1 / 46

Digital representasjon

Digital representasjon. Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004. I dag. Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen Flere tagger. Biter og Bytes. En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0

ethel
Download Presentation

Digital representasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tallLitt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  2. I dag • Tallsystemer • Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen • Flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  3. Biter og Bytes • En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0 • Datamaskiner arbeider ofte med grupper på 8 biter. En slik gruppe på 8 biter kalles en byte. (Engelsk: ’bite’ = munnfull) • Innholdet i en byte skrives enklest ned i form av to heksadesimale siffer. • Eksempel: 10100110 = A6 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  4. Men først: Tallsystemer • Titallsystemet • Totallsystemet • Oktale og heksadesimale tall Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  5. Posisjonstallsystemer 10-talls-systemet er et posisjonssystem: 34567 = 30000 + 4000 + 500 + 60 + 7 􀂉 eller: 34567 = (3 x 104) + (4 x 103) + (5 x 102) + (6 x 101) + (7 x 100) 􀂉 Potenser av 10 􀂃 100 =1 􀂃 101 =10 􀂃 102 =10x10=100 􀂃 103 =10x10x10=1000 􀂃 104 =10x10x10x10=10000 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  6. Titallsystemet • Vi leser tall fra høyre mot venstre, i motsetning til når vi leser tekst. I titallsystemet leser vi "egentlig" slik: • Tallet 125 (etthundreogtjuefem) finner vi ved å legge sammen 5 enere + 2 tiere + 1 hundrer. For hver ny posisjon fra høyre mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien med ti. Posisjon: Verdi Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  7. Totallsystemet I det binære tallsystemet har vi bare to ulike sifre, 0 og 1. Hver gang man flytter et siffer en posisjon mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien derfor med to. Tallet 101101: Dette binære tallet 101101 leser vi slik: 1 ener + 0 toere + 1 firer + 1 åtter + 0 seksten-er + 1 trettito-er, tilsammen 45 (i titallsystemet). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  8. Konvertering fra desimal til binær Eksempel: Konverter tallet 53 til et binærtall: 53 : 2 = 26 rest 1 26 : 2 = 13 rest 0 13 : 2 = 6 rest 1 6 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = 1 rest 1 1: 2 = 0 rest 1 Svar: 53=110101M Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  9. Konvertering forts. • 53, største 2er-potens er 32 = 25, altså et bit i 5. posisjon • 53 – 32 = 21 • 21, største 2er-potens er 16 = 24, altså et bit i 4. posisjon • 21 – 16 = 5 • 5, største 2er-potens er 4 = 22, altså et bit i 2. posisjon • 5 – 4 = 1 • 1, største 2er-potens er 1 = 20, altså et bit i 0. posisjon • altså: 53 (10) = 110101(2) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  10. Konvertering fra binære til desimale tall 1 1 0 1 0 1 (1x2^5) + (1x2^4) + (0x2^3) +(1x2^2) + (0x2^1) +(1x2^0) 32 + 16 + 0 + 4 + 0 + 1 110101(2) = 53(10) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  11. Oktale og hexadesimale tall • Det er tungvint og lett å gjøre feil når vi skriver en bitsekvens ved hjelp av 0 og 1. • To mye brukte alternativer : • gruppere sammen bitene tre og tre og skrive ned de tilsvarende oktale verdiene. (Grunntall 8). • gruppere sammen bitene fire og fire, og skrive ned de tilsvarende heksadesimale verdiene. (Grunntall 16). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  12. Fra binær til oktal • Eksempel:0011010010101001010001001111 = 0151245047 • Oktale tall begynner ofte med 0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  13. Fra binær til heksadesimal Eksempel: 0011010010101001010001001111 = 0x34A94F Heksadesimale tall skrives ofte med en ledende 0x Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  14. Hva bruker vi dette til? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  15. Litt om Internett igjen:Addresser • Hver eneste datamaskin og hver eneste ruter på Internett har en IP adresse som er 32 biter lang (IP versjon 4).Feks:: 192.31.65.5 • Hver eneste datamaskin har en unik MAC adresse – dvs en fysisk adresse som er brent inn på nettverkskortet. • Adressen består av hexadesimale tall. • For eksempel: 8:0:2b:e4:b1:2 – den lesbare utgaven av nettverksadressen 00001000 00000000 00101011 00001000 00000000 00101011 (En binær adresse er ikke lesbar for oss mennesker, derfor brukes det hexadesimale tallet.) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  16. Litt mer om adresser • IP adresser kan ikke brukes til å sende datapakker – maskinvaren forstår ikke Internettadresser. • ’Address Resolution Protocol (ARP) (ARP) konverterer IP adresser til en MAC- adresse (maskinadresse) • Denne mappingen lagres i en tabell. • Man finner ut av MAC adressen og den tilsvarende IP adressen med kommandoen arp -a • Internet addresse:128.39.89.1 Fysisk addresse: 00-00-0c-5a-cd-90 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  17. Kommandoen arp -a arp -a Viser gjeldende ARP-adresser ved å kontrollere gjeldende protokolldata. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  18. Eksempel C:\Documents and Settings\kirsten ribu>arp -a Grensesnitt: 192.168.2.52 --- 0x10003 Internett-adresse Fysisk adresse 192.168.2.1 00-c0-02-ef-d3-8a Type dynamisk Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  19. IP adresser På en Windows maskin: Kommanoen ’ipconfig’ gir Ip-adressen til maskinen du sitter ved, nettverksmasken og gatewayadressen = ruteren ut fra nettverket. IP-adresse . . . . . . . . . . ….. . : 128.39.89.89 Nettverksmaske . . . . . . . . .. : 255.255.255.0 Standard gateway . . . . . . . . : 128.39.89.1 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  20. Datamaskiner forstår bare 1-ere og nuller: Konverter IP- adressen 128.39.89.89 til et binært tall: 128. 39. 89. 89 10000000 00100111 01011001 01011001 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  21. Hvordan? IP adresser består av 32 biter, eller 4 ganger 8 biter. 89 = 89:2 = 44, rest 1 44:2 = 22, rest 0 22:2 = 11, rest 0 11:2 = 5, rest 1 5:2 = 2, rest 1 2:2 = 1, rest 0 1:2= 0, rest 1 Dvs: 0x2^7 + 1x2^6 + 0x2^5 + 0x2^4 + 1x2^3 + 1x2^2 + 0x2^1 + 1x2^0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  22. Oppgave • Gjør om hele IP adresser til binære tall: 128.39.89.89 = ? 198.143.36.24= ? 192.168.2.1 = ? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  23. Sending av data fra maskin til maskin på Internett Vi sender egentlig en strøm av biter, .........111111100100011111111 ........... Det er opp til programvaren hos mottakeren å sette bitene sammen til forståelige meldinger. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  24. Tekst • TEGNSETTASCII kode -Unicode Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  25. Tegnsett • Tegnsett er ikke det samme som alfabet • Datamaskinen kan ”egentlig” bare tall • Men vi bruker tall til å representere tegn og bokstaver • Tegnsett er slik en tabell over et slikt sett av tegn og bokstaver og hvilke tall som representerer hvert tegn eller bokstav Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  26. Tegnsett-standarder Moderne representasjoner bruker et fast antall bit for hvert tegn Vanlig brukte antall biter: • 7 biter, 27 = 128 mulige kombinasjoner – ASCII, ISO 646 • 8 biter, 28 = 256 mulige kombinasjoner – ASCII 8bit, ISO 8859 • 16 biter, 216 = 65536 mulige kombinasjoner – Unicode • 32 biter, 232 = 4 294 967 296 mulige kombinasjoner – Unicode, ISO 10646 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  27. Representasjon av tegn • Kode = Noe som representerer noe annet. • Eksempel: ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A • Kodetabell: En ordnet liste av koder og hva de representerer Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  28. Et tegn kan vises på flere måter Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  29. ASCII • ASCII = American Standard Code for Information Interchange • Opprinnelig: 7-biters koding • Ble en standard i 1963 • Kunne dengang bare kode det amerikanske alfabetet Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  30. Kodepunkt • Et tegns ”numeriske” verdi • Eksempel: 0x41 er kodepunktet for A i ASCII Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  31. ASCII kodetabell ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  32. Norsk ASCII • Det var et problem med norske/nordiske tegn • Dermed kom det en ny standard:ISO 646-60 som inkluderer ÆØÅ - æøå Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  33. ISO 646-60 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  34. Utvidet ASCII • Ny standard - ISO 8859 • 8-bits koding • Gir 128 nye muligheter for tegn • Det finnes flere varianter • ISO 8859-1 mest brukt (Latin 1) • Latin 1 inkluderer vesteuropeiske tegn Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  35. ISO 8859 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  36. I dag • Unicode = ISO 10646 • Får med ”alle tegn” i samme tegnsett Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  37. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  38. Litt flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  39. Generelt om lister • Det finnes ulike typer lister: • Uordnete lister.  Det er lister der hvert strekpunkt starter med et standard tegn eller egendefinert ikon. • Ordnete lister. Hvert strekpunkt er nummerert med med vanlige tall, romertall eller store eller små bokstaver. • I tillegg kan alle listetyper blandes. Du kan ha uordnete eller ordnete lister som som igjen har underlister av ulik type. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  40. Uordnete lister • En uordnet liste starter med <ul> og må avsluttes med </ul>. • Mellom disse taggene starter og avslutter du strekpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt strekpunkt uansett. I XHTML må den være med. • Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. • Punkt 1. • Punkt 2. • Koden for denne delen kan du se her: <ul> <li>Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. <ul> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ul> </li> </ul> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  41. Ordnete lister • En ordnet liste starter med <ol> og må avsluttes med </ol>. • Mellom disse taggene starter og avslutter du underpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt underpunktpunkt uansett. I XHTML må den være med. • Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. • Punkt 1. • Punkt 2. • Koden for denne delen kan du se på neste foil -> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  42. Eksempel: <ol> <li>Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. <ol> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ol> </li> </ol> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  43. Tagger for fet, og kursiv skrift • Tegntaggene for fet og kursiv skrift er <b> og <i>. Disse taggene må avsluttes med sluttaggene </b> og </i> der du vil gå tilbake til normal skrift igjen. • Du kan få både fet og kursiv skrift med sekvensen <b><i>, men da må rekkefølgen for sluttagene være </i></b>. • NB! Den som ble åpnet sist må lukkes først! • Koden for fet, kursiv og fet og kursiv skrift kan du se her: • Koden for <b>fet</b>, <i>kursiv</i> og <b><i>fet og kursiv</i></b> skrift kan de se her. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  44. Hevet og senket skrift • Taggene <sub> og <sup> gir hhv. senket og hevet skrift. Disse må avsluttes for å gå tilbake til normal skrift. • Et eksempel kan være H2O og y = x3 + 2x2, og koden kan du se her: • H<sub>2</sub>O og y = <sup>3</sup> + 2x<sup>2</sup> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  45. Pekere • Taggen for pekere er <a href="http://www.vg.no"> Parameteret href forteller hvilket dokument som skal vises (avisen VG). • Det som befinner seg mellom starttaggen og sluttaggen </a> blir klikkbart og bringer deg til det nye dokumentet. Det blir mer om denne taggen senere. • <a href="http://www.vg.no"> VG</a> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

  46. Neste gang • Flere tagger: Pekere (lenker). • Litt mer om tegn. • Ukeoppgaver: (Publiser svarene på websiden din, bruk de taggene du har lært hittil): • Skriv kort om historien til Internett. Søk på nettet etter informasjon. Oppgi kilden(e) og lag peker (lenke) til websiden(e) du har hentet stoff fra. • Finn ut IP adressen på maskinen dinpå skolen eller hjemmeFinn den fysiske adressen til datamaskinen du sitter ved. • Skriv ligningen 2x3 + 5x2 +6x = y. Bruk hevet skrift • Gjør følgende binærtall om til titall: • 11100101, 00111111, 11111111, 00000111, 10101010 • Gjør følgende IP adresser om til binærtall: • 193.31.65.7, 198.142.23.36, 80.213.32.0, 148.172.248.9 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

More Related