FORELESNINGER I AVTALERETT

1. FORELESNINGER I AVTALERETT Professor dr. juris Tore Bråthen Handelshøyskolen BI Universitetet i Tromsø

2. DEL I EMNET 1. Innledning • 1.1 Emnet • Avtaler = kontrakter • 1.2 Avtalers funksjon • Et av de viktigste grunnlag for å etablere rettigheter og plikter mellom personer, samt regulere innholdet av rettigheter og plikter.

3. DEL I EMNET (forts.) 1.3 Avtalefrihet • Utgangspunktet: Avtalefrihet • Begrensninger i avtalefriheten

4. DEL I EMNET (forts.) 1.4 Litt om kontraktsrettens rettskildelære • Avtaler • Fravikelig (deklaratorisk) og ufravikelig (preseptorisk) lovgivning • Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper

5. DEL I EMNET (forts.) 1.5 Nærmere om rettsgrunnlaget i faget avtalerett • Avtaleloven (lov av 31. mai 1918 nr. 4) • Gjelder ”paa formuerettens omraade” (avtl. § 41).

6. DEL I EMNET (forts.) 1.6 Avtalerettslige grunnproblemer • I hvilken grad kan det som sies, gjøres etc. danne grunnlag for bindende avtaler? • Hva er man i tilfellet bundet til? • Hvem er bundet?

7. DEL I EMNET (forts.) • 1.7 Emner for undervisningen • Avtalerettslige grunnbegreper • De enkelte ledd i avtaleinngåelse-prosessen • Avtaleinngåelse ved hjelp av representant (fullmektig) • Tolkning og utfylling • Ugyldighet og lemping

8. DEL II AVTALEINNGÅELSE 2. Noen avtalerettslige grunnbegreper • 2.1 Utsagn

9. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.2 Dispositive utsagn • Utsagn som tar sikte påå skape kontraktsmessige rettigheter og/eller plikter • Utsagnet må være • Klart • Endelig • Uttømmende

10. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.2 Dispositive utsagn (forts.) • Er utsagnet tilstrekkelig klart? • Rt. 1924 s. 929. Bakgrunnen var at en mann var kommet i økonomiske vanskeligheter, og en slektning av ham skrev til kreditor og ba om en oppgave over mannens gjeld, og la til ”så får vi se hva vi kan gjøre”. Kreditor sendte slektningen en oppgave over gjelden, og sa samtidig at han hadde gitt mannen en meget kort frist til å ordne opp for seg. Slektningen svarte bl.a. ”Beklager at det ikke kan ordnes med en så kort frist som til i morgen. Men De kan være forvisset om at det skal bli ordnet med det første.”

11. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.2 Dispositive utsagn (forts.) • Er utsagnet endelig? • ”Det skal vi nok bli enige om”, jf. Rt. 1989 s. 155 • Er utsagnet uttømmende? • Viktige spørsmål gjenstår å avklare, jf. Rt 1985 s. 149 (Harkestad)

12. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.3 Forskjellige slags dispositive utsagn • Løfter • Påbud • Andre

13. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.4 Avtalers form • Grunner til at større avtaler gjerne blir inngått skriftlig: • En skriftlig avtale vil gi partene større sikkerhet for at avtale er inngått, og for hva som er avtalt (bevishensynet) • En skriftlig avtale vil ofte gi partene en oppfordring til å tenke igjennom hvordan forskjellige problemer i deres mellomværende bør løses.

14. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 2.5 Forskjellige modeller for inngåelse av avtale • Tilbud-aksept modell (konsensualmodell) • Avtaleinngåelse etter forhandlinger • Avtaleinngåelse gjennom faktiske handlinger • Anbud • Avtaleinngåelse ved hjelp av standardkontrakter • Hva er en standardkontrakt?

15. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3. Inngåelse av avtaler innenfor avtalelovens system • 3.1 Innledning

16. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.2 Avtaleloven kap. 1 • Reglene i avtl. kap. 1 kommer bare til anvendelse dersom ikke annet følger av ”rettshandelen eller av handelsbruk eller annen sedvane”, jf. avtl. § 1. • Det følger av ”rettshandelen” = det kan være avtalt eller forutsatt at denne fremgangsmåten ikke skal følges. • ”Rettshandel” = ”en handling som foretas med det for øyet å etablere bestemte rettsvirkninger”.

17. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.2 Avtaleloven kap. 1 (forts.) • Det følger av ”handelsbruk eller annen sedvane” • = det kan være bransjepraksis eller annen praksis for at det gjelder spesielle regler om fremgangsmåten for inngåelse av spesielle avtaler.

18. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.3 Generelt om tilbud og aksept • Utgangspunktet: Tilbud + aksept = avtale

19. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.4 Nærmere om tilbudet • Tilbud =”når det fremgår av henvendelsen at den som har avgitt den, har hatt til hensikt umiddelbart å binde seg” (avtalelovens forarbeider). • Er utsagnet er dispositivt? Vil utsagnet av folk flest vil bli oppfattet som et utsagn som er egnet til å skapet rettigheter og forpliktelser?

20. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.4 Nærmere om tilbudet (forts.) • Er utsagnet klart, endelig og uttømmende? • Rt. 1998 s. 761 (Kina-Hansen): ”We shall take Hansen to the goal”.

21. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.5 Tilbakekallelse av tilbud • Avtl. § 7: Hva kommer først? • (1) Tilbakekallelsen må være kommet frem til den annen part (dvs. mottakeren av tilbudet) før eller samtidig med at • (2) tilbudet kommer til hans (dvs. mottakeren av tilbudets) kunnskap.

22. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.6 Tilbakekallelse av tilbud etter re integra-regelen • ”Særlige grunner” • Før mottakeren enda har innrettet seg • "Innrettet seg”har løftemottakeren ifølge lovforarbeidene, hvis han "har foretat sig noget som ikke uten skade eller uleilighet kan omgjøres, eller hvis han har undlatt noget som han ellers vilde gjort". • “Kan” • Interesseavveining • Tidsmomentet

23. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.7 Tilbud eller oppfordring til å gjøre tilbud?

24. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.8 Avslag

25. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.9 Nærmere om aksept • Dispositivt utsagn? • Løftevirkning • Påbudsvirkning

26. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.10 Akseptfristen • Fastsatt i tilbudet, jf. avtl. § 2 • Ikke fastsatt i tilbudet, jf. avtl. § 3 • ”Rimelig tid”

27. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.11 For sent fremkommet aksept

28. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.12 Tilbakekallelse av aksept

29. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 3.13 Uoverensstemmende aksept

30. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4. Avtaleinngåelse utenfor avtalelovens system • 4.1 Innledning

31. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4.2 Særspørsmål ved masseavtaler og standardavtaler • Er vilkårene i standardavtalen vedtatt? • Dersom et standardvilkår har • et fornuftig formål, • er alminnelig anvendt, og • ikke særlig tyngende eller ugunstige for den ene parten, • bør det ikke stilles for store krav til individuell vedtakelse, jf. f.eks. Rt. 1933 s. 66.

32. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4.3 Avtaleinngåelse etter forhandlinger

33. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4.4 Intensjonserklæringer (”letters of intent” o.l.)

34. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4.5 Forbehold om styrets godkjennelse

35. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 4.6 Anbud

36. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5. Inngåelse av avtaler ved hjelp av fullmektig • 5.1 Kjennetegn ved fullmaktsforhold

37. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.2 Avgrensning mot tilfeller hvor ”fullmektigen” opptrer på egne vegne • Har ”fullmektigen” alltid krav påå stå utenfor avtalen? • Den alminnelige kontraktsrettslige regel er at den som har inngått en avtale, selv blir forpliktet overfor medkontrahenten, dersom ikke noe annet er markert eller klart forutsatt mellom partene, jf. Rt. 1980 s. 1109 (Fekete), Rt. 1993 s. 490, Rt. 1993 s. 954.

38. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.3 Partsforholdet

39. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.4 Forskjellige typer fullmakt • Avtalelovens fullmakter • I. Selvstendig fullmakt • A. Stillingsfullmakt, jf. avtl. § 10 annet ledd • B. Frasagnsfullmakt • 1. Avtl. § 13 • 2. Avtl. § 14 • 3. Avtl. § 16 • II. Oppdragsfullmakt, jf. avtl. § 18

40. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.4 Forskjellige typer fullmakt (forts.) • Fullmakter utenfor avtaleloven • A. Toleransefullmakt og kombinasjons-fullmakt • B. Prokura

41. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.5 Virkninger av at fullmektigen inngår en avtale

42. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.6 Overskridelse av fullmakt og instruks • Fullmaktens grense, legitimasjonen – det ytre skinn av rett

43. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.6 Overskridelse av fullmakt og instruks (forts.) • Avtl. § 11 første ledd: ”Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter som fuldmagtsgiveren har gitt ham …” = en forutsetning om at fullmektigens rett kan være mer begrenset enn legitimasjonen. • Fullmaktsgiverens uttrykkelige instrukser som begrensning • Underforstått instruks: Fullmektigen skal ikke forsettlig tilsidesette fullmaktsgiverens interesser. • ”Forsto eller burde forstått” = aktsom god tro

44. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.6 Overskridelse av fullmakt og instruks (forts.) • ”Forsto eller burde forstått” = aktsom god tro

45. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.7 Fullmektigens vederlag og ansvar

46. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.8 Fullmaktens opphør

47. DEL II AVTALEINNGÅELSE (forts.) • 5.9 Nærmere om stillingsfullmakt • RG 1998 s. 318 (Borgarting): “Den enkelte postfunksjonær må i kraft av sitt ansettelsesforhold i Posten anses for å ha hatt stillingsfullmakt til å motta bestilling av billetter på vegne av Billettservice AS, jf. avtaleloven § 10 annet ledd.”

48. 5.9 Nærmere om stillingsfullmakt (forts.) • Når foreligger det en stillingsfullmakt? • Avtl. § 10 annet ledd: • (1) Det foreligger en avtale mellom en hovedmann (B) og en fullmektig (A), • (2) avtalen går ut på at fullmektigen (A) skal inneha en stilling som fullmektigen (A) faktisk innehar, og • (3) vedkommende stilling innebærer ifølge lov eller sedvane at fullmektigen (A) handler på en annens (Bs) vegne.

49. 5.9 Nærmere om stillingsfullmakt (forts.) • RG 1998 s. 318 (Borgarting): Om postfunksjonærens (stillingsfullmektigens) rett til å motta billettbestillinger heter det at han • “ved denne anledning handlet i strid med interne instrukser. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at skrankefunksjonærene er instruert om at de skal registrere kundenes navn og telefonnumre. Videre kan den enkelte arrangør sette begrensninger for hvor mange billetter hver enkelt kunde skal kunne kjøpe. Det er klarlagt at G.E. AS overfor Postens Skrankeservice hadde fastsatt en grense på normalt ti billetter pr. person. Denne begrensningen gjaldt også i forbindelse med Eric Clapton-konserten. Men fordi funksjonæren overså dette ... ”.

50. 5.9 Nærmere om stillingsfullmakt (forts.) • RG 1998 s. 318 (Borgarting): • “Lagmannsretten finner at [medkontrahenten] her ikke var i aktsom god tro ... Kravene til [medkontrahentens] aktsomhet skjerpes ved at han bestilte hele 1.130 billetter. Det er opplyst at dette tilsvarer henimot 20% av det totale antall billetter. En effektuering av reservasjonen ville følgelig innebære at en meget stor andel billetter ville bli unndratt fra omsetning på vanlig måte. ... Ved masseoppkjøp blir billetter raskere utsolgt. Omsetningen vris da i retning av fordyrende mellommannsvirksomhet. Den meget store reservasjonen er et særlig klart eksempel på den virksomhet som konsertarrangøren og Billettservice AS har søkt å motvirke ved bl.a. antallsbegrensningen og krav til identifikasjon av kunden.”