Kommuneproposisjonen 2013 RNB 2012

1. Kommuneproposisjonen 2013 RNB 2012 Onsdag 9. mai 2012

2. Etter finanskrisa – det tok seg opp, men tok aldri helt av – mot ny konjunkturnedgang for eurolandene? Kilde: OECD, KS

3. Etter tre år med krise i euroland forsterkes krisa • 11 regjeringer har falt • For hele euroområdet (17 land) økte ledigheten med nær 1,5 millioner fra feb2011 -feb2012. Totalt 17,1 millioner arbeidsledige i eurolandene

4. Roma, 16.10.11

5. Arbeidsledigheten i Norge er lav og lønnsveksten høy

6. Årets oppgjør – frontfagene leder an i lønnsveksten, men i det skjulte • Halvparten av lønnsveksten i industrien kommer vanligvis som lønnsglidning etter at oppgjøret er ferdig • I kommunesektoren er det bare ubetydelig glidning, det meste kommer i selve oppgjøret • Skulle kommunesektoren ha en lønnsvekst på 4 pst i år, tilsier det et tarifftillegg med årslønnsvirkning på 2,6 pst, dvs et lønnstillegg fom 1. mai på 3,9 pst

8. Hvordan kan utviklingen i eurolandene påvirke kommunesektorens framover? • Svak eller sterk konjunkturnedgang i euroområdet? • finanspolitikken «stram» eller ekspansiv? • Hva skjer med arbeidsinnvandringen fra EØS-området/Sør-Europa? • unge arbeidstakere eller hele familier? • gir økte demografiutgifter for kommunene • Lave renter og svake aksjemarkeder • gjør gjeld billig, men pensjon dyrt

9. Regjeringen anslår moderat internasjonalt tilbakeslag, og god vekst i norsk økonomi

10. Lavere inntektsvekst for 2012 og 2013, men ikke i frie inntekter 10

11. Høyeste befolkningsvekst på 100 år – ”all time high” målt i antall personer Kilde: SSB • Gir økt arbeidstilbud og dermed økt potensiell BNP-vekst • Gir økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester • Hva blir konsekvensen av evtny krise i Europa?

12. Størst økning i arbeidsinnvandringen, men også stor vekst i familiegjenforeninger Kilde: SSB

13. Årene med sterk inntektsvekst – begrenset handlingsrom for bedre tjenester via frie inntekter

14. Presset kommuneøkonomi: Trenger nto driftsresultat på 3 pst for å opprettholde formuessituasjonen over tid Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i fire av de siste tretten årene Venter at resultatet vil havne klart under 3 pst også i 2011 og 2012. Pensjonskostnadene er undervurdert, 23 mrd kr vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag

15. Revidert budsjett – endringer for 2012 • Redusert lønnsvekst • pris- og lønnsveksten (deflatoren) nedjustert fra 3 ¼ pst til 3 pst • lønnsveksten anslås nå til 3 ¾ pst mot 4 pst i Nasjonalbudsjettet • reduserte energipriser • Skatteanslaget oppjustert med 2,3 mrd som følge av god løpende skatteinngang • 1,9 mrd kr til kommunene • 400 mill til fylkeskommunene

16. Kutt i kontantstøtten gir behov for flere barnehageplasser enn tidligere lagt til grunn RNB: KS er fornøyd med at Regjeringen har hørt på oss, og kommet med nye anslag på hvor mye etterspørselen etter barnehageplasser øker som følge av bortfall av kontantstøtte

17. KS’ vurdering kommuneopplegget 2013 17

18. Sterk økning i barnevernsinnsatsen pr innbygger 0-17

19. Sterk vekst i spesialundervisning pr innbygger 6-15 år

20. Pensjon: Med lave renter blir innskuddspensjon dyrere, men kostnader er skjøvet ut i tid Kilde: Kostra, KS

21. Vekst i pensjonskostnadene • Betydelig økt behov for premieinnbetalinger i 2012 • Finanstilsynet har satt ned beregningsrenten til 2,5 pst • den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultat i pensjonsordningene, og dermed en reduksjon i overskuddet som tilbakeføres til kommuner og fylker • lønnsoppgjøret i 2011 var et billig pensjonsoppgjør, med mye overheng fra 2010 • Økte pensjonskostnader i 2013 • veksten i pensjonspremiene i 2012 gir økt amortisering på reelt 300 millkr i 2013 • i tillegg kommer eventuelle endringer i lønnsrealrenta ; 0,1 pst økning har tidligere vært anslått å gi 400 mill kr

22. Og hva med … Økt netto driftsresultat og redusert premieavvik, uten kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne? Behov for styrket vedlikehold av kommunale/fylkeskommunale bygg og veger, for å oppnå et verdibevarende vedlikeholdsnivå nye krav til nybygg Å kunne gi fylkeskommunene et bidrag til å styrke kollektivtilbudet

23. Samhandlingsreformen • Samarbeidsavtalene er på plass • Utskrivningsklare pasienter kommer tidligere ut i kommunene • Medfinansieringen • estimert sykehusforbruk i kommunene var til og med mars om lag 76 mill kroner høyere enn akontobeløpene. • fremskrives denne utviklingen kan forskjellen mellom forbruk og akonto for kommunene anslås til om lag 180 mill kroner. • det vil si at dersom kommunene har brukt akontobeløpene i sine budsjetter, kan det ligge an til noe høyere utgifter enn budsjettert i de fleste av kommunene. • inkluderes den delen av rammetilskuddet som ikke er akontofordelt, anslås forbruket i kommunene å bli om lag 129 mill kroner høyere enn tildelt tilskudd • Økonomien i reformen må etterberegnes

24. Innovasjon i kommunesektoren – fra stifinner til statstjener? • Det lokale selvstyret 175 år: kommunene er historisk innovative • Men har gått fra å være stifinner til å bli statstjener • For å løse velferdsutfordringene må kommunesektoren være nyskapende • Kommunene trenger frihet til nyskaping • En innovasjonsprosess er lang, tung og risikofylt. Kommunene trenger et «støtteapparat» for innovasjon som kan bidra med økonomiske midler, kunnskapsutvikling og rådgivning. • KS har etterlyst dette siden det kom som et forslag i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg – men ser ennå ikke spor etter dette i regjeringens politikk.

25. Oppsummering: Vi må forvente stram økonomi i årene som kommer • I utgangspunktet moderat inntektsvekst a la 2012 • ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan oppnås gjennom effektivisering av driften • høyt fokus på effektivisering! • Høy innvandring vil gi høyere inntektsvekst, men også økte utgifter • investeringene må lånefinansieres • høy gjeldsgrad gjøre kommunesektoren sårbar for økte renter • en krevende balansegang! • Stram økonomi må møtes med økt lokal handlefrihet • for å kunne drive mest effektivt kan staten bidra ved å unngå detaljstyring av sektoren gjennom regler, forskrifter og øremerking