180 likes | 291 Views
Kommuneproposisjonen 2005. Høring Stortingets kommunalkomite 24.05.2004. Situasjonen i Kommune-Norge er:. Regnskapet for 2003 viser at det er liten økonomisk bærekraft igjen Sektorens muligheter til å levere velferdsforbedringer til innbyggerne er små
E N D
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite 24.05.2004
Situasjonen i Kommune-Norge er: • Regnskapet for 2003 viser at det er liten økonomisk bærekraft igjen • Sektorens muligheter til å levere velferdsforbedringer til innbyggerne er små • Så stor økonomisk ubalanse mange steder at det blir vanskeligere og vanskeligere å innfri nye tiltak…
Ubalansen skyldes: • Manglende samsvar mellom inntekter og oppgaver • Demografisk utvikling • Svikt i skatteinntekter • Økte pensjonspremier
I tillegg, stort vedlikeholdsetterslep: • Samlet etterslep på over 40 mrd. kroner • For å unngå økt vedlikeholdsetterslep – i tråd med ”formuesbevaringsprinsippet” - må årlige vedlikeholdsutgifter i kommunene økes med over 1,5 mrd. kroner • Innhenting av opparbeidet etterslep over 20 år tilsier et årlig ekstraordinært vedlikehold på 2 mrd. kroner • Dette innebærer et samlet behov for 3,5 mrd. kroner i økte vedlikeholdsutgifter – netto driftsresultat blir tilsvarende lavere
Uttalelse fra Landsstyret i KS 19.05.04 KS’ landsstyre ber Stortinget om å: • gå inn for en avtalebasert gjenoppretting av kommune-økonomien, med gradvis økte rammer for kommune-sektoren og konkrete effektiviseringsforpliktelser som motytelse fra kommunenes og fylkeskommunenes side • få økt veksten i de frie inntektene opp til minst 2 ½ mrd. kr. i 2005 • fullfinansiere pågående reformer slik som for eksempel barnehagereformen
Kommuneprp. - 2005: • Samlet vekst på 2 – 2 ½ mrd. kr. • Frie inntekter: ¾ til 1 ½ mrd. kr. • Men: Kommunenes utgifter til befolkningsendringer (demografi) øker med 1,4 mrd. kr. • Resultat: Enda mindre handlingsrom i 2005 – ingen oppretting av ubalanse.
Kommuneprp. – ”struktur-tiltak”: • Positivt med innlemming av øremerkede tilskudd • Fortsatt fokus på forenkling, men liten kontroll over tilvekst av nye lover og forskrifter • Fylkesmannen bør drive legalitetskontroll, og ikke unødig skjønnsutøvelse • Modernisering skjer best nedenfra – bør fortsatt samarbeides og effektivisering og kvalitetsutvikling
Men situasjonen kan bedres slik: • Økonomiske tiltak/plan for å rette opp underbalansen – forpliktelse både fra kommunene og regjeringen • Fortsatt krav om effektivisering • Færre bindinger og arbeidskrevende statlige detaljbestemmelser • Gjennomgang av kommunestruktur • Mindre utgiftspress og fullfinansiering av statlige reformer
KS` krav: • Vekst i frie inntekter, fullfinansierte statlig reformer og økonomiske tiltak/plan for oppretting av ubalansen • Økt tempo i forenklingsarbeidet • Langsiktig statlig styring – 4 års økonomiplaner • Forutsigbare inntektsrammer – åpenhet om skatteanslag…
Manglende økonomi-balanse gir: • Kutt i tjenestetilbud: skole, pleie- og omsorg, kultur etc. • Manglende vedlikehold av eiendommer og infrastruktur • Ytterligere effektiviseringspress = Velferdsstaten forringes.
Og kan løses slik: • Årlig over en 3-års periode (tall i mrd. kr.): Nødvendig oppretting: 1,80 Demografikomp.: 1,30 Effektivisering: -0,50 Årlig behov i tre år: 2,60 Tilsvarer årlig realvekst på 1,2% i tre år.
Landsstyret i KS om selskapsskatten: ”KS er prinsipielt positiv til at en del av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene slik det nå foreslås i Kommuneproposisjonen. Men det er uheldig at dette ikke ses i sammenheng med arbeidet i inntektssystemutvalget. Overgangen til et nytt system med ny inntektsutjevning gir store negative utslag for mange kommuner i en periode hvor kommunene allerede har en trang økonomi og tjenestetilbudet reduseres. Dette er svært problematisk og må i en overgangsperiode kompenseres gjennom skjønnet.”
Skatt i pst av landsgj.snitt 150 % 50 % 130 % 110 % 55 % 90 % (landsgj.snitt) Skatteinntekt 70 % Trekk 50 % Tillegg 55 % Kommune A Kommune B Kommune C Dagens inntektsutjevning
Symmetrisk inntektsutjevning pluss minste-nivå – isolert effekt fra inntektsutjevning Mer igjen av egen skatt Her illustreres hva den endring i inntektsutjevning gjør (uavhengig av nivå på selskapsskatt. Kommuner fra 90% og opp til nær 125% får ”beholde” mer av egne skatter – sterkere utjevning over 125%!
Oppsummert: • Stor økonomisk ubalanse er utviklet over tid: Tiltak/plan for gjenoppretting er absolutt nødvendig • Frie inntekter må øke med minimum 2 ½ mrd. kr. i 2005 • Betinget ja til selskapsskatt og symmetrisk inntektsutjamning • Positivt med fokus på modernisering/forenkling, men liten kontroll med nye lover og forskrifter