Erik Risnes Psykologspesialist/ seksjonsleder Seksjon fengselspsykiatri

1. Håndtering og behandling av personer med lærevansker i fengsel - Erfaringer fra programvirksom-het med sedelighetsdømte i Bergen fengsel Erik Risnes Psykologspesialist/ seksjonsleder Seksjon fengselspsykiatri Klinikk for Sikkerhetspsykiatri Helse Bergen

2. Plan • Om seksjon fengselspsykiatri. • Noe om bakgrunn for sedelighetsprogrammet i Bergen fengsel, og den ordinære behandlingen. • Hvordan tilrettelegges behandlingen for de med lærevansker mht stil, tilpasning av metode og innhold. • Fungering i avdeling og betydning av denne. • Samarbeid, helhet og system.

3. Virksomheten ved Seksjon fengselspsykiatri • Allmennpsykiatrisk helsetjeneste ved Helseavdelingene i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel. • Tiltak for behandling av seksualovergripere • Tiltak for behandling av voldsutøvere • Tiltak for behandling av personer med rusproblematikk • Narkotikaprogram med domstolskontroll • Ungdomstiltak.

5. Bjørgvin fengsel -Lyderhorn - Avd Osterøy

6. ND - senter

7. Hvem står bak sedelighetsprogrammet? • Kompetansesenteret Helseregion Vest. • Professor II ved UIB og Kompetansesenteret. • Bergen fengsel bidrar med personell og lokaler og div utstyr. • Helse Bergen med 2,4 psykologstillinger. • Jevnlig psykologstudenter i hovedpraksis • Veileder

8. Avdeling M

9. Tiltak for behandling av seksualovergripere • Etablert i 1998. Overført til ”egen” avdeling i 2005. • Avdeling M. 30 soningsplasser. Inntil 16 seksualforbrytere. • Bygger på en kognitiv adferdsorientert tilnærming. Forskningsbasert. Sentral i faglig utvikling: David Thornton. • 2,4 psykologstillinger (hvorav 1 prosjektstilling knyttet til oppfølging etter programdeltagelse) • Nært samarbeid med 2 fengselsbetjenter i 100% stilling knyttet til programmet. • Nært samarbeid med avdelingsansatte. Trekantsamtaler, ansvarsgrupper.

10. Tiltak for behandling av seksualovergripere (forts.) • Programmet består av to deler, med på til sammen 350 timer for innsatte som deltar i begge. • En tilpasset versjon for de med lærevansker og en kortere versjon som kan gjennomføres i åpne grupper. • I 2009 har totalt 31 seksualforbrytere vært involvert i Seksualforbryterprogrammet inkl oppfølging. 150 totalt gjennomført siden oppstart. • Effektstudier pre-post (holdninger, intimitet, etc), samarbeid med psyk fak UIB. • Internasjonale effektstudier på tilbakefall.

11. Hvordan foregår det? • Vi sitter i sirkel uten bord. • Vi starter med en runde hvor alle forteller noe om hva som opptar de, ting som har skjedd eller tema de jobber med. Fokus på å følge individuelle mål. • Dagens tema. Her vil ofte en person være i fokus, mens resten av gruppen bidrar med innspill. Noen ganger er det mer undervisningspreget, eller hvis temaet innebærer en diskusjon vil alle deltakerne i utgangspunktet være like aktiv. • Pause etter en time. • Fortsetter med dagens tema. • Sesjon ferdig etter 2 timer.

12. Dynamiske risikofaktorer • Stabile (dynamiske) risikofaktorer: • Avvikende seksuelle interesser, seksuell ”overopptatthet” • Intimitetsmangler, manglende partner, konflikter i intime relasjoner • Antisosial personlighet, psykopati, fiendtlighet og ustabil livsstil • Pro-overgrepsholdninger • Selvregulerings problemer • Emosjonell identifikasjon med barn • Akutte (dynamiske) risikofaktorer: • Stoffmisbruk; alkohol eller narkotika • Sterke emosjonelle ”peak” • Mulighet for tilgang til offer

13. Hovedelementer • Bevisstgjøring og endret håndtering av overgrepsrelatert tenkning og atferd. • Bedring av relasjonell kompetanse, utvikle forståelse for egne skjema, mestring av følelser, og utvikling av intimitetsferdigheter. • Beslutningskjeder, identifisering av mønster, livskart • Rollespill, kognitiv restrukturering, modellæring, trening i interpersonlige ferdigheter.

14. Eks Mønsterblokk

18. Eks: beslutningskjede

21. De som falt utenfor • Kriterie for deltagelse var i starten IQ 80+ • Noen deltok likevel – utfordringer knyttet til dette. • Utfordringer i avdeling – hygiene, misforståelser, manglende utbytte, påfallende adferd viste seg gradvis. • Stigmatisering (som SO generelt vs som ”tilbakestående” ). (skille seg ut i gruppen allerede eller i kraft av tilpasset opplegg? • Tildekkende ifht manglende ressurser, fraser, • Sjekk av fremgang/ utvikling viste lite vekst

22. Noen ulikeheter • Mer impulsive. • Lavere generelle lovbrudd, høyere sedelighetskriminalitet. • Generelt færre ofre. • De fleste har ofre under 16 år. • Oftere exhibisjonisme/ off onanering. • Bruker oftere instrumentell vold. • Høyere andel brannstiftere. • Oftere gutter som ofre

23. Noen ulikheter forts • Svakere oppmerksomhet • Ensidig mestringsstrategi • Svakere sosiale ferdigheter • Lavere selvbilde • Kommunikasjonsvansker • Hukommelsesvansker • Lese/ skrive vansker

24. Ulikheter forts • Høyere angst i læresettinger. • Lavere frustrasjonstoleranse. • Lærer lettere gjennom visuelle og adferdsmessige faktorer. Koble læringspoeng til en styrket emosjonalitet. Livlig læring. • Lavere seksualkunnskap. • Vansker med å gjenkjenne egne og andres følelser

25. Blokker i den tilpassede versjonen • ”Mitt liv” • ”Gamle jeg” • Seksualopplæring/ opplysning. • Mine følelser. • Unnskyldninger. • Fire steg mot overgrep. • Mitt overgrep. • Hva skjer med meg når jeg gjør overgrep. • Andres følelser. • Andres grenser. • ”Risikoting” • Nye jeg

26. Metode for denne gruppen • Mer psykoedukativt, undervisning om kropp, sex, behov og følelser, Hvordan tilfredsstille behov, hva er tillatt/ ikke tillatt. Bruk av bilder/ tegninger. • Gjennomgang av uønsket adferd. Steg mot overgrep, tegnes og gåes i rommet. (Beslutningskjede) • Sosial læringsteori, modellæring, overlæring gjennom repetisjoner og rollespill. Sosial trening i miljø hvor en får tilbakemeldinger. • Stoppsignal- varhet for grenser, hvordan tilnærme seg andre. • Dette må integreres i sosailt nettverk. Systemisk integrasjon. Unngå isolasjon.

27. Tilpasset opplegg for gruppen • Bruk av symboler fremfor tekst (eks trafikklys, tommel opp, bilder) • Handling/ lek/ øvelser fremfor refleksjon • Korte setninger • Små grupper • Bevissthet om kroppspråk • Ingen devaluering av egne ferdigheter • Fokus på å koble sterke følelser med ny læring

28. Eks beslutningskjede tilpasset • Lager rommet til en løype hvor situasjon, tanker, følelser henges opp på veggen i takt med de ulike ledd i kjeden. • Fokus på OK/ ikke OK og alternativer underveis. • Følges gjennom stegene (ledd i beslutningskjeden) som teipes langs gulvet.

30. Symboler (eksempler) • Symbol for situasjon

31. Symboler forts • Symbol for tanker

32. Symboler (eksempler) • Symbol for følelser

33. Symboler (eksempler) • Symbol for handling

34. Øvelser (eksempler) • Tegner omriss av kroppene, setter inn følelser, hvor kjenner du det? • Tegner inn grenser • Øvelser om grenser • Rollespill • Tegninger av ulike seksuelle handlinger inkl overgrep. Hva er bra hva er ikke bra, og hvorfor (tommel opp, tommel ned). Rødt lys. Vs grønt lys. • Sextanker, onani

35. Takk for oppmerksomheten

36. Hovedfokus i programmene • Del I (Core 2000) retter seg primært mot bevisstgjøring og endret håndtering av overgrepsrelatert tenkning og atferd. • Beslutningskjeder, identifisering av mønster, rollespill (forebygging av nye overgrep). • Del II (Påbyggingsprogram) retter seg i større grad mot bedring av relasjonell kompetanse, utvikle forståelse for egne skjema, mestring av følelser, og utvikling av intimitetsferdigheter. • Livskart, rollespill, kognitiv restrukturering, modellæring, trening i sosiale ferdigheter.