Nyere avgjørelser fra HR

1. Nyere avgjørelser fra HR • Rt. 1998 s. 728 (§ 24.2) • Rt. 1999 s. 440 ( § 63) • Rt. 1999 s. 1353 (§ 57,§ 66 nr.5) • Rt. 2001 s. 683 (§ 21) • Rt. 2002 s. 127 (§19) • Rt. 2003 s. 92 (fal. § 15-1) • Rt. 2003 s. 144 (§ 19) • Rt. 2003 s. 198 (§ 61.2) • Rt. 2003 s. 203 (§ 61.2) • Rt. 2004 s. 777 (§ 18.1) • HR-dom 2006-06-20 (§ 19)

2. SAMMENSATT SKIFTE I. Deling etter ekteskapslovens § 77: Gjenlevendes boslodd Avdødes boslodd Gjenlevendes boslodd II. Deling etter arveloven: + Avdødes særeie = DØDSBOET Arving 1 Arving 2 Arving 3

3. HVA SKJER VED DØDSFALLET? Dødsfall arvefall dødsbo (arvingene eier en lodd i boet) skifte arvingene blir eiere av den enkelte eiendel

4. ”Arving” betyr forskjellige ting i arvelov og skiftelov

5. Forholdet mellom legalarv og testamentsarv: Hovedregel: Fri testasjonsadgang, § 48 • Unntak: • Minstearv for ektefelle, §§ 6 og 7 • Forloddsrett, § 36, jfr. § 37 • Livsarvingens pliktdel, § 29

6. Oldeforeldre arver ikke § 3 Tredje arvegangsklasse Morfar Mormor Morfar Mormor § 2 F Mor Annen arvegangsklasse Far Tanter og onkler Tanter og onkler Tanter og onkler Tanter og onkler Arvelater Søsken Søsken Første arvegangsklasse Kusiner og fettere Kusiner og fettere Kusiner og fettere Kusiner og fettere Nevø/nieser § 1 Nevø/nieser Barn Barnebarn stopp stopp stopp

7. Arvetavlens grunnprinsipper • Mellom arvegangsklassene • Ingen i en fjernere arvegangsklasse (parentel) tar arv så lenge det er en arving i en nærmere arvegangsklasse • Innenfor hver arvegangsklasse • Likhetsgrunnsetningen (Barn til arvelateren arver likt osv) • Enhver utelukker sine barn fra å ta arv • Er en arveberettiget død, trer hans etterkommere inn som arving (Representasjonsgrunnsetningen) • I representasjonstilfellene fordeles arven etter linjer (og ikke etter holder), jfr. uttrykksmåten "grein" i loven

8. Sentrale rettigheter for gjenlevende ektefelle: Boslodd el. § 77 Arverett – vanlig og minstearv §§ 6 og 7 Naturalutleggsrett sl. § 63 Uskifte, kap. III Gjensidig testament §§ 49, 57.3, 58 og 67 Rett til forsikring, FAL § 15-1 annet ledd …… HVILKE RETTIGH. KAN IKKE FRATAS? SE SIRKLER

9. § 48 første ledd: ”Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr.” Dødsdisposisjon (testament i vid forstand) (Disposisjoner som tar sikte på å fordele arvelaterens eiendeler etter hans/hennes død) Vanlige dødsdisp. Arvepakter Dødsgaver (testament i snever f.) (§56) (§§ 35 og 53) gjenkallelig (§ 57) ugjenkallelige

10. FORMKRAVENE VED TESTAMENT § 49.1 Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske. Stilltiende vedkjenning er normalt nok, Rt. 1991 s. 48. Kan stå øverst og komme først i tid, Rt. 1996 s. 98 (men da kreves uttrykkelig vedkjenning)

11. Til første kursdag i Familie- og arverett: • Eksamensoppgave høsten 2001, HHH-oppgave spørsmål 2 og 3. Finnes i ”Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter ” Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr. 35 2005, s. 97-98. • Eksamensoppgave Vår 1993 del I (1. avd.) spørsmål 1a og 1b, og 2a og 2b. Finnes i Institutt for privatretts stensilseire, s. 68.