160 likes | 295 Views
Hovedpunkter. Hva er HL7 Oversikt over HL7 Behovet for nasjonale tilpasninger KITH’s rolle. Hva er HL7. HL7 er en organisasjon for utvikling av standarder for uveksling av helseinformasjon Viktige aktiviteter
E N D
Hovedpunkter • Hva er HL7 • Oversikt over HL7 • Behovet for nasjonale tilpasninger • KITH’s rolle
Hva er HL7 • HL7 er en organisasjon for utvikling av standarder for uveksling av helseinformasjon • Viktige aktiviteter • RIM – Reference Information Model – felles informasjonsmodell for alle HL7 meldinger • Templates – faste datastrukturer for spesifikke sammenhenger (blodtyper osv.) • Vocabulary – kodelister • CDA – Clinical Document Architecture (felles arkitektur for kliniske dokumenter)
Versjoner av HL7 • Versjon 2.3 – 2.6 – Stor utbredelse men: • For fleksibel • Lite metodisk bygd opp (bottom up) – mange lokale varianter • Primært ikke-XML • Versjon 3 • Full bearbeiding – ikke kompatibelt m. 2.x • RIM-basert – skal sikre sammenheng i informasjonen, semantisk interoperabilitet • CDA – dokumentorientert – fokus på tekstlig informasjon med koding som 2. prioritet
Utbredelse av versjoner • HL7 v 2.6 akkurat ferdig – 2.7 under veis • 2.x: Bred markedsstøtte, aktiv deltagelse fra leverandører ”bra nok – virker” • v3 – 15 års utvikling, men primært større offentlige prosjekter (ex. NHS), nye anvendelser uten gamle grensesnitt
Tilgjengelig informasjon om HL7 v.3 • Kompleks • Ingen lett vei inn i standarden • Ingen ”HL7 for dummies” • I utgangspunktet ikke åpent tilgjengelig • Til hinder for dialog med klinikere? • Hadde utviklingsarbeidet med meldinger for eResept, ELIN, ELIN-k med stor grad av klinisk involvering vært mulig/like enkelt? • Enkelte meldinger underlagt særnorske juridiske reguleringer • Norsk arbeidspraksis, organisering, tilpassing til ”foretningsprosesser” i helsesektoren
HL7 v.3 • RIM – felles informasjonsmodell • HDF – HL7 Developement Framework – standardiseringsprosessen fra RIM til meldinger • Modelldrevet utvikling dokumenterer prosesser, aktører, regler og artifakter • Gradvis innsnevring av RIM til domenemodeller og til slutt til interaksjoner (meldinger)
CDA vs. Messaging • CDA er XML-basert standard for kliniske dokumenter – fokus på menneskelig lesbarhet • Mulighet for strukturert informasjon basert på RIM • Ikke events, triggers etc – ingen dynamisk modell • Meldinger: – fokus på maskin/maskin
CDA og nivåvalg • Fare for utglidning mot fritekst? • CDA bør ikke være en snarvei hvor arbeidet med struktur i EPJ legges vekk • Stor nytteverdi av felles arkitektur, men forutsetterryddig prosess
”Vurdering” av HL7 • KITH har fulgt med på HL7 lenge • Felles datatyper, tilnærming til koder osv. • HL7 dekker viktige områder for integrasjon særlig i spesialisthelsetjensten • Ennå uavklart om HL7s RIM er ”riktig tilnærming” til semantisk interoperabilitet og om v.3 vil ”lykkes” • Sannsynligvis riktig valg i spesialisthelsetjenesten • Spredning utover spesialisthelsetjenesten må følge en evolusjonær tilnærming – vurdere kost/nytte og risiko
Behovet for nasjonal tilpasning • HL7 v.3 er et rammeverk • Nasjonale tilpasninger innebærer bla.: • Riktig forståelse av brukerkravene • Begrensninger ift. hva som skal overføres • Valg av kodeverk • Dokumentasjon og eksempler • Viktig med blikk mot andre nasjonale meldinger • Kvalitetssikring
Behov for testing og validering • HL7 v3 på tvers av virksomheter og systemer krever detaljerte lokale/nasjonale retningslinjer. • HL7 interoperabilitet krever strenge meldingsprofiler og test av konformitet • I tillegg : Runtime validering vha. schema og schematron tilpasset meldingsprofilene? • Tilsvarende behov som for KITH-XML
Mapping mellom HL7 og ”KITH-meldinger” • Mulig i en del sammenhenger – men ikke uten videre problemfritt • Hvem skal ha ansvaret for konverteringen? • Leverandøren av systemet (lab, epj osv.) eller helseforetaket? • Hvem har ansvar når informasjon mangler? • Ulike svar for ulike løsninger? • Ansvar viktig ift. godkjenning, men også ift. å sikre at nødvendig informasjon er tilstede i meldingen
Fokusområder for videre arbeid • Kompetanse • Utvikling • Tilgjengeliggjøring • Test og godkjenning
Nødvendige steg • Prioritering av områder og bygging av kompetanse • Koordinering av regionale aktiviteter • Utvikling av nasjonale implementasjonsguider • Sentrale områder først – ex control act og transmission wrapper • Kvalitetssikring • Tilgjengeliggjøring av informasjon – norske profiler, skjema, mapping’er • Håndtering av HL7 kodeverk • Sentral publisering
KITHs rolle • Aktiv deltaker i arbeidet med nasjonale og internasjonale sektorstandarder • Kompetansesenterfunksjonen: veilede i valg av standarder, bidra til effektiv bruk av standarder • Kvalitetssikring • Tilgjengeliggjøring av informasjon • Test- og godkjenning