Småtinget 2003 Grunnlaget for næringsutvikling

1. Småtinget 2003Grunnlaget for næringsutvikling Muligheter og strategier Cand.oecon Erik Holmelin, Agenda AS

2. Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for en dramatisk regional endring i bosettingsmønsteret. Dette påvirker sterkt mulighetene for næringsutvikling. Landet kan deles i fire soner: • Innflyttingsområdene: Storbyområdene og pendlingsomlandet rundt disse • Randsonene rundt innflyttingsområdene • Næringsstyrte områder med stabil befolkning • Fraflyttingsområdene ute i distriktene Hvilke muligheter en har for næringsutvikling, og hvilke strategier en skal velge, avhenger av i hvilket område en bor

3. Innflyttingsområdene,utviklingstrekk • De største byområdene i Norge har en befolkningsvekst på minst 1% pr år og en tilsvarende vekst i antall arbeidsplasser • Ungdom flytter til storbyene for utdanning, bor i byen i en sen ungdomsfase og flytter ut i pendlingsomlandet ti år senere på jakt etter det gode bosted • Kommunen i pendlingsomlandet får en boligstyrt utvikling hvor befolkningsveksten er drivkraften i næringsutviklingen

5. Oslofjord-området - Utvikling • Oslofjord-området har i dag vel 1.65 millioner innbyggere og vel 850.000 arbeidsplasser • Ifølge SSB’s framskriving MMMM02 ventes dette å øke med ca 235.000 innbyggere fram til 2020 • Samtidig ventes Oslofjord-området å få vel 100.000 nye arbeidsplasser For regional utvikling rundt Oslofjorden gir denne veksten betydelige perspektiver

6. Tunge regionale utviklingstrekk • Oslofjord-området er under utvikling til et tett integrert regionalt storbyområde • Større aksjonsradius på arbeidsmarkedet gir nye bosettingsmuligheter • Jakten på det gode bosted gir en boligstyrt befolkningsutvikling i pendlingsomlandet • Sterk økning i kompetansetetthet og det menneskelige ressursgrunnlag • Rask transformasjon fra industrisamfunn til informasjonssamfunn

7. Overgang til kompetansesamfunnet • Oslofjord-området er inne i en rask overgang fra et tradisjonelt industrisamfunn til et kompetanse- og servicesamfunn • Utflytting fra Oslo og økt pendling mot hoved-stadsområdet øker det lokale lønnsnivå og presser industrien utenfor storbyområdets grenser • I stedet etableres kompetansekrevende service-arbeidsplasser innenfor IT, elektronikk teletjenester og konsulenttjenester Befolkningsveksten er drivkraften i næringsutvik-lingen, og befolkningens behov må prioriteres

8. Industrisamfunnets image • For 50 år siden var industrisamfunnene ansett som moderne mønstersamfunn i Norge • Nå oppfattes de som gammeldagse, støyende, og forurensende, slett ikke forenelige med folks oppfatning av det gode bosted. • Dette er neppe lenger sant, men det er likevel det folk utenfra tror Jo sterkere industripreg et område har, desto vanskeligere har det for å skape en positiv image. Det samme gjelder havnevirksomhet

9. Storby-områdene; større enn du tror • De boligstyrte innflyttingsområdene rundt de fem største byene, Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand omfatter i dag rundt 90 kommuner • Dette er bare 20% av landets kommuner, og en enda mindre del av arealet Men disse kommunene har i dag mer enn halvparten av landets befolkning

10. Randsonene rundt storbyområdene Kommunene i randsonen rundt storbyområdene, utenfor dagpendlingsomlandet, kan velge ulike strategier for å dra nytte av storbyutviklingen: • Forsøke å hekte seg på storbyområdet gjennom bedre kommunikasjoner • Spesialisere seg på produksjon av varer og tjenester til næringslivet i storby-området • Utvikle fritidsaktiviteter for storbyområdets befolkning Mange kommuner har stor suksess med dette

11. Næringsstyrte by-områder Mange av de større byområdene rundt i landet har en positiv næringsutvikling og en stabil eller svakt økende befolkning, Kjennetegn ved disse er: • De fungerer som regionsentre med regionale funksjoner • De er store nok til å dekke hele spekteret av spesialtjenester • De tar selv ansvaret for sin næringsutvikling, og Det er lov å prøve seg, og det er lov å lykkes!

12. Image; kompetansesamfunnets mantra • Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted • Steder med en utviklingspreget og utviklings-rettet image vinner kampen om kompetansen • En slik image skapes gjennom: • Suksess med befolknings og næringslivsvekst • Bostedskvaliteter og kommunal service • Kulturelle vannhull og møteplasser • Urbane storbykvaliteter • Aktiv markedsføring, profilering , arrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image!

13. Sunnmøre, der alt er mulig Folk på Sunnmøre har sin egen spesielle holdning til næringsutvikling: • Når naboen kan få til ny næringsvirksomhet, så skal i alle fall jeg få det til også!! • Dermed starter man opp konkurrerende virksomhet, stjeler teknologi, kompetanse og arbeidskraft fra hverandre, og skaper dynamiske næringsmiljøer og ny industrivirksomhet Alt er mulig i næringssammenheng på Sunnmøre fordi det kulturelt sett er lov å prøve, det er lov å mislykkes, og samfunnet ser opp til de som lykkes!

14. Fraflyttingsområdene i distriktene Mer enn halvparten av kommunene i Norge har i dag fraflytting, til dels i betydelig grad. Hvilke muligheter har disse? • Man må utnytte sitt tradisjonelle ressursgrunnlag og sine komparative fortrinn for nærings-virksomhet • Man må våge å gjøre nye ting • Man må utnytte kommunes gode ramme-betingelser til å tiltrekke seg befolkning og næringsliv, og framfor alt: Det må være lov å prøve seg!!!

15. Nord-Fosen; Utfordringer Kommunene i Nord-Fosen har sine utfordringer i Næringssammenheng: • Tynt befolket område. Befolkningsnedgang, lav tilbakeflytting av ungdom • Mangel på attraktive arbeidsplasser, særlig for ungdom • Lav etableringsrate. Kulturproblem? • Mangel på et større regionsenter og indre sammenheng • Lange kommunikasjonsårer

16. Nord-Fosen: Næringsmessige fortrinn Alle regioner har enkelte komparative fortrinn, det gjelder også Nord-Fosen: • Flott natur, og nærhet til den • Attraktive bosteder til en levelig pris • Trygge oppvekstvilkår for barn, tette lokalsamfunn med god sosial oversikt • Stabil arbeidskraft med få alternativer • Gode rammevilkår for etablering Lettere industriproduksjon og stedsuavhengige tjenester uten spesielle kompetansekrav bør være gode muligheter. Selvsagt finnes det ting å gjøre!!

17. Regionalisering; nødvendig for de fleste • Norske distriktskommuner har i dag altfor dårlig befolkningsgrunnlag til å være attraktive som bosted • Mange kommuner mangler et attraktivt senter • Dette krever et aktivt interkommunalt samarbeid, ikke bare for å spare penger, men særlig for å bygge opp om senterstruktur og bosteds-attraktivitet Marsj orderen er klar: FIAT REGIO – BLI EN REGION!

18. Bekjemp bygdedyret! Mange små distriktssamfunn ødelegger seg selv og sine bostedskvaliteter ved å la bygdedyret herje • Vanlige karaktertrekk ved bygdedyr: • Utbredt skepsis og intoleranse overfor innflyttere og sosiale avvikere. Slike holdes utenfor. • Altfor sterk sosial kontroll; nabokjerringa ser deg og sladrer! • Kreative etablerere tas ned av lokalsamfunnet. Janteloven gjelder Resultatet er at ungdommen, og særlig jentene flytter ut og kommer aldri tilbake, og at ingen næringsutvikling skjer. Samfunnet utarmer seg selv!

19. Ensidige industrisamfunn, - hva nå? • Norge har mange ensidige industrisamfunn med gammel prosessindustri bygget på tilgjengelige kraftressurser • Hele samfunnet er bygget opp om en eller noen få bedrifter, og står og faller med dem • Samtidig må prosessindustrien stadig rasjonali-sere driften for ikke å bli presset ut av Norge. Arbeidsplassene i prosessindustrien forvitrer Hva kan gjøres for å skape ny optimisme og nye arbeidsplasser i slike industrisamfunn?

20. Fra ansatt til entreprenør • Mange industrisamfunn sliter i dag med rask nedbygging av basisarbeidsplasser og liten vekst i øvrig næringsliv • De fleste har det samme problemet; folk har alltid vært ansatt, de har ingen tradisjon for å se muligheter og etablere egen virksomhet • Dessuten oppfordrer ikke samfunnet til slikt! • For lokalsamfunnet er dette kritisk; begynner først folk å flytte ut, er det rask nedtur Her må det skje en holdningsendring. Entreprenørskap må bli populært.

21. Klientifisering; distriktenes svøpe • Svært mange distriktskommuner fraskriver seg i dag ansvaret for egen utvikling, og velger klientrollen • Ordføreren sendes til Oslo for å klage sin nød og be om bedre kommunikasjoner, bedre rammebetingelser og statlige arbeidsplasser • Dette kan gi kortvarige resultater, men: En kan ikke i lengre tid klage sin nød uten at man begynner å tro på det selv, og da drepes ethvert initiativ til næringsutvikling

22. Skrekk-eksemplet: Vardø! • Vardø kommune nedla sine kommunale verv og overlot konkursboet til staten. • De mente med dette å sende et nødsignal sørover; gi oss nye statlige arbeidsplasser • De fikk noen få slike, men det signalet som ble hørt sydpå var: • Det er slutt, kom deg ut av dine engasjementer, og det litt fort • Skygg unna Vardø i næringssammenheng • Kjøp ikke hus i byen, du blir siste eier Det var ikke meningen, men dette er nesten harakiri!

23. Solskinnshistorien; Hammerfest • Hammerfest har i en årrekke slitt med synkende befolkning og sviktende næringsutvikling. Næringslivets selvtillitt var lav • Snøhvit-utbyggingen har endret dette radikalt. Plutselig er byen attraktiv som bosted. Plutselig er det lov å tenke nytt i næringssammenheng. Plutselig er alt mulig. • Om dette er realiteter eller ikke, spiller ingen rolle. Folk tror på det og starter ny virksomhet Denne optimismen er gull verdt. Kan den bevares, er det håp for Hammerfest.

24. Hvordan skape grunnlag for vekst • Kommunen må kjenne sin styrke og sine svakheter som etableringssted og bosted • Man må utnytte og styrke kommunens bostedskvaliteter og attraktivitet • Man må utnytte næringslivets komparative fortrinn for alt det er verdt Og viktigst av alt: Man må ta ansvaret selv, og skape klima og miljø for nyetablering, nærings-utvikling og vekst