Regelkunnskap er grunnlaget

1. Regelkunnskap er grunnlaget • Regelforståelse er en forutsetning • Riktig bruk av reglene gjør forskjellen Terje Anthonsen

2. SPILLEREGLENE av 1.8 2005 Regelhjelp for trenere, spillere, dommere, delegater og tidtaker/sekretær Oversatt og redigert i norsk versjon av Terje Anthonsen Dommere er ”kommandert” til å lese alle tre kolonnene. Delegater, tidtakere er ”kommandert” til også å lese kolonnen for dommere. Trenere og spillere er anbefalt å lese både første og andre kolonne.

3. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Målvakten må etter denne regelendringen reagere motsatt av tidligere. Er ballen havnet i målfeltet kan han sette ballen i spill umiddelbart og fra hvilken som helst posisjon inne i målfeltet. Havner ballen på utsiden av målfeltet, må ballen settes i spill av målvakten fra målfeltet. Motstanderne har anledning til å stå like utenfor målfeltlinja, men må ikke hindre ballen å krysse denne linja. Vær klar og tydelig i bruken av dommertegnet (8) for utkast, slik at det ikke oppstår noen misforståelse verken for forsvarende eller angripende lag om at ballen er ute av spill. Vær oppmerksom på alle forsøk fra motstanderne som går ut på å hindre målvakten å sette ballen raskt i spill Etter fløytesignalet for overtramp, tilhører ballen målvaktens lag. Ballen er ikke i spill før den er satt i spill gjennom et utkast og har passert målfeltlinja. Nr 1 – Overtramp = Utkast Om dommerne blåser fordi en angripende spiller betrer målfeltet hos sin motstander eller berører en ball, rullende eller liggende på gulvet i målfeltet, resulterer det i utkast og ikke frikast slik som tidligere. (Regel 12.1 og 6.2a)

4. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Reager på dommernes signaler om hvor kastet skal tas fra. Gå raskt dit og ta et normalt innkast. Ikke vent på fløytesignal fra dommerne. Vis signalet for innkast og, om tvil, pek hurtig til den side innkastet skal tas fra. Det er også viktig å peke i retning av det nærmeste punktet fra hvor ballen traff taket eller nedhenget. Vær likevel klar over at det nesten er umulig å være helst eksakt. Vis derfor fleksibilitet om ikke kastet tas fra et helt galt sted og derfor gir en helt klar uheldig fordel. Vær klar over hvilket lag som skal sette ballen i spill igjen med et slikt innkast om det skulle komme en anmodning om lags time-out i det samme øyeblikket. Nr 2 – Taket = Innkast Om ballen treffer taket, eller et nedheng, i begge tilfeller over spillebanen, settes spillet nå i gang igjen med innkast og ikke frikast for det laget som ikke sist berørte ballen. Innkastet skal tas fra det nærmeste stedet på den nærmeste sidelinjen til der ballen traff taket eller nedhenget. (Regel 11.1-11.3)

5. Nr 3 – Obligatorisk TO v/7m-kast (eller ikke) I likhet med resten av Europa har Norge fulgt EHFs (Europeiske Håndballforbundet) anmodning om ikke å ta bort den reglen om den automatiske time-out ved 7m-kast. Det betyr at dommerne vil behandle 7m-kastene nøyaktig slik som de siste årene. For landslagene gjøres det oppmerksom på at dette ikke gjelder for mesterskap arrangert av IHF (Det internasjonale håndballforbundet). (Regel 2.8b og 14.3)

6. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Om du ser en motstander i en slik forsvarsløs posisjon, avstå fra små dytt eller små slag. Gjør dette selv om du ser at en slik aksjon i første øyeblikk kan hindre motstanderne å score, men som et resultat kan føre til alvorlige skader. Du må komme vekk fra den troen at bare grove forseelser kan føre til alvorlige skader. Se etter ”lure” og gjømte slag og dytt fra ”blinde” vinkler. Ofte er den kroppsdelen som treffes langt unna ballen og derfor utført i bare en eneste hensikt. Ikke nøl med å gi rødt kort i slike tilfeller. Nr 4 – ”Liten tue” osv. Det er nå, også i reglene gjort oppmerksom på at ikke bare voldsomme og ”hard-hitting” angrep på en motstander skal kunne føre til en diskvalifikasjon. Også små dytt og ureglementert kroppskontakt kan være like farlig om de kommer i det ”gale” øyeblikk, for eksempel fra ”blindsiden” eller når spilleren er i et hopp/hurtig løp og ikke kan forsvare seg selv. (Regel 8.5 kommentar)

7. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Med bakgrunn i den muligheten som nå foreligger for at spilleren kan få en betydelig straff (flere kampers utelukkelse), bør han finne mindre drastiske måter å hindre en motstander å komme i scoringsposisjon eller å passe til en medspiller i scoringsposisjon. Dommerne må mot slutten av kampen hele tiden være klar over kampresultatet og den tiden som er igjen – også ha en formening om hva et mål til det angripende lag i sluttsekundene vil bety.Om det er grunnlag for å gi et 7m-kast i slike situasjoner, skal imidlertid diskvalifikasjonen sees som ”normal”, og faller utenfor den nevnte kategorien. Slike situasjoner krever årvåkenhet ifm. plutselige time-out hvor hvert sekund er viktig.Det vil også i noen tilfeller være nødvendig å hjelpe dommerne med å bli enige om den resterende spilletiden. Nr 5 – Rødt kort i sluttsekundene Om et lag har akkurat det nødvendige resultatet i det siste minuttet av kampen (leder med ett mål, uavgjort eller en tilstrekkelig målforskjell til å gå ett steg videre i en turnering, mesterskap el.) har det vist seg at lag/spillere er villig til å benytte alle de metoder som måtte finnes for å beholde dette resultatet. Med overlagte ulovligheter bruker forsvarende lag alle muligheter for at motstanderne ikke skal komme i noen form for scoringsposisjon.En diskvalifikasjon for slike forseelser skal nå rapporteres til den myndighet kampen sorterer under og myndigheten SKAL tildømme ekstra straff i forhold til forseelsen. (Regel 8.6, 16.6c og 16.8 4. avsnitt + Fortolkning 6g)

8. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Spillere og trenere har vært klar over at om de kommenterte enkeltforseelser eller dommerprestasjonen generelt i en pause, ville dommerne likevel kvie seg med å bestraffe fordi diskvalifikasjon var den eneste muligheten. Nå har imidlertid dommerne muligheter til å gi en 2 min. utvisning for slike ”angrep”. Om et lag kommer vesentlig for sent tilbake på spillebanen etter en pause, kan det bety en 2 min. utvisning. Bakgrunnen for denne endringen er ikke for at dommerne skal finne enda en mulighet til å bestraffe. Endringen gir imidlertid dommere en ekstra mulighet til å reagere mot forseelser som tidligere forble ustraffet.Husk også at en diskvalifikasjon i en pause, skal gi en 2 min. utvisning fra kampstart etter pausen.Pass på at ”bordet” for de nødvendige informasjoner om bestrafning i pausen. En 2 min. utvisning som er gitt i pausene, enten mellom omganger eller mellom ordinær spilletid og ekstraomganger, skal behandles på samme måte som hvilken som helst annen utvisning.Det er likevel viktig i samarbeide med dommerne å gjøre lagene oppmerksom på forholdet og passe på at det er et korrekt antall spillere på banen når kampen starter igjen. Nr 6 – Bestrafning også i pausene For noen år siden ble spillereglene endret slik at det var mulig å gi vanlig progressiv bestrafning også om forseelsene skjedde utenfor spillebanen. For eksempel ble det mulig å gi en 2 min. utvisning til spillere og ledere på benken. Dette gjaldt imidlertid bare i spilletiden, og ikke i pausene. Nå er dette rettet opp og de samme muligheter finnes nå for hele kampen; det vil si fra første til siste fløytesignal, inklusiv alle de pauser som måtte være om kampen skulle gå til ekstraomganger. (Hovedregel er 16.13, bestrafning henvises til Regel 16.1, 16.3, 16.6 og 16.9)

9. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Spillerne bør rett og slett la være å ”leke” fotballspillere om ballen skulle komme i lav høyde. Grunnleggende er det at det fortsatt ikke er noe regelbrudd om ballen blir kastet av en motstander på benet til en spiller som ikke beveger denne delen av kroppen. Nr 7 – Ulike typer ”beins” I den senere tid, også særlig via TV-overføringer fra bl.a. den tyske Bundesliga har det vært noe uklart om hvordan man skulle bedømme fotfeil, særlig når dette gjøres mot en pasning til en fri medspiller enten på streken eller på vingen. Det er imidlertid helt klart at en spiller som aktivt beveger benet og stopper ballen med foten eller leggen skal være gjenstand for progressiv inngripen. En slik inngripen behøver nødvendigvis ikke å starte med en utvisning.Videre er det klart at man må skille mellom rene reflekshandlinger som skjer om en motspillere forsøker å spille en pasning inn mellom beina eller med fotfeil som skjer i det en spiller beveger seg framover på banen i en tacklings/blokkeringsbevegelse. (Regel 7.8)

10. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Det hender at spillet fortsetter selv om tidtaker/delegat har blåst eller kampurets sirene er satt i gang. Dette fordi verken dommere eller alle spillere har hørt signalet. Og i slike situasjoner kan det hende at forsvarende spillere tror kampen er stoppet, mens angripende spillere fortsetter.Det er viktig i slike situasjoner ikke å begå lovbrudd som kan føre til bestrafning fordi denne straffen forblir gyldig. Det er dommernes plikt å være oppmerksom på hva bordet foretar seg og også være klar over når det kan komme et signal som stopper tiden (uro rundt/på innbyttebenken, feil resultat på måltavla med mer). Videre må grunnen for avblåsningen være klar slik at dommerne eventuelt kan reagere iht. det som er skjedd med eventuell nødvendig progressiv inngripen. Sammen med tidtakeren/delegaten blir man så enige om hvor og hvordan kampen blir satt i gang igjen. Tidtaker og delegater må nå lære seg til å reagere parallelt slik at et hvert lydsignal fra dem umiddelbart fører til at kampuret stoppes.Det er viktig for tidtaker/delegat å reagere med mer ”livlige” aksjoner om ikke dommerne eller spillerne på banen ser ut til å ha hørt signalet. Her kan det til om med være nødvendig å betre spillebanen, vifte med armene.Dessuten er det viktig at ”bordet” kan hjelpe dommerne med hva som var situasjonen da kampen ble avbrutt. Nr 8 – Halluret stoppes samtidig Uansett når tidtaker eller en delegat stopper kampen med fløytesignal eller med kampurets sirene, skal det offisielle kampuret stoppes samtidig – og uten å vente på noe time-out signal fra dommerne. Grunnen til signalet er uten betydning for denne handlingen. Alle hendelser på banen etter at tidtaker/delegat har gitt signal og stoppet tiden er ugyldige – bort sett fra progressiv bestrafning. Til og med et mål som er godkjent, og avkast er tatt, skal annulleres. (Regel 2.9 + kommentar, Fortolkning 3, 4. avsnitt. Se også fortolkning 9)

11. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Den som skal skyte må komme seg raskest mulig i posisjon og medspillerne må raskest mulig være i korrekt avstand. Det kan gi fordeler overfor forsvarende lag fordi dommerne nå er instruert til å blåse for frikastutførelse så snart angripende lag er i korrekt posisjon. Sommel med å ta frikastet vil bli betraktet som usportslig opptreden, om forsinkelsen ikke skyldes bytte av den ene spillere som reglene tillater. Som tidligere, men nå i enda sterkere grad, vil forsvarere som ikke plasserer seg 3 meter vekk fra kasteren bli bestraffet for usportslig opptreden. Det er ikke lenger noen grunn for å somle. Det angripende lag må velge sin skytter raskt og eventuelt bytte må skje med det samme. Fløytesignalet skal komme så snart kasteren er i riktig posisjon og motstandernes plassering ikke forringer skuddmuligheten, eller at medspillerne ikke er 3 meter unna.Om motstanderne til skytteren forsøker å hindre frikastet i å bli tatt hurtig, skal de bestraffes. Videre skal et hvert forsøk på å bytte spillere betraktes som feil innbytte og den første som forseer seg skal straffes med utvisning. Øvrige spillere må bli vist tilbake til innbytterommet. Tidtaker og delegat har nå ikke lenger noen tidtakeroppgave og må konsentrere seg om å hjelpe dommerne i å kontrollere at det ikke skjer noe innbytte ut over det som reglen tilsier.Tidtaker og delegat må i første omgang veilede lagene slik at de ikke begår noen feil, men skulle lagene overse/ignorere denne veiledningen, må de straks gjøre dommerne oppmerksom på de ulovlighetene som måtte være begått.En god måte å unngå en diskusjon er å ha notert nummeret på de spillerne som er på banen når kampen går mot pause eller mot slutten. Nr 9 – Bare skytteren ved frikast etter sluttsignalet Det er blitt laget regler med helt klare begrensninger for frikast som skal tas etter at spilletiden er ute og et direkte skudd mot mål er den eneste muligheten. Grunnen til denne endringen er å få tatt slike frikast hurtigere og for at man skulle slippe alt sirkuset som både har irritert spillere og publikum. Kasterens medspillere må nå være minst 3m unna og dermed kan man ikke lenger skjule hvem som skal skyte. Det laget som skal ta frikastet kan skifte én spiller (få innpå sin beste skytter for eksempel), men det forsvarende lag ikke kan skifte noen spillere, unntatt om målvakten skulle bli skadet i situasjonen som førte til frikastet. (Regel 2.5 og 4.5, 1. avsnitt)

12. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Denne regelskjerpingen gjør det helt klart nødvendig å planlegge på forhånd. Nå MÅ altså den overtrekksvesten som benyttes for en ekstra utespiller mot slutten av kampen også ha samme farge som lagets øvrige målvaktstrøyer.Er man i tvil, lønner det seg å sjekke med dommere, delegat eller tidtaker/sekretær i god tid før kampen Selv om tidtaker/sekretær/delegat skulle være de første til å oppdage problemer med fargene på målvaktstrøyene, må også dommerne være forberedt på problemstillingen. Om noen entrer spillebanen som målvakt med feil farge, må kampen stoppes og spilleren må forlate banen, eventuelt for å skifte. Kampen blir å starte med frikast til motstanderne, men selve denne handlingen avstedkommer ingen personlig straff. Kommer imidlertid en ”målvakt” inn på banen med samme farge som sine utespillere, gjelder reglen om feil innbytte og spilleren må straffes deretter. Tidtaker/sekretær og delegat har som oppgave å hjelpe både dommerne og lagene i å hindre at slike draktfarge feil oppstår. Ser man en spiller stå klart til å bli byttet inn som målvakt og ikke har den korrekte fargen på trøyen, må man forsøke å hindre at skiftet skjer. Om spilleren entrer banen før problemet er oppdaget, må kampen stoppes øyeblikkelig og dommerne må gjøres oppmerksom på grunnen til avbruddet. Nr 10 – Målvakter må ha samme farge I de nye reglene er det nå helt klart slått fast at alle som ønsker å opptre som målvakt på ett og samme lag må benytte samme trøyefarge. Dette gjelder ikke bare den/de spillerne som vanligvis er målvakter, men også en ”målvakt” som skal være den syvende utespilleren – for eksempel i sluttsekundene eller i andre perioder av kampen. (Regel 4.7. Se også 4.4, 2. avsnitt)

13. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Lagsansvarlig har ansvaret for å sjekke sine spillere før kampen. Et forsøk på å få en oversikt over spillerne under oppvarmingen er en fordel. På den måten kan problemene under kampen bli minimalisert.Skulle man likevel oppdage et slikt problem under kampen, skal spilleren bli sendt av banen for å få tapet/tildekket piercingen. Den bør man forsøke å få til når kampen likevel har et brudd eller enda bedre; mens spillet er i gang. ”Bordet” har som oppgave å hjelpe dommerne med å oppdage ”nye” tilfeller under kampen.Og på samme måte; kan man gjøre spillere oppmerksom på ulovligheten før de entrer banen, desto bedre er det. Nr 11 – Piercing lovlig med taping Synlig piercing er nå spesielt nevnt i spillereglene under samme kategori som øreringer og flate ”gifteringer”. Det betyr at piercing er lovlig om det blir tapet over eller tildekket slik at de ikke utgjør noen fare for andre spillere. Piercing som er under spilledrakten er ikke ulovlig. (Regel 4.9)

14. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Som tidligere er det bare den lagsansvarlige lederen som har lov til å ta kontakt med dommerne eller ”bordet”.Å ha en kaptein, offisielt eller uoffisielt er ikke ulovlig, men altså ikke lenger nødvendig. Det betyr at de lagene som vil ha en kaptein for ”intern bruk” gjerne må ha det, men det er altså ingen nødvendighet i forhold til dommere og ”bordet”. Det er ingen endring i måten loddtrekningen om sideplassering/kampstart skal foregå. Dommer ber en representant for hvert lag være tilstede, og aksepterer den personen som lagene måtte stille med så sant vedkommende er innskrevet i kampprotokollen. Nr 12 – Ikke obligatorisk med en kaptein Det er fortsatt lovlig, men ikke nødvendig å ha en offisiell lagkaptein. Det vil si en spiller som skal bære et armbind som forteller at han er kaptein, og også er den som skal være med på loddtrekningen før kampen. Nå kan loddtrekningen gjøres av dommerne i samarbeid med en hvilken som helst spiller eller leder. Det er anbefalt at denne loddtrekningen skjer i god tid før kampstart. (Regel 17.4 + kommentar. Se også Regel 10.1)

15. Nr 13 – Ikke innskrevet i kampprotokollen, lagsansvarlig får straffen • Om en spiller som ikke en skrevet inn i kampprotokollen, men likevel med anledning til å spille, betrer spillebanen, fører det nå til progressiv inngripen overfor den lagsansvarlige lederen. Spilleren blir å bestraffe bare om han er innblandet i andre ulovlige handlinger som feil innbytte, blir den 8. spilleren på banen eller begår et regelbrudd etter å ha kommet inn på banen. (Regel 4.3, siste avsnitt. Se også Regel 4.6)

16. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Den lagsansvarlige eller en av de andre lederne som har fått denne oppgaven, må passe på dette gjennom hele kampen. (Se kommentarene til punkt 13) Delegat, tidtaker og sekretær skal sjekke begge innbytterommene før kampen settes i gang i et forsøk på å hindre at slike situasjoner oppstår. Nr 14 – Ansvarlig for eget innbytterom Den lagsansvarlige må passe på at bare de spilleberettigede spillerne og lovlige antall ledere befinner seg i innbytte-området så snart kampen er startet. Brudd på denne bestemmelsen fører til progressiv straff for lagsansvarlige. (Regel 4.2)

17. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR De personene som er gitt tillatelse til å entre spillebanen må konsentrere seg om å ta hånd om sin skadede spiller. Det kan nok i noen tilfeller være fristende å kritisere dommerne eller den motspilleren som kanskje har vært innblandet i situasjonen som førte til skade. Dette er imidlertid helt forbudt, og kan altså få konsekvenser. Dommernes fokus må være på å hindre at dette skjer, og en viss forståelse for emosjonelle reaksjoner må i noen tilfeller kunne forstås. Dommerne må også, via ord eller kroppsspråk, fortelle at nå er ”grensen” i ferd med å bli nådd. Først om slike ”signaler” ikke fører til endret oppførsel, er tiden moden for bestrafning. Rollen til delegat, tidtaker og sekretær er å passe på at ingen øvrige personer går inn på spillebanen, og å gjøre dommerne oppmerksom om så skjer. Man har ikke noen direkte rolle i situasjoner som skjer ute på selve spillebanen – om da ikke delegaten betrakter situasjonen slik at dommerne trenger hjelp. Likevel, også i slike situasjoner, er det viktigste å ha som mål å hindre at noe skjer. Nr 15 – Førstehjelp ved skadede spillere Det er helt på det rene at det er anledning til å bestraffe for usportslig opptreden en leder eller ekstra spiller som er gitt anledning til å betre spillebanen for å ta hånd om en skadet spiller, i stedet ”coacher” sine spillere, henvender seg til dommerne eller motstandernes spillere. (Regel 4.11)

18. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Spillere skal likevel forsøke i størst mulig grad å benytte innbytterommet til de nevnte formålene fordi det alltid er en risk for at situasjonen likevel kan bli oppfattet som feil innbytte. Dommerne skal ikke bruke krefter på slike situasjoner når de både er uskyldige og uten å gi noen form for fordel. Delegat, tidtaker og sekretær skal konsentrere seg om de virkelige tilfellene av feil innbytte. Likeledes er det viktig at ikke uskyldige hendelser blir ”blåst opp” som usportslig opptreden. Nr 16 – Ikke alt feil innbytte Heldigvis stadfester nå reglene at det ikke er å betrakte som feil innbytte eller usportslig opptreden om en spiller forlater spillebanen utenfor innbytterommet uten noen form for banktanke eller for å skaffe seg noen fordel når det ikke skjer i forbindelse med et spillebytte. Eksempler som at en spiller trår utenfor banen i den hensikt å drikke, hente et håndkle (også bak mål) eller forlater spillebanen utenfor innbytterommet uten noen form for protest i forbindelse med en utvisning. (Regel 4.4, kommentar)

19. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Her er det viktig å være klar over denne muligheten for dommerne til å bestraffe, slik at man gjør alt for å unngå konfrontasjoner før kampen. Om dommerne er blitt utsatt for usportslig opptreden før kampen, skal de gjøre alt de kan for å bringe klarhet i om dette er en spiller eller leder som skal ta del i kampen. Det åpner for muligheten til å gi straff før kampen starter, og i tilfelle av en diskvalifikasjon er det da mulighet for laget til å erstatte den diskvalifiserte spilleren. Det er ikke forventet at ”bordet” skal spille noen stor rolle i slike situasjoner. Den kan imidlertid hjelpe dommerne å identifisere personen om han blir gjenkjent etter at kampen er startet. De må dessuten passe på at reglene blir fulgt. Det vil si at det ikke er noen utvisning forbundet med en diskvalifikasjon og et gult kort ikke kan gis om spilleren eller lederne allerede har advarsel fra før av. Nr 17 – Oppdages først under kampen Dommernes oppgave med å ha kontroll over spillere og ledere starter når de kommer til spillehallen. Oppførsel som ville bli straffet om det hendte under kampen, skal også straffes om det hender før kampen. Alternativ bestrafning er advarsel eller diskvalifikasjon. Noen ganger kan det hende at det på dette tidspunktet, før kampen, ikke er klart for dommerne at det virkelig dreier seg om en person som skal ta del i kampen. Ja, det kan vel også hende at personen ikke blir gjenkjent som kampdeltaker før kampen er satt i gang. I disse tilfellene kan bestrafningen skje der og da når forholdet oppdages. Men en diskvalifikasjon gitt for en slik hendelse vil ikke også gi en 2 min. utvisning fordi dette ikke hadde vært tilfelle om spilleren/lederen hadde blitt diskvalifisert før kampen. Videre skal dommerne ikke der og da gi et gult kort for en hendelse fra før kampen om spilleren, lederen (eller en annen leder) allerede har fått et gult kort. (Regel 16.14)

20. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Vær årvåken i forhold til signalet for utførelse. Unntatt avkast; pass på at ingen forflytning er tillatt mellom fløytesignal og det øyeblikket ballen forlater kasterens hånd. Før det gjøres noen inngripen, vær klar over om du har blåst for igangsettelse eller ikke.Om det ikke har vært noe fløytesignal, men kasteren mister ballen direkte etter feil utførelse av kastet, skal spillet fortsette med den fordelen det gir motstanderen. Nr 18 – Kan miste frikastet Det et viktig å merke seg at Regel 15 nå er blitt helt klar i forhold til konsekvensen av et regelbrudd før et regelbundet kast er utført, under utføringen av et regelbundet kast som ikke skal settes i gang med fløytesignal og under utførelsen av et regelbundet kast som skal settes i gang med fløytesignal. I det siste tilfellet er hovedreglen at det idømmes frikast til motstanderen. I de andre tilfellene er hovedreglen at frikastet skal korrigeres og settes i gang etter fløytesignal. (Regel 15)

21. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Vær oppmerksom på at det ikke er noen endring i anledningen til å plassere seg sideveis. Her må plasseringen være innenfor 7m-linjens lengdebegrensning. Nøyaktig som før er det viktig at dommerne er oppmerksom på 7m-kast utført med hopp. Nr 19 – Inntil 1m bak 7m-linjen En spiller som skal ta et 7-kast kan, om han ønsker det, plassere seg så langt bak 7m-linjen som 1 meter. En slik plassering influerer imidlertid ikke på den rett motstandernes spillere har til å plassere seg 3 m fra 7m-linjen. (Regel 14.5)

22. Nr 20 – Også ved utkast Det har hele tiden vært klart at kasteren har hatt lov til å berøre ballen igjen etter å ha utført et avkast, innkast, frikast eller 7m-kast, så sant den har berørt motstandernes mål (stenger eller tverrligger), selv uten at ballen har berørt en annen spiller. Reglen har imidlertid ikke omfattet utkast. Det gjør den nå, og det betyr at om noe så uvanlig som at ballen skulle sprette tilbake fra motstandernes mål (stenger eller tverrligger) etter et utkast, har målvakten rett til å berøre ballen på nytt. (Regel 15.2, 2. avsnitt)

23. Nr 21 – 14 spillere Etter en del år med forsøksordninger med 14 spillere i stedet for 12 som maksimalt antall spillere på et lag i én og samme kamp i ulike konkurranser som VM, EM og også nasjonale serier/mesterskap, er det nå gjort endring i den generelle reglen. (Regel 4.1)

24. Endringer gjort gjeldende via informasjonsskriv i reglene fra 2001 Dette avslutter kommentarene til regelendringene som altså er gjeldende fra 1. august 2005. Men, som man kjenner til, har det vært en rekke endringer som er gjort kjent gjennom ”Gule skriv” i perioden 2002-2004 – og som ikke er kommet inn i reglene før i denne utgaven av Regelboken. Trenere/spillere, dommere og tidtakere/sekretærer skulle kjenne til disse regelendringene, men vi gjentar likevel noen av dem videre i dette skrivet som en ”reminder”. Noen av endringene i den nye Regelboken er bare tekstendringer, uten at reglen er endret. Likevel har noen av dem avstedkommet spørsmål som også er besvart her.

25. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Om det kommer et signal fra bordet for feil innbytte hos det forsvarende lag, må dommerne være nøyaktig med å vite om ballen var i spill eller ute av spill da signalet lød. Konsekvensen er svært forskjellig. Det samme gjelder om dommerne blåser for usportslig opptreden av en forsvarende spiller. Spesielt når ”bordet” tar initiativet til å avbryte kampen, må man være med å hjelpe dommerne til en korrekt bedømmelse av hvor ballen var i det øyeblikk signalet lød. Nr 22 – ”I spill” eller ”ute av spill” I bruk fra 2001, når definisjonen på et utkast ble endret til også å omfatte de situasjoner hvor målvakten hadde ballen under kontroll målfeltet, betydde det også at ballen var ute av spill. Ballen ”tilhørte” målvaktens lag og ingen andre spillere kunne røre ballen. Den siste delen her gjaldt også om ballen lå stille eller rullet i målfeltet. På den andre siden var ballen da i spill. Normalt utgjør ikke dette store forskjellen, men om forsvarende lag begår et lovbrudd samtidig som ballen er i en slik posisjon, blir ”i spill” eller ”ute av spill” av stor betydning. Om ballen er ”ute av spill”vil spillet ble gjennopptatt med utkast, mens det i det andre tilfellet vil det føre til at ballen går over til motstanderne og skal settes i gang med et frikast. (Regel 6.4 + 6.5)

26. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Dommerne må være klar over at all annen løpende straff for denne spilleren altså er inkorporert i utelukkelsen. Spillerens tidligere straff skal fortsatt stå i kampprotokollen, men angivelsen på resultattavla eller på anvisningspapiret på bordet, må endres slik at det viser at laget må spille resten av kampen med én spiller mindre. Nr 23 – Mer enn utelukkelse kan ikke idømmes Her er det egentlig ingen ny tolkning, men det er nå blitt klargjort hva som skjer om en spiller som allerede soner en utvisning eller akkurat har fått en utvisning (eller vært årsaken til et 2 minutters reduksjon) begår en voldsomhet/spytter og treffer og derfor blir utelukket. I et slikt tilfelle er all ”straff” inkorporert i utelukkelsen – og laget spiller resten av kampen med én spiller mindre på banen. (Regel 16.11, 2. avsnitt)

27. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Denne muligheten gjelder bare om en spiller allerede er liggende på spilleflaten. Om en spiller får ideen at han vil legge seg ned på denne måten for å utføre, for eksempel et 7m-kast, er det å betrakte som usportslig opptreden. Slike situasjoner oppstår ofte hurtig og dommerne må fokusere på om spilleren er på rett sted og at kontakten med spilleflaten er slik som regelen tilsier. Nr 24 – Liggende frikast lovlig Det er alltid vært lov til å spille en ball liggende, sittende eller knelende. Likevel har bestemmelsen om at ved et regelbundet kast så må kasteren ha en del av sin fot i konstant kontakt med spilleflaten, skapt usikkerhet om et slikt kast kan bli utført liggende, sittende eller knelende. Ingenting i reglene har gjort dette ulovlig så sant bestemmelsen om ”konstant i kontakt med spilleflaten” er oppfylt. En slik situasjon kan oppstå om en spiller får et frikast fordi han blir dyttet og liggende på gulvet ser en medspiller i en god scoringsposisjon. Fra den posisjon kan utføre frikastet raskere og dermed oppnå en fordel – i reglenes ånd. (Regel 7.6 + 15.1)

28. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Dommerne må i sin bedømmelse av om det er en klar målsjanse, ta alle motspillernes plassering med i beregningen. Om det kommer et fløytesignal fra en tilskuer, må tvilen komme den ballførende spilleren til gode om han stopper opp. Delegat, tidtaker og sekretær skal hjelpe dommerne om det oppstår situasjoner hvor et fløytesignal fra tribunen som stopper en eller flere av spillerne, men ikke oppfattes av dommerne. Nr 25 – Samme ”rettigheter” begge veier Det må være helt klart at om en tilskuer griper inn i kampen med et fløytesignal, må det ikke gi noen av lagene en fordel. På samme måte må ingen bli straffet for et tilfelle av ”force majeure” (for eksempel strømbrudd). Om kampen må bli stoppet på grunn av slike utenforstående hendelser, og det ødelegger en klar målsjanse skal det dømmes 7m-kast (Regel 14.1c). På samme måte, om det er en forsvarende spiller som bli skadelidende av slike ytre omstendigheter (for eksempel stopper opp) og dermed gir angripende lag en klar målsjanse som ellers ikke hadde eksistert, må kampen stoppes og spillet settes i gang med frikast. Angripere og forsvarer må ha de samme rettigheter i slike tilfeller. (Regel 14.1c. Se også Fortolkning 8).

29. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Ledere og spillere bør ikke forlate innbytterommet uten at det er helt nødvendig. En spiller som ikke lenger er i stand til å delta i kampen, kan kanskje ønske å sitte et annet sted enn på innbyttebenken. Likevel må lederne hindre spilleren i, underveis eller på den nye plassen, å begå sportslige handlinger. Dommerne skal bare gripe inn om en leder forsøker å lede sitt lag fra en slik posisjon, eller om han eller en spiller opptrer usportslig.I slike tilfeller må dommerne be vedkommende å komme tilbake til innbytterommet for å få sin straff. Delegat, tidtaker og sekretær skal forsøke å legge merke til om noen av lederne eller spillerne inntar en slik posisjon og hjelpe dommerne med å bedømme uønsket opptreden. Om ”bordets” kontakt med lagsansvarlige for å få slutt på forholdet ikke fører til noen endring, må dommerne informeres. Nr 26 – Straff på tribunen En leder eller en spiller har lov til å forlate innbytterommet før kampen er ferdig uten å spørre om tillatelse. Likevel er det grunn til å understreke at om denne personen plasserer seg på tribunen eller et annet sted rundt spillebanen, er han fortsatt under ”kontroll” av dommerne. All usportslig opptreden fra disse posisjonene er også å bestraffe og naturlig nok mister en leder anledningen til å ”coache” sitt lag når han forlater innbytterommet. (Reglementet for innbytterommet, punkt 5, siste avsnitt og punkt 6)

30. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Det er en stor forskjell mellom å komme utenfor eller forlate banen uten noen fordel (Se pkt 16) eller ikke ha noen mulighet for å stoppe – og det å bruke området utenfor spillebanen bevisst.Vær klar over hvor du er i forhold til sidelinjene for å forhindre problemer, og vær klar til å følge dommernes anvisninger. Dommerne må se og greie å bedømme forskjellen på om en spiller ikke greier å stoppe uten å passere sidelinjen, eller om det er en kalkulert fordel å bevege seg med ball eller å vente på ballen utenfor sidelinjen.For sistnevnte tilfelle er det å anbefale at du bruk klare håndsignaler eller stemmen for å få spilleren til å være oppmerksom på sin posisjon – og ikke minst forstå at det ikke tillates. Målet er å hindre, ikke å bestraffe. . Nr 27 – Ikke utenfor selve spillebanen Spillerne har ikke anledning til å benytte området rundt selv spillebanen i taktisk hensikt. En spiller kan ikke løpe på utsiden av spillebanen for å ha rom til å drible seg forbi en motstander på sidelinjen. Dette skal bestraffes med frikast. En spiller kan heller ikke ta oppstilling utenfor sidelinjene ventende på en pasning med mer plass til å akselerere. Dommerne skal i slike tilfeller be spilleren om å ta plass på spillebanen. Ved gjentagelse dømmes det frikast til motstanderne. (Regel 7.10)

31. TRENERE OG SPILLERE DOMMERE DELEGAT, TIDTAKER/SEKRETÆR Gjør deg kjent med detaljene rundt bestemmelsen for forvarseltegnet for passivt spill slik at du kan utnytte det både defensivt og offensivt. Tro ikke at avkast eller frikast er et sted å somle med å få ballen i spill uten risk. Et direkte forvarseltegn for passivt spill setter deg virkelig under press. Vær klar over når situasjoner oppstår slik at forvarseltegnet ikke lenger er gyldig og du skal ta ned armen. Gi det angripende lag ny tid til å bygge opp et angrep.Når det angripende lag fortsetter å spille passivt etter forvarseltegnet er vist og du skal blåse, pass på at det skjer i riktig øyeblikk og ikke for eksempel det øyeblikk det angripende lag endelig sender i vei et skudd.Husk å benytt deg av time-out og ikke anvisninger og forvarseltegnet for uthaling av tiden ved regelbundne kast mot slutten av omgangen/kampen, spesielt i resultatmessig tette kamper. Vær forberedt på taktisk lags time-out mens forvarseltegnet vises. Under ”press” fra forvarseltegnet kan skudd komme fra uventede spillere og posisjoner, kanskje like før eller samtidig med at det grønne kortet blir levert.Vær klar og tydelig om hvem som var sist i besittelse av ballen før signalet for lags time-out ble gitt. Nr 28 – Forvarseltegnet for passivt spill Noen forklarende endringer er gjort i løpet av de siste årene når det gjelder bruken av forvarseltegnet for passivt spill (Dommertegn 18). Tegnet skal fortsatt bli vist, også etter et frikast til laget med ball, fram til angrepet er over eller til forvarseltegnet ikke lenger gjelder. Det siste oppstår om det blir dømt en progressiv straff for det forsvarende lags spillere eller ledere, eller ballen returnerer til det angripende lag (direkte eller skal settes i spill av det angripende lag) fra målet stengene og tverrliggeren) eller fra målvakten etter et skudd. I slike tilfeller skal det angripende lag få en ny sjanse til å bygge opp et angrep.Det er også blitt betraktet som passivt spill om et regelbundet kast er blitt bevisst sinket. Dette skjer oftest i forbindelse med avkast, utkast eller frikast, men kan også skje i forbindelse med innkast. Slike tendenser skal i første omgang føre til at dommerne klart og tydelig gir spilleren beskjed om å skynde seg. I alle gjentatte tilfeller skal forvarseltegnet for passivt spill bli vist med det samme. Unntagelsen fra dette er om spilletiden og resultatet krever time-out som første reaksjon. (Regel 7.11-12 + Fortolkning 4, de sekst siste avsnittene)