Vi ønsker alle velkommen til høstens igangsetterkurs i selvhjelp!

1. Vi ønsker alle velkommen til høstens igangsetterkurs i selvhjelp! Britannia Hotell Trondheim 13.og 14. oktober 2009.

2. Dagens dikt: KVA GJER EG HER Kva gjer eg her Når eg kunne vore der Eller helst ein annan stad der du er eller der dei andre er utan deg eller meg LANGSETTER VEGEN/ Dikt og bilde av Sissel Stangenes, Molde 2008

3. DAGSPROGRAM Begge dager fra kl. 0900 – 1500 Pauser ved behov. Måltider: Lunsj begge dager kl. 1130 Det er tilgang på kaffe og pausemat i fellesarealene begge dagene. 1. DAG Velkommen v/ Einar • Dagens dikt / Praktiske opplysninger og litt om rus Igangsetteropplæring – Hvorfor ta selvhjelp i bruk? v/ Eli • Målsettinger og selvhjelpforståelse • Definisjoner og grunnpilarer • Verktøyet og verkstedet Den rusmiddelavhengiges innvirkning på famlien/ Einar • Herunder hva finns av lokale til pårørende 2. DAG Praktisk selvhjelp – arbeidet i selvhjelpgrupper v/ Eli • Igangsetterens rolle og oppgaver • Faser i arbeidet i gruppa • Tilrettelegging og informasjon • Oppstartfasen/oppfølging Gruppearbeid (utprøving selvhjelpgrupper) Veien videre Oppsummering/ evaluering

4. Utgangspunkt:Vår kultur preges av økende bruk av rusmidler • Endring av alkoholbruk fra høyt forbruk i helgene til også en ”kontinental” drikking. Ikke ved middagsbordet, som på kontinentet, men om kvelden for å ”lande”. Voksenkultur! • Stabilisering i forbruk av alkohol hos unge (15-20 år). Reaksjon på foreldregenerasjonens drikkemøster? • Redusert bruk av cannabis, og ingen markert økning i bruk av andre illegale stoffer hos denne yngste gruppa i Norge, de siste årene. • Når det gjelder forbruk av alkohol og cannabis ligger Sør- Trønderske ungdommer over landsgjennomsnittet og høyere enn i de to andre fylkene i regionen. • 70 - 80 prosent av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. Det er ikke alkohol alene som fører til vold, men situasjonen der man drikker alkohol. Noen blir aggressive når de drikker, flesteparten menn.

5. Rusmiddelbruk – psykisk helse forts… • Økende bruk av alkohol blant kvinner (50 % flere kv. alkoholikere i Sverige i perioden 2003-2007), men menn drikker fortsatt mest. • Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. • Internasjonalt regner man med at en tredjedel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. • Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner.

6. Rusmiddelbruk – psykisk helse forts.. • Større krav i samfunns- og arbeidsliv fører til økning i psykiske lidelser. • Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto større er forekomsten av psykisk lidelse. • Personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, har i løpet av livet et forbruk av illegale rusmidler som er 44 % høyere enn i den generelle befolkningen. • Ubehandlet ADHD gir økt risiko for en rekke problemer. Det er en doblet risiko for utvikling av rusmisbruk. • Hele 35% av alle med ubehandlet ADHD har problemer med alkohol. 15% bruker narkotika. (En del av tallene kommer fra USA, hvor bruken av narkotika kan være noe annerledes enn den er her i Norge). • Totalt viser det seg at hele 17% av alle rusmiddelmisbrukere har ADHD!

7. 5 grunner til å jobbe med pårørende De er i miljøet for den rusmiddelavhengige eller den med psykiske vansker De er eksperter på den avhengige eller den som sliter med sin psykiske helse De utgjør en risikogruppe for psykiske og somatiske plager De er viktige omsorgsgivere De har egne juridiske og moralske rettigheter

8. Pårørendes betydning • Familie og venner har stor betydning for tilfriskning gjennom • Å stå ”bi” • Å være en del av en felles historie • Å være der • Å være med gjennom Uformelle relasjoner preget av kjærlighet, kontinuitet og gjensidighet demper stigmaet

9. Viktige funn om mestring • God nok hjelp til den rusmiddelavhengige/ den med psykiske vansker – en forutsetning for pårørendes livskvalitet • Samvær og gode samtaler en forutsetning for egenutvikling. Å møte andre i samme situasjon! • Behov for å bearbeide følelser utløst av møtet med problemene OG møtet med hjelpeapparatet • Behov for å finne grenser for ansvar • Reetablere avstand – ansvarliggjøring

10. Pårørendes mestringsstrategier • Tro på verdien av egen innsats • Veksling mellom å være aktive og ”passive” pårørende • Gode sosiale relasjoner • Holder fast på aktiviteter av egeninteresse • Humor • Tør å ”slippe løs”

11. Å balansere håpet ”Fagfolks oppgave må være å holde fast i håpet for oss når vi mister det” Talsperson ”Voksne for barn” og mor til 2 gutter med ADHD