480 likes | 804 Views
Digital representasjon. Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004. I dag. Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen Flere tagger. Biter og Bytes. En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0
E N D
Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tallLitt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
I dag • Tallsystemer • Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen • Flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Biter og Bytes • En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0 • Datamaskiner arbeider ofte med grupper på 8 biter. En slik gruppe på 8 biter kalles en byte. (Engelsk: ’bite’ = munnfull) • Innholdet i en byte skrives enklest ned i form av to heksadesimale siffer. • Eksempel: 10100110 = A6 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Men først: Tallsystemer • Titallsystemet • Totallsystemet • Oktale og heksadesimale tall Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Posisjonstallsystemer 10-talls-systemet er et posisjonssystem: 34567 = 30000 + 4000 + 500 + 60 + 7 eller: 34567 = (3 x 104) + (4 x 103) + (5 x 102) + (6 x 101) + (7 x 100) Potenser av 10 100 =1 101 =10 102 =10x10=100 103 =10x10x10=1000 104 =10x10x10x10=10000 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Titallsystemet • Vi leser tall fra høyre mot venstre, i motsetning til når vi leser tekst. I titallsystemet leser vi "egentlig" slik: • Tallet 125 (etthundreogtjuefem) finner vi ved å legge sammen 5 enere + 2 tiere + 1 hundrer. For hver ny posisjon fra høyre mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien med ti. Posisjon: Verdi Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Totallsystemet I det binære tallsystemet har vi bare to ulike sifre, 0 og 1. Hver gang man flytter et siffer en posisjon mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien derfor med to. Tallet 101101: Dette binære tallet 101101 leser vi slik: 1 ener + 0 toere + 1 firer + 1 åtter + 0 seksten-er + 1 trettito-er, tilsammen 45 (i titallsystemet). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Konvertering fra desimal til binær Eksempel: Konverter tallet 53 til et binærtall: 53 : 2 = 26 rest 1 26 : 2 = 13 rest 0 13 : 2 = 6 rest 1 6 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = 1 rest 1 1: 2 = 0 rest 1 Svar: 53=110101M Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Konvertering forts. • 53, største 2er-potens er 32 = 25, altså et bit i 5. posisjon • 53 – 32 = 21 • 21, største 2er-potens er 16 = 24, altså et bit i 4. posisjon • 21 – 16 = 5 • 5, største 2er-potens er 4 = 22, altså et bit i 2. posisjon • 5 – 4 = 1 • 1, største 2er-potens er 1 = 20, altså et bit i 0. posisjon • altså: 53 (10) = 110101(2) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Konvertering fra binære til desimale tall 1 1 0 1 0 1 (1x2^5) + (1x2^4) + (0x2^3) +(1x2^2) + (0x2^1) +(1x2^0) 32 + 16 + 0 + 4 + 0 + 1 110101(2) = 53(10) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Oktale og hexadesimale tall • Det er tungvint og lett å gjøre feil når vi skriver en bitsekvens ved hjelp av 0 og 1. • To mye brukte alternativer : • gruppere sammen bitene tre og tre og skrive ned de tilsvarende oktale verdiene. (Grunntall 8). • gruppere sammen bitene fire og fire, og skrive ned de tilsvarende heksadesimale verdiene. (Grunntall 16). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Fra binær til oktal • Eksempel:0011010010101001010001001111 = 0151245047 • Oktale tall begynner ofte med 0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Fra binær til heksadesimal Eksempel: 0011010010101001010001001111 = 0x34A94F Heksadesimale tall skrives ofte med en ledende 0x Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hva bruker vi dette til? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Litt om Internett igjen:Addresser • Hver eneste datamaskin og hver eneste ruter på Internett har en IP adresse som er 32 biter lang (IP versjon 4).Feks:: 192.31.65.5 • Hver eneste datamaskin har en unik MAC adresse – dvs en fysisk adresse som er brent inn på nettverkskortet. • Adressen består av hexadesimale tall. • For eksempel: 8:0:2b:e4:b1:2 – den lesbare utgaven av nettverksadressen 00001000 00000000 00101011 00001000 00000000 00101011 (En binær adresse er ikke lesbar for oss mennesker, derfor brukes det hexadesimale tallet.) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Litt mer om adresser • IP adresser kan ikke brukes til å sende datapakker – maskinvaren forstår ikke Internettadresser. • ’Address Resolution Protocol (ARP) (ARP) konverterer IP adresser til en MAC- adresse (maskinadresse) • Denne mappingen lagres i en tabell. • Man finner ut av MAC adressen og den tilsvarende IP adressen med kommandoen arp -a • Internet addresse:128.39.89.1 Fysisk addresse: 00-00-0c-5a-cd-90 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Kommandoen arp -a arp -a Viser gjeldende ARP-adresser ved å kontrollere gjeldende protokolldata. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Eksempel C:\Documents and Settings\kirsten ribu>arp -a Grensesnitt: 192.168.2.52 --- 0x10003 Internett-adresse Fysisk adresse 192.168.2.1 00-c0-02-ef-d3-8a Type dynamisk Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
IP adresser På en Windows maskin: Kommanoen ’ipconfig’ gir Ip-adressen til maskinen du sitter ved, nettverksmasken og gatewayadressen = ruteren ut fra nettverket. IP-adresse . . . . . . . . . . ….. . : 128.39.89.89 Nettverksmaske . . . . . . . . .. : 255.255.255.0 Standard gateway . . . . . . . . : 128.39.89.1 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Datamaskiner forstår bare 1-ere og nuller: Konverter IP- adressen 128.39.89.89 til et binært tall: 128. 39. 89. 89 10000000 00100111 01011001 01011001 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hvordan? IP adresser består av 32 biter, eller 4 ganger 8 biter. 89 = 89:2 = 44, rest 1 44:2 = 22, rest 0 22:2 = 11, rest 0 11:2 = 5, rest 1 5:2 = 2, rest 1 2:2 = 1, rest 0 1:2= 0, rest 1 Dvs: 0x2^7 + 1x2^6 + 0x2^5 + 0x2^4 + 1x2^3 + 1x2^2 + 0x2^1 + 1x2^0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Oppgave • Gjør om hele IP adresser til binære tall: 128.39.89.89 = ? 198.143.36.24= ? 192.168.2.1 = ? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Sending av data fra maskin til maskin på Internett Vi sender egentlig en strøm av biter, .........111111100100011111111 ........... Det er opp til programvaren hos mottakeren å sette bitene sammen til forståelige meldinger. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tekst • TEGNSETTASCII kode -Unicode Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tegnsett • Tegnsett er ikke det samme som alfabet • Datamaskinen kan ”egentlig” bare tall • Men vi bruker tall til å representere tegn og bokstaver • Tegnsett er slik en tabell over et slikt sett av tegn og bokstaver og hvilke tall som representerer hvert tegn eller bokstav Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tegnsett-standarder Moderne representasjoner bruker et fast antall bit for hvert tegn Vanlig brukte antall biter: • 7 biter, 27 = 128 mulige kombinasjoner – ASCII, ISO 646 • 8 biter, 28 = 256 mulige kombinasjoner – ASCII 8bit, ISO 8859 • 16 biter, 216 = 65536 mulige kombinasjoner – Unicode • 32 biter, 232 = 4 294 967 296 mulige kombinasjoner – Unicode, ISO 10646 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Representasjon av tegn • Kode = Noe som representerer noe annet. • Eksempel: ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A • Kodetabell: En ordnet liste av koder og hva de representerer Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Et tegn kan vises på flere måter Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ASCII • ASCII = American Standard Code for Information Interchange • Opprinnelig: 7-biters koding • Ble en standard i 1963 • Kunne dengang bare kode det amerikanske alfabetet Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Kodepunkt • Et tegns ”numeriske” verdi • Eksempel: 0x41 er kodepunktet for A i ASCII Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ASCII kodetabell ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Norsk ASCII • Det var et problem med norske/nordiske tegn • Dermed kom det en ny standard:ISO 646-60 som inkluderer ÆØÅ - æøå Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ISO 646-60 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Utvidet ASCII • Ny standard - ISO 8859 • 8-bits koding • Gir 128 nye muligheter for tegn • Det finnes flere varianter • ISO 8859-1 mest brukt (Latin 1) • Latin 1 inkluderer vesteuropeiske tegn Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ISO 8859 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
I dag • Unicode = ISO 10646 • Får med ”alle tegn” i samme tegnsett Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Litt flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Generelt om lister • Det finnes ulike typer lister: • Uordnete lister. Det er lister der hvert strekpunkt starter med et standard tegn eller egendefinert ikon. • Ordnete lister. Hvert strekpunkt er nummerert med med vanlige tall, romertall eller store eller små bokstaver. • I tillegg kan alle listetyper blandes. Du kan ha uordnete eller ordnete lister som som igjen har underlister av ulik type. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Uordnete lister • En uordnet liste starter med <ul> og må avsluttes med </ul>. • Mellom disse taggene starter og avslutter du strekpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt strekpunkt uansett. I XHTML må den være med. • Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. • Punkt 1. • Punkt 2. • Koden for denne delen kan du se her: <ul> <li>Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. <ul> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ul> </li> </ul> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Ordnete lister • En ordnet liste starter med <ol> og må avsluttes med </ol>. • Mellom disse taggene starter og avslutter du underpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt underpunktpunkt uansett. I XHTML må den være med. • Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. • Punkt 1. • Punkt 2. • Koden for denne delen kan du se på neste foil -> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Eksempel: <ol> <li>Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. <ol> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ol> </li> </ol> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tagger for fet, og kursiv skrift • Tegntaggene for fet og kursiv skrift er <b> og <i>. Disse taggene må avsluttes med sluttaggene </b> og </i> der du vil gå tilbake til normal skrift igjen. • Du kan få både fet og kursiv skrift med sekvensen <b><i>, men da må rekkefølgen for sluttagene være </i></b>. • NB! Den som ble åpnet sist må lukkes først! • Koden for fet, kursiv og fet og kursiv skrift kan du se her: • Koden for <b>fet</b>, <i>kursiv</i> og <b><i>fet og kursiv</i></b> skrift kan de se her. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hevet og senket skrift • Taggene <sub> og <sup> gir hhv. senket og hevet skrift. Disse må avsluttes for å gå tilbake til normal skrift. • Et eksempel kan være H2O og y = x3 + 2x2, og koden kan du se her: • H<sub>2</sub>O og y = <sup>3</sup> + 2x<sup>2</sup> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Pekere • Taggen for pekere er <a href="http://www.vg.no"> Parameteret href forteller hvilket dokument som skal vises (avisen VG). • Det som befinner seg mellom starttaggen og sluttaggen </a> blir klikkbart og bringer deg til det nye dokumentet. Det blir mer om denne taggen senere. • <a href="http://www.vg.no"> VG</a> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Neste gang • Flere tagger: Pekere (lenker). • Litt mer om tegn. • Ukeoppgaver: (Publiser svarene på websiden din, bruk de taggene du har lært hittil): • Skriv kort om historien til Internett. Søk på nettet etter informasjon. Oppgi kilden(e) og lag peker (lenke) til websiden(e) du har hentet stoff fra. • Finn ut IP adressen på maskinen dinpå skolen eller hjemmeFinn den fysiske adressen til datamaskinen du sitter ved. • Skriv ligningen 2x3 + 5x2 +6x = y. Bruk hevet skrift • Gjør følgende binærtall om til titall: • 11100101, 00111111, 11111111, 00000111, 10101010 • Gjør følgende IP adresser om til binærtall: • 193.31.65.7, 198.142.23.36, 80.213.32.0, 148.172.248.9 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO