag (1 284) og den største mengden (167 kg) • Sverige gjorde de nest største metamfetaminbeslagene i Europa (51 kg) • Produksjonen av metamfetamin i Europa har tradisjonelt foregått i småskala "kjøkkenlaboratorier" i Tsjekkia • Europol rapporterer nå om en del større laboratorier i andre deler av Europa (f.eks. Tyskland, Nederland)

33. Metamfetamin-laboratorier oppdaget i 2008 og viktigste smuglerruter

34. Del III • Behandling i dag • Utvalgt aspekt: narkotikalovbrudd • Utvikling av en effektiv narkotikapolitikk både i og utenfor Europa

35. Behandling  fra "standardbehandling" til målrettede tiltak • Tjenestetilbudet til narkotikabrukerne blir stadig mer mangfoldig og inngår i en integrert omsorgspakke • Skadereduserende tiltak og behandling blir ofte i stadig større grad knyttet opp mot hverandre og tilbys av de samme tjenesteleverandørene • Anslagsvis 650 000 opioidbrukere fikk substitusjonsbehandling i Europa i 2007 • Behandlingsdekningen er fortsatt ujevn (f.eks. begrenset tilgang til behandling utenfor storbyene, substitusjonsbehandling tilbys bare i liten grad i EU-landene i Øst-Europa) • Integrering av narkotikabehandling i de generelle helse- og omsorgstjenestene kan bidra til et bredere behandlingstilbud • Flere prosjekter ser på behovene til brukere av sentralstimulerende midler og cannabis

36. Utvikling av antall klienter i substitusjonsbehandling med opioider fra 1993 til 2007 i EU-27

37. Narkotikalovbrudd: straffeutmåling og andre utfall • Vi vet lite om hvilke utfall narkotikalovbruddene får • Utvalgt aspekt — et forsøk på å fylle dette informasjonshullet • Undersøker hva som skjer med narkotikalovbrytere i 26 land • Gjennomgår nasjonale statistikker (politi, påtalemyndigheter og domstoler) etter: • type lovbrudd (personlig bruk, handel) • type utfall (bot, fengsel, behandling, samfunnsarbeid) • Frihetsberøvelse idømmes sjelden for bruk eller besittelse av narkotika, men er vanlig for lovbrudd relatert til forsyning

38. Utvikling av en effektiv narkotikapolitikk både i og utenfor Europa • Både Den europeiske union og FN har fornyet sine handlingsplaner mot narkotika • Begge understreker betydningen av overvåking og evaluering for å forbedre narkotikapolitikken • Nesten alle medlemsstatene i EU har en nasjonal narkotikastrategi eller handlingsplan • To av tre planlegger å gjennomføre en evaluering av policy-dokumentene