Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?

1. Praksisopplæringen – hvordanheve kvaliteten på praksis? Siw Watz Knut-Halldor Otterdal Nannestad VGS 24.08.2011

2. Vår bakgrunn: • lærere på HS og SoS • praksisveiledere • profilerte praksisskoler: sikre kvaliteten på praksisveiledningen, og veiledning av nyutdannede lærere • Veilederutdanning • Eksempler fra hverdagen, eget erfaringsgrunnlag

3. Situasjonsbeskrivelser • Eksempel 1: Situasjon: valg av praksisveileder Knut-Halldor: lærer på SoS Siw: teamleder SoS

4. Eksempel 2 Situasjon: personlig ærend Knut-Halldor: student Siw: praksisveileder

5. Eksempel 3 Situasjon: oppfølging fra utdannings-institusjon Knut-Halldor: praksisveileder Siw: student

6. Bakteppe • St. mld. nr. 11 (2008 – 2009) Læreren – rollen og utdanningen • peker på svakheter ved dagens praksisopplæring • Etterlyser tydeligere rammer og krav

7. Utfordringer/ utgangspunkt • Hvordan bedre kvaliteten på praksis • Hvordan få til et godt samarbeid mellom praksissted og utdanningsinstitusjon? Nasjonale føringer? • Hva innebærer kravet om veiledet praksis? • Bør det innføres kompetansekrav for veiledere?

8. Med lys på innholdet • Erfaringsbasert • Det er ikke så mye forskningsbasert stoff å finne –st.meld. 11 (2008/9) s. 67 – sett på rapportene fra GLU • Rapport fra Kvalitet i PPU - Utfordringer og mulige tiltak, Tine Arntzen Hestbek med flere. 2010 • Rapport fra UHR – Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, august 2011

9. Bedre kvalitet • Forankring av praksis tydeligere hos skoleeiere og skoleledere • Færre praksisskoler for å kunne bygge opp solid veilednings- og FoU-kompetanse • Noen ”Profilerte praksisskoler” drar lasset i hver region? • Systematisk veilederopplæring med vekt på veileder- og FoU-kompetanse

10. Bedre kvalitet • Praksiskoordinatorer – praksisveiledning, forankre det i ledelsen • Tilbud om /kursing - oppfølging fra høgskole til VGS, avtaleverk • Nettverkssamlinger mellom skoler • Utvikling av nettsteder som er åpne (eks: NVGS) ”Praksishåndbøker” www.nannestad.vgs.no

11. Bedre kvalitet • Skolen som organisasjon • Praksissjokk • Relevant praksis for studenten

12. Samarbeid • Høgskolelærere fra utdanningsinstitusjon følger opp praksisstudentene tett • Premøte for studentene • Min. antall besøk pr. praksisperiode

13. Praksisveiledere • GLU har ført til at det er krav om veiledningskompetanse på 15 studiepoeng for å være praksislærer I gr. skolen(eller startet på denne utd.) • GLU: Utdanningsinstitusjonene skal ha tilbud om minst 30 stud. p. i veiledning • GLU: Avtaleverk om samarbeid utd. inst. og praksisskole (partnerskapsavtaler) • Hva bør gjøres på dette området? • Bakgrunnen til praksisveileder, erfaring - interesse

14. Oppsummering • Praksisveiledere ha avsatt tid til å forberede og gjennomføre veiledning • Det legges til rette for å ta utdanning i veiledning • Det legges til rette for å delta i faglige nettverk for praksisveiledere  • Erfarne veiledere ha ansvar for å veilede andre praksisveiledere ved egen skole

15. Oppsummering • Krav om veilederkompetanse på hver skole • Oppfølging fra høgskolene i praksis, (møte mellom student, praksisveileder og høgskolelærer) • Nettverksmøter • Avtaleverk høgskole og praksissted • Åpne nettsteder

16. Begrepsopprydning: rundt - - Praksisveileder - Øvingslærer - Praksislærer

17. Kilder • St. mld. nr. 11 (2008 – 2009) Læreren – rollen og utdanningen • Kvalitet i PPU - Utfordringer og mulige tiltak Tine Arntzen Hestbek m. f, 2010 • UHR – Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, august 2011 • Fellesretningslinjer 3 hentet fra GLU, fag og innhold, (hentet fra utdrag brukt av rammeplanutvalget)