Religionsskifte, kirkeorganisasjon og ny religiøsitet

1. Religionsskifte, kirkeorganisasjonog ny religiøsitet HIS1110 Forelesning 3 Høst 2008

2. Norrøn religion – noen særtrekk • Polyteistisk • Muntlig • Udogmatisk • Fruktbarhet og krig • Sentrert i husholdet

3. Kontakt og konflikt i vikingtid • Kontakt med krd senest fra 700-tallet • Misjonærer til Skandinavia på 800-tallet • Primsigning • Kristne konger på 900-tallet • Hedensk motstand – Håkon jarl • Brytninger mellom verdensbilder • Kontinuitet: • Kongens lykke • Kristus som krigsfyrste • Hedenske guder ”overlever” som demoner eller litterære figurer

4. Nid-strofe rettet mot Torvald og biskop Fridrek (985): Hefr born boret biskop nio þeira’s allra Þorvaldr faþer. (Biskopen har båret ni barn, far til dem alle er Torvald.) Nid-strofe rettet mot gudene (998/999): Vilkat goð geyja, grey þykkjumk Freyja. Æ mun annat tveggja Óðinn grey eða Freyja. (Jeg vil ikke bjeffe mot gudene, men Frøya synes meg en tispe. Det er alltid det ene eller det andre; Odin er en tispe eller så er Frøya.) Misjonærer i ordstrid…

5. Misjonærer i ordstrid 2 • Steinunn mot biskop Tangbrand (997): Jotundreperen [Tor] ødela helt skipet til klokkepasseren [Tangbrand]; de mektige gudene lot skipet bli et vrak; Kristus passet ikke skipet da det passerte; jeg tror neppe Gud holdt sin hånd over det.

6. Kristningskongenes rolle • Innfører eksklusiv kult • Støtter ny religiøs elite • Kristus og kongsideologi • …på bekostning av gammelt aristokrati • …men også lønnsomt for bondearistokrati å bygge kirker – egenkirker

7. Tidlig kirkeorganisasjon (1015-1152) • Moster 1024 – kristenretten • Systematisk kirkebygning under Olav H: • Hovedkirker, fjerdingskirker, åttingskirker • Lokale bønder bygger kirker, underholder prester • Egenkirker – bygd og eid av stormenn

8. Tidlig kirkeorganisasjon (forts.) • Prester har lav sosial status • Biskoper opprinnelig i kongens følge • Bispedømmer fra 1070-årene • Biskoper får tilsetnings- og vigselsrett • Inntekter: • Jordegods • Prestreiða • Sportler • Tiende fra begynnelsen av 1100-tallet • Klosterbevegelsen

9. Erkebispesetet i Nidaros fra 1152/53 • Norske tidligere under erkebispesetet i Hamburg/Bremen og (fra 1103) Lund. Etableres 1152/53 • Fordel for pavedømmet, norske kirke og kongemakten • Økonomiske fordeler for kirken: • Selvråderett • Klerkemål • Kristenrettssaker • Peterspenger • Gaverett • Skattefrihet

10. Kirkens makt etter 1152/53 • Bispevalg og investitur • Patronatsrett • Domsmyndighet i klerkemål og ”åndelige saker” • Sognekirkenettet bygges ut • Prestene får høyere utdannelse og status • Innflytelse over kongsmakten • Kroningen av Magnus Erlingsson 1163/64 • Rex iustus - ideologien • Konflikter med kongemakten • Sverres tid (1177-1202) • Eirik Magnussons tid (1280-tallet) • Sættargjerden 1277 • Grunnlag for kirkens rettigheter i senmiddelalderen

11. Ny religiøsitet • Fra åpen polyteisme til eksklusiv monoteisme • Fra hemmelig innsikt til systematiserte dogmer • Fra lokal til (inter)nasjonal religion • Helgen- og relikviekult • Fra syklisk til lineær tid • Fra ”skamkultur” til ”skyldkultur” • Skriftemål, personlig straffeansvar, ansvar for egen frelse • Ny emosjonell religiøsitet • Prekener (”exempla” fra hverdagslivet) • Fra romansk til gotisk kunst • Sex, kjønn og ekteskap

12. Sosiale virkninger • Ny mektig institusjon i Norge – i prinsippet løsrevet fra tradisjonelle nettverksbånd • Nye karrieremuligheter for menn → geistlige og munker blir ny sosial gruppe som ikke lever direkte av jorda • Blir del av den europeiske kultur gjennom internasjonal organisasjon, utdanning og kulturell import • Større skille mellom privat og offentlig sfære (og mannlig/kvinnelig sfære)

13. Fra romansk til gotisk stilStavanger domkirke / York minster

14. Fra romansk til gotisk stil (krusifikser)Aaby (ca. 1050) / Røldal (ca. 1250)