Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle

1. Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI

2. Befolkningsaldring er positivt, ikke et problem i seg selv • Lavere fødselsrater er en fordel, globalt sett • Utsikter til lengre levealder med bedre helse øker individenes, og derfor samfunnets samlede velferd. • Befolkningsaldring er ikke et samfunnsøkonomisk problem slik at det hadde vært en fordel for samfunnet om levealderen ikke hadde gått opp! Erling Steigum

3. Befolkningsaldring og velferdsstaten • Vår velferdsstat: Offentlig sektor skal betale pensjonisters private konsum og tilbud av offentlige velferdsgoder • Pensjonssystemet (Folketrygden, start 1967) skal gi: • - garantipensjon for å hindre fattigdom blant eldre • - standardsikring som sikrer en pensjon som står i forhold til tidligere arbeidsinntekt. • Pay-as-you-go: Pensjonene har vært finansiert løpende over offentlige budsjetter • Flere gamle betyr automatisk høyere skatter og mindre satsing på andre offentlige goder. Erling Steigum

4. Andre problemer med pay-as-you-go-systemet • De første generasjonene som får ytelser i et pay-as-you-go system får fordeler på bekostning av de som kommer etter. • Latente politiske insentiver til å gi nye velgergrupper fordeler på bekostning av fremtidige: - mer liberale førtidspensjonsordninger med full kompensasjon - la nye grupper komme inn under etablerte ordninger. • Pay-as-you-go systemer har derfor en tendens til å forvitre gjennom politiske prosesser. • Dette skaper politisk risiko for individene: USA: det er flere som tror på UFOer enn at de vil få statlig ”social security” pensjon. Erling Steigum

5. Problemer med det norske pensjonssystemet • Det er laget for en annen tid, og tåler ikke eldrebølgen. • Det krever urealistisk stor statlig sparing og mye høyere statlig andel av nasjonalformuen enn i dag. • Folketrygden gir svak sammenheng mellom tidligere lønn og pensjonsytelser • Systemet gir altfor sterke insentiver til tidligpensjonering uten aktuarisk reduksjon av pensjonsytelsene. • Systemet er lite transparent og utsetter individene for politisk risiko, jf. tidligere regelendringer og underregulering av G-beløpet. Erling Steigum

6. Pensjonsreformer i andre land • Parametriske reformer: gjenopprette pensjonssystemets finanspolitiske bærekraft (kutt i ytelser, høyere pensjonsavgifter) • Systemreformer: Endrer i tillegg systemet slik at det styrker incentivene til arbeidstilbud og sparing, samt fremmer spredningen av risiko (Eksempler: USA, Italia, Sverige, Tyskland, England, Island, Chile og Mexico) • Ofte mer fondering og mindre pay-as-you-go. • Som regel større aktuarisk sammenheng mellom tidligere • lønn/ yrkesaktivitet og pensjonsytelser. • Ofte mer innslag av innskuddsbaserte og mindre ytelsesbaserte pensjonsytelser. Erling Steigum

7. Reformer er mer enn navneendringer og endret bokføring i staten • Omdøping av Statens pentroleumsfond til Statens pensjonsfond med tilhørende bokføringsendringer løser intet problem alene. • Reformer som gir realøkonomiske virkninger må - enten føre til mer statlig sparing (vedvarende strammere finanspolitikk) - og/eller styrke insentivene til arbeidstilbud og privat sparing. Erling Steigum

8. Statens voksende formue • Den norske stat har relativt mye formue i dag • Vårt pensjonssystem og statens oljeinntekter fører likevel til stort behov for økt statlig formue i fremtiden • Norge blir i så fall et unikt historisk eksperiment • Ingen vet om dette vil fungere godt eller dårlig • Finnes det alternativer? Erling Steigum

9. Sterk vekst i offentlig formue:Referansealternativet i Langtidsprogrammet 2002-2005 Erling Steigum

10. Sterke sider ved forslaget til Johnsen-utvalget (2004) • Styrker den finanspolitiske bærekraften til systemet (parametrisk reform) • Fører til betydelig sterkere aktuarisk sammenheng mellom tidligere lønn og ytelser (systemreform) • Skaper riktigere insentiver til tidligpensjonering • Gir noe større rom for ikke-statlige supplerende pensjonsytelser (tjenestepensjoner og frivillige spareordninger) Erling Steigum

11. En mer radikal reform: Erstatte deler av pensjonsforpliktelsene med private fond • Individene overtar hovedansvar for standardsikring. • Staten overfører formue til private fond mot å avlastes for pensjonsforpliktelser i Folketrygden. • Får sterkere insentiver til privat pensjonssparing • Stimulering av utvikling av finansmarkedene • Sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon. • Tidligpensjonering får en pris: Gir riktigere insentiver. • Mindre politisk risiko for pensjonister. • Men individene bærer avkastningsrisiko • Mer robust system under befolkningsendringer og økonomiske svingninger. Erling Steigum

12. Betenkelige sider ved utvalgets innstilling • Fortsatt et statlig hovedansvar for standardsikringen: Hvorfor skal dette være en prioritert oppgave for staten i et moderne samfunn? • Fortsatt behov for høy statlig sparing • Alternativt kunne individene selv få et større ansvar for egen sparing til alderdommen. • Da kunne andre og viktigere oppgaver for velferdsstaten få større fokus og prioritet. • Men ikke politisk grunnlag for større reformer nå. • Erfaringer fra andre land: Store reformer skjer under økonomiske kriser. Erling Steigum

13. Avslutning • Johnsen-utvalget gikk trolig så langt det var politisk mulig nå. • Pensjonsproblemene blir neppe løst nå. • Kanskje er dette bare starten: Det kan komme mer radikale pensjonsreformer i de neste 10-20 årene. Erling Steigum