Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme

1. Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum Psykologspesialist klinisk nevropsykologi vernepleier m mastergrad Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF

2. Noen ganger blir det bare for mye……

3. Kognitiv overbelastning • Et utrykk for at hjernen er veldig sliten eller helt utslitt • Kan skje for eksempel hvis man over tid og ofte utfører mange oppgaver som er krevende • Kan til en viss grad sammenlignes med overtrening

4. Kognitiv overbelastning • Personer med utviklingshemming og autisme er sårbare for kognitiv overbelastning • Mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende • Oppgaver og situasjoner som møter alle folk OFTE • Oppgaver andre ”bare gjør” eller situasjoner andre bare forstår ”av seg selv” uten å bruke bevisst tankekraft • Oppgaver som fortsetter å være krevende, selv om en har gjort det mange ganger før

5. Kognitiv overbelastning • Alle kan bli kognitivt overbelastet • For de aller fleste er det mye å gå på • Hvorfor er personer med utviklingshemming og autisme mer sårbare? • Hvordan kan vi vite at det dreier seg om overbelastning? • Hva kan vi gjøre med det? • Forebygge • Avhjelpe

6. Hvorfor? • Hjernen

7. Noe viktig om hjernens fungering • Hjernen har skrekkelig mange oppgaver! • Alt som befinner seg på veien mellom å skille ut hormoner til å forstå og respondere på nye situasjoner (enten folk eller oppgaver) • For å håndtere alt har den lagt seg til noen måter å jobbe på som gjør dette mulig • Forenkling (kategorisering) • Filtrering • Søke helhet og mening i fragmenter

8. eksempler • ”menn kan ikke gjøre to ting på en gang”

9. Flere eksempler • For å kunne nyttiggjøre seg slike snarveier (som altså i hovedsak er lurt) er det behov for et visst bidrag av funksjoner som ikke er like lett tilgjengelige eller som virker på en annen måte enn mest vanlig hos personer med utviklingshemming / autisme

10. Utviklingshemming / autisme • Redusert spesialisering av hjerneområder som brukes for å løse ulike typer av oppgaver • Bruker mer av hjernen enn mest vanlig, andre deler av hjernen enn mest vanlig • Bruker andre metoder • Flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser, mer bevissthet der det ellers er automatisert • kan gå glipp av noe (eller mye), kan ta feil • Blir ikke alltid forstått – forstår ikke alltid det en skulle forstått først og fremst: mentalt krevende

11. Generelt om utviklingshemming • Spesifikk svikt funnet i forhold til enkelte funksjonsområder, i varierende grad og med varierende betydning men aldri uten betydning • verbalt auditivt minnespenn • arbeidsminne • kognitiv eksekutiv fungering • prosesseringshastighet – mentalt tempo, mye tar litt (eller mye) lengre tid • Må ikke forveksles med automatiske responser, de går fort!

12. Verbalt auditivt minnespenn • Konsekvenser av spesifikk svikt: • Vanskelig å få meg seg all mening i en vanlig setning • Gjette, nyttiggjøre seg andre markører enn mening for å svare adekvat – ofte går det bra • men kostnad at en kan gå glipp av noe viktig, at en må bruke noen ekstra krefter, kan si feil – som kan ha (for noen) den kostnaden at en føler seg litt dum som igjen kan være både leit og slitsomt

13. Autisme

15. ASD hjernen Jeg har ofte måttet spørre meg fram til ting andre folk ser ut til å skjønne av seg selv

16. Om risiko og hverdagsliv

17. Risiko (flere grunner til at det er viktig) • Å være mentalt sliten øker risiko for tap av oversikt og kontroll • Tap av oversikt og kontroll gir økt risiko for tilleggsvansker • Angst mest vanlig • Andre psykiske lidelser

18. Kognitiv overbelastning • Redusert funksjonsnivå • Klarer ikke det en vanligvis klarer (mer enn normale svingninger) • Begynner på oppgaver men gir seg • Klarer bare med mye mer hjelp’ • Vegrer seg for oppgaver eller steder der oppgaver utføres • Saboterer oppgaver • Sporer lett av, lett å avlede • Annerledes enn vanlig men vanskelig å sette finger`n på

19. Kognitiv overbelastning • Apati / energitap • Likt depresjon uten tristhet/meningsløshet • Økt aktivering • ”beredskap” som ved angst bare lett grad og uten noe å være redd for • Motorisk uro (sml med overtrøtt) • Generell uro • Vondt i hodet / press i hodet • Sprik mellom faktisk funksjonsnivå og vanskelighetsgrad / totalbelastning

20. Hva kan vi gjøre? Tid og ro

21. Hva kan vi gjøre? • Rydde plass

22. Hva kan vi gjøre? • Mål – hvor lista legges - når

23. Hva kan vi gjøre? • Noen ganger er det lurt med rart • Noen ganger er det lurt å ta med seg klokker i sekken (eller noe annet som trengs)

24. Hva kan vi gjøre? • Noe som virkelig rydder plass er oversikt og kontroll

25. Skaffe oversikt og kontroll • Grunnleggende for alle slags hjerner • Hjerner med avvikende funksjon og redusert evne til å danne forventninger på vanlige måter må skaffe seg oversikt og kontroll på ”avvikende” måter • Sentralt i det som tar hensyn til det grunnleggende står også forståelse for behovet for vedvarende avvikende måter = behovet for vedvarende hjelp til visse typer av oppgaver - behovet slutter ikke selv om de ”kan” det og selv om de har gjort det hundre ganger før

26. Skilting (kan gjøres på flere måter)

27. JEG ER EN SNILL GUTT MAN KAN VÆRE SNILL SELV OM MAN BLIR SINT I BLANT DET BLIR ALLE SNILLE GUTTER Mulighet til å avslutte LA MEG VÆRE I FRED!

28. Noe mer som er viktig • Når bevisstheten er full / oppbrukt – kan systemet overveldes og bryte sammen av tilsynelatende småting (”reis deg opp av stolen” ”du må hente boka selv” .) • Spesielt oppmerksomhet mot noe vi egentlig trenger at er automatisert

29. Overveldelse /sammenbrudd/ ??Definisjon

30. Katatoni (egentlig det samme som FRU?) • Vegring mot visse oppgaver, visse aktiviteter • Manglende evne til å røre seg, fastfrosset/tilstivnet • ”Maur i rompa”, ute av stand til å finne motorisk ro • ”nei, jeg vil ikke” - til alt • Mutisme – slutte å snakke • Snodige bevegelsesforstyrrelser, som underlige positurer, gjentagende bevegelser + Grimasering EkkolaliEkkopraksi Agitasjon som ikke påvirkes av ytre stimuli og noen til….

31. FRUHvordan viljestyrte handlinger er utført • Personen: • Stopper ofte opp i utførelsen av bevegelser og handlinger • Blir forstyrret av seg selv før bevegelsen er fullført • Starter i et høyt tempo og stopper brått • Unngår eller nekter å utføre visse handlinger eller aktiviteter: • Nekter å spise eller kle seg i offentlighet • Nekter å bruke talespråk i nærvær av andre • Når personen stopper opp i utførelsen av bevegelse, virker han ofte: • Spent og engstelig • Fremviser stereotyp atferd før han begynner å bevege seg igjen; for eksempel stereotyp bevegelse av fingre, hender, hode eller • Repeterer deler eller hele handlinger flere ganger • Virker å forsøke å distrahere seg selv ved handlinger som er irrelevante

32. FRU Hvordan miljøfaktorer påvirker bevegelsene • Utførelsen kan være bemerkelsesverdig bra når: • Han er alene • Ingen stresser han • Nærpersoner holder seg på avstand • Får instrukser eller rettledning på en indirekte måte • Når det er en rolig situasjon hvor nærpersonene ikke fokuserer på personens atferd eller utførelse • Utførelsen kan være dårlig når: • Han får spesifikke instrukser om hvordan han skal utføre en oppgave • Noen forsøker å lære han en oppgave eller ferdighet han allerede kan (automatiserte ferdigheter) • Noen forsøker å rose eller belønne han for å utføre spesifikke handlinger (atferdspesifikk ros)

33. Noen ganger er det lurt med motsatt!altså av vanlige og ofte lure, anbefalte tiltak intervensjoner • Eksplisitt eller tydelig kommunikasjon om hva personene bør eller ikke bør gjøre - ikke lurt • Tendensen til å dele opp aktiviteter – ikke lurt • Fokus på “overlæring” risikerer å ødelegge allerede automatiserte ferdigheter – ikke lurt • Noen intervensjoner retter oppmerksomheten mot detaljer i utførelsen ved å: • Belønne korrekt utførte handlinger eller flyt i utførelsen • Kreve at personen utfører en spesifikk handling før han får noe han vil ha Heller ikke alltid så lurt ved FRU

34. Lurt med motsatt! • I hovedsak: DEFOKUSERT - INDIREKTE

35. Vi er ikke skapt for å til en hver tid virke på vårt aller beste

36. Når gapet blir for stort…..

37. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser • Biopsykososiale forankring: • vektlegge biologiske, psykologiske og sosiale aspektene av psykisk lidelse. • Nedtegne erfaringer med sosialt avvikende atferd hos pasienter, tidligere var blitt forklart med religiøse forklaringsfiksjoner. • Klassifisere de ulike tilstandene, beskrive og sette navn på ulike tilstander / diagnoser, slik Carl Linné hadde gjort i forhold til plante og dyreriket.

38. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Diagnoser er kategorier, ”merkelapper” • Settes på bakgrunn av at gitte kriterier er oppfylt • Årsakene er ofte komplekse, og diagnose stilles ofte uavhengig av årsak (Holden, 2008) • Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning er et relativt nytt fagområde • Økt oppmerksomhet de siste 15-20 årene • Det har vært argumentert at menneske med utviklingshemning ikke har kognitiv kapasitet til å utvikle psykiske lidelser, og psykiske tilleggsvansker har blitt forstått som en del av funksjonshemningen • Det er i dag en mer vanlig oppfattning at mennesker med utviklingshemning kan utvikle de samme psykiske lidelsene som andre

39. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning og ASD byr på spesielle utfordringer • Redusert evne til å rapportere om opplevde vansker, mange diagnostiske kriterier baserer seg på personens evne til selv å fortelle hvordan han/hun har det • Diagnostisk overskygging, atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen • Symptom overlapp mellom ASD, utviklingshemning og andre psykiske lidelser • Sosialt avvikende atferd – avvikende sammenlignet med hva?

40. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Diagnose kan stilles på bakgrunn av atferdsekvivalenter, eller atypiske symptomer • Det finnes sjekklister og intervjuguider som er tilpasset for bruk ovenfor pasienter med utviklingshemming • Store ufordringer også for spesialisthelsetjenesten å skille ”hva som hva” • ”Jeg trodde en stund at jeg var litt klarsynt, så auraer og hadde kontakt med åndeverden..” • Psykose, eller ”bare” utviklingshemning, autisme og tics? • ”Der er en edderkopp, en rød edderkopp, den er søskenbarnet mitt”

41. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Ufordrende atferd og psykisk lidelse • Til tross for ønske om utredning av psykisk lidelse – er det ofte ”egentlig” en utfordrende atferd man vil ha hjelp til å forstå og håndtere. • Mange symptomer på ulike psykiske lider, kan sies å være atferd som utfordrer omgivelsene. • Blandede funn innenfor forskning på sammenhenger mellom utfordrende atferd og psykiske lidelse • Ulik forståelse og praksis innenfor ulike fagmiljøer

42. Psykiatridiagnostiske utfordringer • Fordeler og ulemper ved at det settes diagnose • Kan gjøre det lettere for omgivelsene å forholde seg til utfordrende atferd • Kan gi viktige føringer for behandling og forebyggende tiltak, både medikamentelle og miljømessige • .. men kan også risikere at man bli for avhengig av psykofarmaka, og forklarer ”alle” vansker ut i fra diagnosen • og i for liten grad forsøker å avdekke de mange mulige faktorene som kan påvirke utfordrende atferd / symptomer

43. Angst • Angst er nyttig, knyttet til overlevelse • Nyttig i farlige situasjoner, kroppen og hjernen settes i kriseberedskap, og sørger for at vi blir i stand til å håndtere en farlig situasjon • Flight (flykte) • Fight (slåss) • Freeze (fryse, ”stiv av skrekk”) • Angstlidelse.. Når vi reagerer som om vi er i en farlig situasjon, uten at det egentlig er farlig.

44. Angst • Følelse av bekymring, frykt eller panikk • Kroppslige reaksjoner som • Kjennes vanskelig å puste / kvelningsfornemmelser • Hjerte bank / hjertet slår fortere • Svetter • Kvalme • Svimmelhet • Oppmerksomheten snevres inn, det blir fult fokus på det vi er redd for • Unngåelsesatferd • forsøk på å unnslippe eller unngå det man er redd for

47. Depresjon ”jeg gidder slett Intet, jeg gidder ikke gå – det anstrænger, jeg gidder ikke legge mig ned thi enten vilde jeg da ligge længe og det gidder jeg ikke, eller jeg ville reise mig strax opp og det gidder jeg heller ikke…. Jeg gidder blot kjøre, mageligt, jævnt rystet, lade en mængdegjendstande glide forbi, dvele ved ethvert smukt parti blot for at føle min matthet Forgjævessøger jeg noget der kunde opplive mig… kort sagt jeg gidder heller ikke skrive dette jeg har skrevet, og jeg gidder heller ikke slette det ut” fra Søren Kierkeggards dagbøker

48. DepresjonKognitive symptomer • Nedstemthet • Ser trist ut eller gir ikke uttrykk for følelser (affektflat) • Gråter • Redusert glede eller interesse • Vil ikke lenger delta i aktiviteter som har tidligere gitt glede eller kan delta men viser ikke glede • Redusert effekt av forsterkere • Føler seg verdiløs • Negative utsagn om seg selv • Redusert konsentrasjon • Vansker med å foreta valg • Tilbakevendende depressive ideer • Snakker om døden, sykdom eller makabre tema • Tolker alt i verste mening

49. Depresjon Adaptive symptomer • Reduserte adaptive ferdigheter • Ferdigheter som trengs for å fungere i dagliglivet: Motorikk, ADL ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter • Unngår sosiale aktiviteter • Mindre fysisk aktiv (kan også virke rastløs) • Mindre kommunikasjon (kan også forekommer mer vokaliseringer) • Vansker med å stå opp, påkledning, personlig hygiene, lage mat osv • Vansker med kjente handlingskjeder • Redusert produktivitet på jobb • = Reduserte ferdigheter over hele linja!

50. Depresjon Kroppslige symptomer • Redusert eller økt vekt/appetitt • Endret kroppsholdning (slapp eller stiv) • Er slapp eller sliten • Endret seksuell lyst • Søvnvansker • Innsovningsvansker • Avbrutt søvn • Våkner tidlig • Er trøtt om dagen