KVINNEN SOM BLE GREPET OG TOLLEREN SOM BLE GREPET

KVINNEN SOM BLE GREPET OG TOLLEREN SOM BLE GREPET

Fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd er fortellingen om dommedag i et nøtteskall.

Det er også fortellingen om den gang da fariseerne og de skriftlærde hadde den ultimate og vanntette fellen for å få noe å anklage Jesus for.

Det er fortellingen om en angrende kvinne som fikk tilgivelse for sine synder og ble en av Jesu mest trofaste etterfølgere.

Det er ikke fortellingen om den dagen da Jesus lærte folket til å se gjennom fingrene på Guds lov.

Det er ikke fortellingen om den dagen da Jesus sa at hvis ikke du er syndfri, så kan du ikke rettlede andre mennesker.

RETTLED LUK 17,3Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. RMR 15,14 Mine brødre, jeg tviler ikke på at dere er fylt av godhet og selv har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. GLT 6,1 Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. KOL 3,16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte. 1TE 5,14 Vi formaner dere, brødre: Vis til rette dem som lever et uordentlig liv, sett mot i de motløse, ta dere av de svake, og vær overbærende mot alle. 2TE 3,15 Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror. TIT 1,9 Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot.

MTT 18,15-17Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. ... Men vil han ikke engang høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller.

Tollere og syndere Hyam Maccobby: Judaism in the First Century, s. 101 I virkeligheten var de (tollerne) grusomme mennesker med en oppførsel som gangstere. Vi kjenner til deres oppførsel fra andre kilder: De var voldelige og grådige. De drev mange mennesker til selvmord eller lovløshet, og var beryktet for sin bruk av tortur. Det beryktede systemet med skatteinnkreving medførte at den eneste begrensning i innkreving av skatt avhang av dyktigheten til skatteinnkreveren, som hadde kjøpt rettigheten til skatteinndriving fra de romerske styresmakene – til å frariste penger fra hans uheldige ofre. Skatteinnkreverne hyret de verste elementene(syndere i ”tollere og syndere” er ikke skjøger, men ”torpedoene” til tollerne) i den lokale befolkningen til å hjelpe seg i sitt arbeid med utsugingen, slik at disse underordnede skatteinnkreverne ble betraktet som kriminelle og forædere som hadde mistet all lojalitet til sitt eget folk.

OVERTOLLEREN SAKKEUSI LUK 19,1 - 10 Han kom til Jeriko og drog gjennom byen. Der var det en mann som hette Sakkeus; han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke komme til for folkemengden. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor han måtte komme forbi.

På morbærtrærne vokste det en type fikener som ble brukt til grisefór. De var derfor uønsket i byene og fikk ikke vokse nærmere bymuren enn 50 meter. Sakkeus både løp og klatret, aktiviteter som ikke passet seg for voksne menn – og attpåtil opp i et morbærtre. Jesus er kommet gjennom byen og har begynt på veien videre mot Jerusalem.

SAKKEUS II Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: "Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg." Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, mumlet forarget og sa: "Han tar inn hos en syndig mann!" Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: "Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen." Da sa Jesus: "I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det."

Johannes Herren har vist meg s. 130-131:Han (Johannes) fordømte synd uten frykt for konsekvensene og forberedte veien for Guds lam. ... Jeg ble vist at Johannes representerte dem som i de siste dager vil gå ut i Elias ånd og kraft for å forkynne vredens dag og Jesu annet komme.

Johannes omvendte tollere: LUK 3,3 Og han (Johannes) drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder, MTT 3,5 Folk drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan. Jeriko ligger 8 km fra Jordan-elven. LUK 3,12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de spurte ham (Johannes): "Mester, hva skal vi gjøre?" LUK 7,29 Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes. MTT 21,32 For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. ...

Slektenes håp I Bare et kort stykke fra Jeriko hadde døperen Johannes forkynt ved Jordan-elven, og Sakkeus hadde hørt kallet til omvendelse. Formaningen til tollerne: «Krev ikke inn mer enn det dere har rett til», hadde gjort inntrykk på ham, selv om han i det ytre ikke hadde rettet seg etter det. Han kjente Den hellige skrift og var overbevist om at hans handlemåte var uriktig. Når han nå hørte om hva denne store læreren hadde sagt, følte han seg som en synder i Guds øyne. Men det han hadde hørt om Jesus, tente likevel håp hos ham. Selv for ham var det altså mulig å vende om og endre livsførsel. Hadde ikke denne nye læreren en toller blant sine mest betrodde disipler? Sakkeus begynte straks å følge den overbevisningen som hadde grepet ham, og yte erstatning til dem han hadde bedratt.

Slektenes håp II På denne måten hadde han alt begynt å gjøre opp for urett han tidligere hadde begått, da nyheten hørtes overalt i Jeriko at Jesus var på vei inn i byen. Sakkeus bestemte seg for at han ville se ham. Han var begynt å bli klar over hvor bitre syndens frukter er, og hvor vanskelig det er for den som forsøker å vende om fra urette stier. Når han prøvde å rette på de feil han hadde gjort, var det tungt å bli møtt med misforståelse, mistenksomhet og mangel på tillit. Overtolleren lengtet etter å se inn i ansiktet til ham som med sine ord hadde gitt ham håp.

Slektenes håp III ... Før Sakkeus så Jesu ansikt, hadde han begynt å gjøre det som viste at han virkelig angret. Før han ble anklaget av mennesker, hadde han bekjent sin synd. Han hadde gitt etter for Den Hellige Ånds overbevisning og hadde begynt å etterleve undervisningen i de ord som var skrevet både for det gamle Israel og for oss.

Slektenes håp IV ... Jesus sa til Sakkeus: «I dag er frelse kommet til dette hus.» Det var ikke bare Sakkeus selv som ble velsignet, men hele hans husstand. Jesus gikk hjem til ham for å undervise ham om sannheten og også for å la hans husstand få del i det som hører hans rike til. De hadde vært utelukket fra synagogen på grunn av den forakt de møtte hos rabbinerne og dem som kom for å tilbe. Men nå var de den mest privilegerte familien i hele Jeriko. Der i hjemmet var de samlet omkring den guddommelige læreren og fikk selv høre livets ord.

JOHANNES LUK 3,10 – 13: "Hva skal vi da gjøre?" spurte folk. Han svarte: "Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme." Også noen tollere kom for å bli døpt, og de spurte ham: "Mester, hva skal vi gjøre?" "Krev ikke inn mer enn det dere har rett til," svarte han.

JESUS OG DEN RIKE MANNEN LUK 18,18 - 22 Et medlem av jødenes råd kom og spurte ham: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?" Men Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god - det er Gud. Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor." Han svarte: "Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung." Da Jesus hørte det, sa han: "Det er én ting som mangler deg: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"

Judaism in the First Century s. 102:Tosefta (tillegg til Mishna) diskuterer den angrende skatteinnkreveren med sympati, og peker på at hans sak er spesielt vanskelig fordi han har stjålet fra så mange ofre at han ikke en gang vet hvem de er. Det har den konsekvens at tilbakebetaling, som er nødvendig for full omvendelse, blir vanskelig for ham. Tosefta gir det rådet at han bør gi penger til veldedighetsarbeid hvis han ikke kan betale tilbake til hans ofre. Dette vil bli akseptert av Gud som tilbakebetaling. (Tosefta, Baba Metzia 8,16) Nøyaktig det samme tanken tok Sakkeus opp. Han lovet å betale tilbake til sine kjente ofre (firedobbelt) og gi halvparten av det han eide til de fattige. Dermed var Jesu framgangsmåte mot skatteinnkrevere, ..., i perfekt harmoni med fariseisk tanke.4MO 5,8 Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan ta imot boten, da skal den gis til Herren og tilfalle presten, sammen med soningsværen som han ofrer til soning for synderen. David sa firedobbelt: 2SA 12,6 Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel." Moseloven sa 1,20:3MO 5,16 Det han med urette har tilvendt seg av det hellige, skal han gi vederlag for og legge til en femtedel av verdien. Han skal gi det til presten, og presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får tilgivelse. 4MO 5,6-7 Du skal si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør en eller annen synd mot et menneske, og således er troløs mot Herren og pådrar seg skyld, da skal de bekjenne den synden de har gjort. Og så skal de gi fullt vederlag og la den de har gjort urett mot, få en femtedel i tillegg.

ANDRE TEKSTER OM TOLLERE MTT 9,9 {JESUS KALLER MATTEUS} Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: "Følg meg!" Og han reiste seg og fulgte ham. MTT 9,10-11 Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: "Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?" MTT 10,2–3 Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som ble kalt Peter, og hans bror Andreas, så Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, så Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus, MTT 11,19 Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! ... MRK 2,14-16 Da han kom forbi tollboden, fikk han se Levi, sønn av Alfeus, sitte der, og han sa til ham: "Følg meg!" Og han reiste seg og fulgte ham. MRK 2,15-16 Senere var Jesus gjest hjemme hos Levi, og mange tollere og syndere satt til bords sammen med Jesus og disiplene. ... Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: "Han spiser sammen med tollere og syndere." LUK 5,27-28 {JESUS KALLER LEVI} Deretter gikk Jesus ut, og han fikk se en toller som hette Levi, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: "Følg meg!" Da forlot han alt og kom og fulgte ham. LUK 5,29-30 Senere holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre satt til bords med dem. Fariseerne og deres skriftlærde ble forarget og sa til disiplene: "Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?" LUK 7,34 Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! LUK 15,1-2 Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." Slektenes håp, s 197:Da Den Hellige Ånd ble gitt på pinsedagen, og tre tusen vendte om på en dag, var det mange blant dem som første gang hadde hørt sannheten ved tollerens bord, og noen av dem ble budbærere for evangeliet.

FARISEEREN OG TOLLEREN LUK 18,9-14En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: "Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener." Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: "Gud, vær meg synder nådig!" Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Tollere har fortsatt negativt rykte: MTT 5,46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? MTT 18,17 Hører han heller ikke på dem, så si det til menigheten. Men vil han ikke engang høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller. MTT 21,31 ...Jesus til dem (overprestene og folkets eldste): "Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere.

POSTMODERNISMENS IKONER Fortellingen om kvinnen som ble grepet i hor Gud er raus Fortellingen om Sakkeus Menigheten tilpasses kirkefremmede

Var Jesus Raus? Jesus begynner og avslutter sin gjerning med å rydde tempelplassen: JOH 2,14-16På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres, og sa til dem som solgte duer: "Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!" MRK 11,15-17{MITT HUS SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS} Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen. Og han lærte dem: "Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule." Jesus tolererte ikke det som “alle andre” tolererte.

Var Jesus raus og kirke-fremmedvennlig i forkynnelsen? Apostlene sendes ut MTT 10,14-15 (LUK 10,10-15) Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen. EGW: Herren har vist meg, s 134 Ofte ble folket rasende når Jesus uttalte sine likefremme sannheter og irettesatte dem for deres synder. ... Mer enn en gang tok de opp steiner for å steine ham. Men engler beskyttet ham og førte ham i sikkerhet, bort fra den rasende hopen. Mot historiens klimaks, s 389 Motsetningsforholdet mellom Kristi holdning og Satans holdning kom meget klart frem i den måten verden tok imot Jesus på. Når jødene forkastet ham, var det ikke så meget fordi han manglet jordisk rikdom, pomp og prakt. De så at han eide en kraft som mer enn oppveide disse ytre fortrinn. Men hans renhet og hellighet tente de ugudeliges hat. Hans uselviskhet og syndfrie gudsliv var en stadig irettesettelse av et stolt og vellystig folk. Det var dette som vakte fiendskap mot Guds Sønn. Satan og onde engler sluttet seg sammen med onde mennesker. Alle frafallets krefter allierte seg mot sannhetens talsmann.

Er Paulus raus? RMR 16,17 Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. GLT 6,1 Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. 1KO 5,11-13 Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. ... Få da den onde bort fra dere! 2TE 3,6 {MOT UORDEN OG ULYDIGHET} Vi pålegger dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering som dere mottok fra oss. 1TI 5,20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til skrekk og advarsel for andre. TIT 3,10 En vranglærer skal du tale til rette én gang og to ganger og så vise ham fra deg. Skrevet av samme forfatter som skrev ”Kjærlighetens kapittel”

Er Gud tolerant/raus? - I Syndefallet 1MO 3,6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. Kains offer 1MO 4,3 - 5 Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke. ... Arons sønner 3MO 10,1-2 Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin glopanne, hadde glør i dem, la røkelse på glørne og bar uinnviet ild fram for Herren, i strid med det han hadde befalt dem. Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.

Er Gud tolerant/raus? - II Ananias og Safira APG 5,1 - 11 En mann som hette Ananias, og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men noe av pengene stakk han til side, og konen visste om det; det han la fram for apostlene, var bare en del av summen. Da sa Peter: "Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din? Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din. Og når du så hadde solgt, bestemte du ikke selv over pengene? Hvordan kunne du finne på å gjøre dette? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud." Men da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og redsel grep alle som hørte om det. Noen unge menn kom og svøpte inn den døde; de bar ham bort og begravet ham. Omkring tre timer senere kom hans kone inn, og hun visste ikke om det som var skjedd. Peter spurte henne: "Var dette alt dere fikk for jorden?" Hun svarte: "Ja, dette er alt." Da sa Peter til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, utenfor døren kommer nå de som har begravet din mann; de skal også bære deg ut." Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravet henne der mannen lå. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

SYNDEFALLET • Eva gikk alene • Eva stilte spørsmål ved Guds ords troverdighet • Eva falt for en ny måte å oppleve åndelighet på • Eva forførte resten av ”menigheten” • Emergent Churchkjennetegnes bl.a. ved: • Menighetene er uavhengige, og individuelle forskjeller i tro og moral aksepteres i et stort omfang. Dette gjelder også i smågruppene. • Et ønske om å lese Bibelen om igjen i forhold til dens historiske og kulturelle samtid, for å finne frem til en rekonstruert teologi, som er fri for modernistiske tolkninger; En fleksibel tilgang til dogmatiske og teologiske spørsmål • Kreative og innovative tilganger til tilbedelse og åndelig refleksjon. • Den omtales som den tredje reformasjon og dens ledere sammenlignes med Martin Luther. (Ikke noe galt om Martin Luther. Poenget er at den er kapabel til å forandre menigheten..)

Kain valgte å la være å ta et oppgjør med sin synd (droppet syndofferet) og heller fokusere på Guds gode gaver (markens grøde). Joel Osteen som er senior pastori Lakewood Church, den største kirka i USA med over 43.000 besøkende i uka og over 7 millioner TV-seere i uka, anklages for å unngå tradisjonell kristen lære om menneskets syndfulle natur og behovet for anger. Han unngår å bruke ordene synd eller syndere. Han sier at han velger å fokusere på Guds godhet istedenfor synd.

GULLKALVEN 2MO 32,1-6 Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Kom og lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt." Aron sa da til dem: "Ta gullringene som konene og sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom hit med dem!" Da rev hele folket gullringene av ørene sine og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet, støpte det om og formet det med meiselen til en kalv. Så ropte de: "Dette er din gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!" Da Aron så det, bygde han et alter for guden og ropte ut: "I morgen er det høytid for Herren!" Dagen etter stod folket tidlig opp og bar fram brennoffer og kom med måltidsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. 2MO 32,7-8 Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du har ført opp fra Egypt, har båret seg ille at. De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har laget seg en støpt kalv. Den har de kastet seg ned for og ofret til og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt." 2MO 32,17-18 Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: "Det lyder hærrop i leiren." Moses svarte: "Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører." 2MO 32,27-28 Og han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!" Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. 2MO 32,35 Slik straffet Herren folket fordi de tilbad den kalven som Aron hadde laget.

GULLKALVEN 1KO 10,7 Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. 1KO 10,6 Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det. 1KO 10,11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.

DANSEN RUNDT GULLKALVEN I A&O s 294-295: De som tilhørte flokken av fremmede, var de første til å murre og vise utålmodighet. De var også foregangsmenn i det frafallet som fulgte. … De få som våget å karakterisere forslaget om et gudebilde som avgudsdyrkelse, ble mishandlet, og de mistet til sist livet i den alminnelige forvirring og oppstyret som fulgte. Aron var engstelig for sin egen sikkerhet, og i stedet for å forsvare Guds sak gav han etter for mengdens krav. Først krevde han at alle gulløreringene skulle samles sammen og leveres til ham.Han hadde håpet at deres forfengelighet ville få dem til å nekte å bringe et slikt offer. … A&O s 296: Hvor ofte, i vår egen tid, er kjærlighet til fornøyelser forkledd som en “form for gudfryktighet”! En religion som tillater mennesker å hengi seg til selviske ellersanselige nytelser, samtidig med at de holder fast på gudstjenestens form er like tiltalende for massenenå som på Israels tid. Også i dag finnes det føyelige personer som i likhet med Aron har ledende posisjoner i menigheten. De gir etter for de uomvendtes ønsker og oppmuntrer dermed til synd. A&O s 300: Da Moses kom tilbake til leiren og stod ansikt til ansikt med opprørerne, la folket merke til hvordan hans harde irettesettelse og den harme han la for dagen da han knuste de hellige lovtavlene, var en skarp motsetning til brorens behagelige talemåte og rolige opptreden, og de holdt med Aron. Tekst i kursiv er min egen oversettelse av den engelske originalteksten. Den norske oversettelsen er stedvis for generell og det er noen nyanser som blir borte.

DANSEN RUNDT GULLKALVEN I A&O s 294-295: De som tilhørte flokken av fremmede, var de første til å murre og vise utålmodighet. De var også foregangsmenn i det frafallet som fulgte. … De få som våget å karakterisere forslaget om et gudebilde som avgudsdyrkelse, ble mishandlet, og de mistet til sist livet i den alminnelige forvirring og oppstyret som fulgte. Aron var engstelig for sin egen sikkerhet, og i stedet for å forsvare Guds sak gav han etter for mengdens krav. Først krevde han at alle gulløreringene skulle samles sammen og leveres til ham. Han hadde håpet at deres forfengelighet ville få dem til å nekte å bringe et slikt offer. … A&O s 296: Hvor ofte, i vår egen tid, er kjærlighet til fornøyelser forkledd som en “form for gudfryktighet”! En religion som tillater mennesker å hengi seg til selviske ellersanselige nytelser, samtidig med at de holder fast på gudstjenestens form er like tiltalende for massenenå som på Israels tid. Også i dag finnes det føyelige personer som i likhet med Aron har ledende posisjoner i menigheten. De gir etter for de uomvendtes ønsker og oppmuntrer dermed til synd. A&O s 300: Da Moses kom tilbake til leiren og stod ansikt til ansikt med opprørerne, la folket merke til hvordan hans harde irettesettelse og den harme han la for dagen da han knuste de hellige lovtavlene, var en skarp motsetning til brorens behagelige talemåte og rolige opptreden, og de holdt med Aron.

DANSEN RUNDT GULLKALVEN I 2MO 32,31 - 2MO 32,32 Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!" Aron viste toleranse, Moses viste kjærlighet.

DANSEN RUNDT GULLKALVEN II A&O s. 302-303: Hadde ikke ondskapen øyeblikkelig blitt fjernet, ville de snart ha falt som ofre for deres tallrike og mektige fiender. Det var nødvendig for Israels beste, og også en lærepenge for alle kommende slekter, … Det var i kjærlighet til verden, til Israels folk og endog til overtrederne selv at forbrytelsen ble straffet raskt og effektivt. 3T s 340: Her ser vi Arons svakhet. Hadde han stått med sant moralsk mot og dristig irettesatt lederne i dette skamfulle anmodningen, ville hans ord i rette tid ha avverget dette skrekkelige frafallet. Men hans ønske om å være populær i menigheten, og hans frykt for å pådra seg deres misnøye, ledet ham til feigt å ofre hebreernes troskap i det avgjørende øyeblikket. TM s 98-99: “1KO 10,1-5 {ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL} Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, og de spiste alle den samme åndelige mat og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus. Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.” Israels erfaring som er referert i de ovenstående ord av apostelen, og som nedskrevet i 105. og 106. salme, inneholder advarende eksempler som Guds folk i disse siste dager spesielt trenger å studere. Jeg ber innstendig om at disse kapitlene blir lest minst en gang hver uke.

Herren har vist meg I s. 184-185: Han (Satan) ledet de hedenske avgudsdyrkerne til å ta imot en del av den kristne tro. ... Noen tenkte at hvis de gikk med på å gå sammen med disse avgudsdyrkerne, som hadde tatt imot en del av den kristne tro, kunne det føre til deres fulle omvendelse. ... Mens Kristi etterfølgere gradvis forente seg med dem, ble den kristne religion fordervet, og menigheten mistet sin renhet og kraft. ... Satan jublet over at så mange falt. s. 195: ... Jeg så at Guds menighet den gang (før reformasjonen) var ren. Det var ingen fare for at mennesker med demoraliserte hjerter skulle komme inn i den. ... s. 199: ... Mens menigheten ble forfulgt (etter reformasjonen), var dens medlemmer forent, og de elsket hverandre. De var sterke i Gud. Syndere fikk ikke komme inn i menigheten. s. 201: Da den (menigheten) unnlot å forkynne de likeframme sannheter somstengte de fornøyelsessyke og dem som elsket verden, ute av menigheten, mistet den gradvis sin kraft.

Herren har vist meg II s. 201-202: Jeg så en meget stor gruppe som bekjente seg til å tro på Kristi navn, men Gud anerkjente dem ikke som sine. Han hadde ikke noe behag i dem. Satan så ut til å ta på seg en religiøs drakt og ivret svært for at folk skulle tro de var kristne. Han var til og med ivrig etter at de skulle tro på Jesus, hans korsfestelse og oppstandelse. ... Han kan derfor bruke dem i sin tjeneste på en bedre måte enn om de ikke hadde kalt seg kristne. Predikantene forkynner behagelige ting for å tilfredsstille kjødelige troende. De våger ikke å forkynne Jesus og Bibelens likeframme sannheter. For hvis de gjorde det,ville ikke disse kjødelige bekjennere forbli i menigheten. ... Hyklere og fordekte syndere sluttet seg til menigheten. Hvis sannheten hadde blitt forkynt i sin renhet, ville den fort ha stengt ute denne klassen. Men det varingen forskjell mellom Kristi bekjennende etterfølgere og verden. ... Jesus og hele den himmelske hær så med avsky på det som skjedde. Likevel hadde Gud et budskap til menigheten som var dyrebart og viktig. Hvis det ble tatt imot, ville det føre til en gjennomgripende reformasjon av menigheten. Det ville vekke det levende vitnesbyrdet til livet igjen og rense ut hyklere og syndere, så menigheten igjen kunne oppnå Guds velvilje.

Herren har vist meg III s 193: En annen ytterlighet som Satan har fått menneskene å gå til, er fullstendig å overse Guds rettferdighet og de advarsler han har gitt i sitt Ord. Han framstilles som om han bare er barmhjertig, og at ingen vil gå fortapt, men at alle, både hellige og syndere, til sist vil bli frelst inn i hans rike. s. 250: Pastorer henter sin tekst fra Guds ord, men forkynner behagelige ting.

Postmodernistisk menighetsstrategi • Kirkebygget skal ikke se ut som en kirke for ikke å skremmme vekk de kirkefremmede • Gudstjenesteformen er underholdningspreget for å trekke de kirkefremmede • Budskapet må være behagelig for ikke å støte de kirkefremmede • Forkynnelsen må ikke være for omfattende for ikke å risikere å kjede de kirkefremmede • Evangeliseringen legger mer vekt på sosiale relasjoner enn forkynnelse • Menigheten kler seg som kirkefremmede • Musikken er tilpasset til kirkefremmede Hvem er det man kommer for å tilbe? Er det Gud eller de kirkefremmede?

Mot Historiens Klimaks I • 390.3: Satan prøver hele tiden å få bukt med Guds folk ved å bryte ned de skranker som skiller dem fra verden. Israelittene ble lokket til å synde da de knyttet forbudte forbindelser med hedningene. Slik blir også vår tids Israel ført på villspor. • 390.5: Når menigheten følger verdslige skikker, blir den omvendt til verden, men dette kan aldri omvende verden til Kristus. • 399.5: Den store bedrageren har mange hjelpere som er parat til å fremstille alle slags villfarelser for å lede mennesker på avveier - falske læresetninger tilpasset smak og evner hos dem han vil ødelegge. Han vil gjerne få uomvendte personer inn i menigheten.De skaper tvil og vantro og er en hemsko for alle som ønsker at Guds verk skal vokse, og som vil vokse sammen med det. • 400.5: De liberale tendenser som markerer seg så sterkt i vår tid, har gjort mange mennesker blinde for djevelens planer, mens han hele tiden, arbeider for å nå sine mål. • 401.6: De som ikke vil godta de klare, skarpe sannhetene i Bibelen, er hele tiden på leting etter tiltalende myter som kan berolige samvittigheten. Jo mindre åndelighet det er i de lærepunktene som blir fremholdt, jo mindre selvfornektelse og ydmykhet de krever, desto større velvilje blir de møtt med.

Mot Historiens Klimaks II • 402.1: Når protestantene forkaster sannheten fordi den innebærer et kors, følger de i samme spor. Alle som tilsidesetter Guds ord og i stedet prøver å finne hva som er mest bekvemt og hensiktsmessig, så de slipper å skille seg ut fra verden omkring dem, kommer i en situasjon der de tar imot villfarelse som bibelsk sannhet. • 402.2: Apostelen Paulus sier om en gruppe mennesker at de «ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst». • 405.6: Satan kan fremstille det falske så likt det sanne at det bedrar dem som vil bli bedratt og som gjerne vil slippe den selvfornektelse og det offer som sannheten krever. • 439.3: Mens de protestantiske kirker har forsøkt å vinne popularitet, er de blitt forblindet av en form for falsk toleranse {charity}. De mener det er riktig å tro godt om alt ondt. Konsekvensen blir at de til sist tror ondt om alt godt. • 453.2: Satans taktikk består i å blande løgn med nettopp så mye sannhet at den vekker tillit. • 453.6: Skillelinjen mellom de gudløse og dem som kaller seg kristne, er nesten ikke merkbar. ... Og protestantene, som har kastet fra seg sannhetens skjold, vil også bli villedet.

ISRAELITTENES ULYDIGHET OG NEDERLAG I SE’IR A&O s 366 (om 4MO 14, 40-45): Stikk i strid med Guds påbud drog de nå ut for å kjempe mot fienden, uten paktkisten og uten Moses og til tross for at deres egne ledere hadde forbudt det. A&O s 368: Israelittene hadde selv skylden for at kanaaneerne nå fikk nytt pågangsmot, noe som i høy grad vanskeliggjorde erobringen av landet. A&O s 366: Herren hadde aldri pålagt dem å dra opp og kjempe. Det var ikke hans hensikt at de skulle ta landet med våpenmakt, men ved streng lydighet mot hans påbud.

KVINNEN SOM BLE GREPET OG TOLLEREN SOM BLE GREPET