140 likes | 280 Views
Forelesninger i selskapsrett, UMB vår 2013. Ved Andreas Wulff (andwu@bahr.no). Tema. Representasjon i ANS og AS Generelt. Hva er selskapsrettslig representasjonsrett? En rett for innehaveren til å forplikte selskapet overfor omverdenen
E N D
Forelesninger i selskapsrett, UMB vår 2013 Ved Andreas Wulff (andwu@bahr.no)
Representasjon i ANS og ASGenerelt • Hva er selskapsrettslig representasjonsrett? • En rett for innehaveren til å forplikte selskapet overfor omverdenen • En rett for motparten til å kunne stole på at den som opptrer på selskapets vegne har den retten han forespeiler å ha • Hensyn bak • Omsetningslivets smidighet • Det finnes ulike grunnlag som gir rett til å representere et selskap: • Organkompetanse • Signaturrett/Firmategningsrett • Fullmakt • Prokura • Etter avtaleloven • Stillingsfullmakt • §18-fullmakt • Skriftlig fullmakt • Forholdet mellom selskapsrettslig og avtalerettslig representasjon
Representasjon i ANS og ASAnsvarlige selskaper • Sel. § 2-21 (1) Ansvarlig selskap representeres utad av den enkelte deltaker, som også tegner dets firma. Det kan avtales at bare en eller flere deltakere skal ha rett til å tegne selskapets firma, og at de deltakere som har slik rett må utøve den i fellesskap. (2) Har ansvarlig selskap styre, er det dette som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Selskapsmøtet kan bestemme at bare ett eller flere styremedlemmer har rett til å tegne selskapets firma, og at de styremedlemmer som har slik rett må utøve den i fellesskap. (3) Har selskapet daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 2-18. (4) Når ikke annet er avtalt representerer en deltaker i indre selskap ikke selskapet eller de øvrige deltakerne.
Representasjon i ANS og ASAksjeselskaper • Asl. § 6-30 Representasjon utad Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. • Asl. § 6-31 Fullmakt til å tegne selskapets firma (1) Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma. Slik fullmakt kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense styrets myndighet til å gi rett til å tegne selskapets firma. (2) Retten til å tegne selskapets firma kan når som helst tilbakekalles. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet. (3) Bestemmelsene om daglig leder i § 6-27 gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er daglig leder eller medlem av styret. • Asl § 6-32 Daglig leders representasjon utad Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelse
Representasjon i ANS og ASOverskridelse av myndighet Bindende avtale Medkontrahenten Selskapet Representanten Organ-kompetanse Fullmakt Prokura Disposisjon Problemstillingen: Hvilke konsekvenser har det for selskapet at representanten har lovet mer til medkontrahenten enn han hadde rett til overfor selskapet?
Representasjon i ANS og ASOverskridelse av myndighetSkillet mellom rett og legitimasjon
Representasjon i ANS og ASOverskridelse av myndighet • Lovgrunnlag • ANS: sel. § 2-22 • AS: asl. § 6-33 • Reglene er like for ANS og AS • Asl. § 6-33 Har noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
Representasjon i ANS og ASOverskridelse av myndighet • Hva skal til for at avtalen blir bindende selv om representanten har overskredet sin myndighet? • Grunnleggende vilkår: Medkontrahenten må ha være i aktsom god tro • Asl. § 6-33: «medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet» • Omfatter både faktisk kunnskap og kunnskap medkontrahenten kan klandres for ikke å ha • Forholdet til hensynet om omsetningslivets smidighet • Virkningen av foretaksregistrering, fregl. § 10-1 I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap. Meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet • Medkontrahenten regnes altså for å ha kunnskap om alt som er registrert i Foretaksregisteret. • Hvorfor det? • Vanlig å kreve firmaattest ved inngåelse av avtaler
Representasjon i ANS og ASOverskridelse av myndighet • Hva skal til for at avtalen blir bindende selv om representanten har overskredet sin myndighet? • Grunnleggende vilkår: Medkontrahenten må ha være i aktsom god tro (forts.) • Kort om aktsomhetskravet
Foretaksregistrering • Foretaksregisterloven (78/1985) • Hvilke foretak er registreringspliktige? • Fregl. § 2-1 • Aksjeselskaper • Allmennaksjeselskaper • Andre næringsdrivende selskaper • Enkeltmannsforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem faste ansatte i hovedstilling
Foretaksregistrering • Når skal man registrere? • Fregl. § 4-1 • Før næringsvirksomheten begynner • AS/ASA må registrere innen tre måneder etter stiftelsesdokumentet er undertegnet, asl/asal § 2-18 • Løpende endringer i registrerte opplysninger • Sanksjoner ved manglende registrering • Frregl. § 10-4 • Forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4-1 kan straffes med bøter
Selskapers rolle i samfunnet • Selskaper er viktige aktører i næringsvirksomhet på verdensbasis • Av selskapsformene er det særlig aksjeselskapene som er det foretrukne valg • Selskapenes bidrag • Arbeidsplasser • Utbytte • Skatt • CESR
Corporate Governance • Internasjonalt anerkjente regler og prinsipper som definerer standarder for god selskapsledelse • Et sentralt element er i hvis interesse selskapet drives • I Norge er det Norsk Utvalg for Eierstyring som utarbeider de norske anbefalingene • Retningslinjer, men ikke rettsregler • Aktuelle temaer • Sammensetning og valg av styremedlemmer • Ansvarfordelingen mellom styret og administrasjonen • Håndtering av inhabilitet • Selskapskapital og utbytte • Lederlønninger • Risikostyring og internkontroll • Informasjon og kommunikasjon • Selskapsovertakelse • Revisor