290 likes | 531 Views
Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget. Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Første dobbelttime: Fagplan Pensum Arbeidsomfang Mappeoppgave.
E N D
Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget
Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale • Første dobbelttime: • Fagplan • Pensum • Arbeidsomfang • Mappeoppgave
Emne Val 324Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale (3 studiepoeng) Mål Studentene skal tilegne seg forståelse for lokalsamlingens funksjon og kunnskap om historiefagets forskningsmetoder og aktuelt kildemateriale. Videre skal studentene lære å bruke hjelpemidlene for søking etter lokalt materiale og organisering av dette materiale i en lokalsamling. Innhold Behovet for og interessen for lokalhistoriske samlinger. Fagets forskningsmetoder og kildemateriale. Sentrale institusjoner. De forskjellige materialtypene og hjelpemidlene i arbeidet med lokalhistorie gjennomgås. Relevante typer av materiale og beskrivelse og ordning av disse. Konservering. Arbeidsformer Forelesninger, selvstudier, arbeidsoppgaver, obligatorisk prosjektarbeid. Vurdering Mappevurdering. Mappen skal inneholde det obligatoriske prosjektarbeidet løst i gruppe, samt et individuelt refleksjonsnotat. Karakter: Bestått/Ikke bestått vurdert av faglærer.
Hva er lokalhistorie? • historieskriving på lokalt nivå (Store Norske leksikon) • - utforskningen og beskrivelsen av lokalsamfunn i fortida • (Sandnes 1984 s. 9) • - et studium av fortidige lokalsamfunn, der lokalsamfunnet • både er initiativtager til studiet, gjenstand for • undersøkelsen og i siste instans mottaker av det ferdige • produktet (Alsvik 1998 s. 8)
Historie (lat. historia, av gr. 'undersøkelse, viten, beretning'). Historie betegner i videste forstand så vel det skjedde som beretningen om det og det vitenskapelige studium av det. I praksis mener vi med historie menneskehetens utvikling og de særlige epoker i denne. (Store Norske leksikon)
En viktig distinksjon: Historie kan både bety det som har skjedd i fortiden: res gestae (de ting som har hendt) og historia rerum gestarum (beretning om de ting som har hendt) Altså: Historie (i den første betydningen) må ikke forveksles med det som står i historiebøkene.
”The past is by its nature - gone and invisible” Eric Ketelaar, Prof. Univ. i Amsterdam
Lokalhistorie handler om: • (Kilde: B. Butenschøn. Enebakk i historiens lys. Enebakk historielag de første • 40 år. 1997 s. 10-11) • lokalt avgrensede enheter: by eller bygd, bydeler, mindre steder • mennesker i sentrum • utviklingen kartlegges i tidssammenheng • forandringer over tid blir kartlagt • lokalhistorie kaster lys over rikshistorien -> mennesker i samfunn -> verdenshistorien - fra det nære til det fjerne, fra det kjente til det ukjente
Etterlatenskaper / rester / spor etter fortida: • Opplevelse av fortida i nærmiljøet gjennom materielle minner • og levende tradisjoner: vår kulturarv • Materielle minner kan være: • bygninger og gamle hus, gjenstander, rester av gamle veier, tekniske • kulturminner og lignende • Levende tradisjoner kan være om: • arbeidsliv, håndverk og husflid, matlaging og gjestebud og høytid, • samværsformer, skikk og bruk • (Kilde: B. Butenschøn. Enebakk i historiens lys. 1997 s. 10-11)
Lokalhistoriske samlinger har tre viktige aspekter: • innsamling og utvikling (registrering) • konservering og bevaring • formidling (tilgjengeliggjøring, digitalisering) • Formidling gjennom (bibliotek, arkiv og museum ): • Målgrupper • slektsforskere, journalister, lokalpolitikere, fotointeresserte • skole og undervisning: elever og lærere • historielag, lokale organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner
Formidlingstiltak: • Oppsøkende virksomhet • Utstillinger • Brosjyrer • Internett • Kurs • Kvelder/møter for bestemte grupper eller generelt • ”Seniortreff”
Hva er en lokalhistorisk samling? • Med ei lokalhistorisk samling meiner utvalet ein institusjon • som innan eit nærare geografisk avgrensa område har både • innsamlings-, bevarings-, og formidlingsfunksjoner for • ulike slag av ikkje-offentleg lokalt historisk tilfang (ikkje • medrekna gjenstandar) (Utvalet for lokalhistoriske samlingar 1984) • Krav til en lokalhistoriske samlinger: • tjene historisk og almennkulturell virksomhet • ta vare på unikt (ikke-offentlig) og mangfoldiggjort materiale • permanent organisert, åpent for publikum, tilfredsstillende plass • og lokaler, utstyr • ansvarlig person • (Utvalet for lokalhistoriske samlingar 1984)
Lov om folkebibliotek. Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. § 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjons- formidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
Veiledende retningslinjer til biblioteksloven: b. Folkebiblioteket skal stille til disposisjon skjønnlitterære og faglitterære bøker, aviser, tidsskrifter, lokalhistorisk og annet egnet materiale Fylkesbibliotekenes retningslinjer til biblioteksloven: Fylkesbiblioteket skal ha en lokalsamling som geografisk dekker fylket
Lokalsamlingens funksjon: • virke som et studiesenter gjerne rettet mot bestemte • målgrupper (medlemmer av historielag, slektsforskere, • lærere og elever, historikere, journalister, ansatte i • offentlig og privat virksomhet, allment interesserte) • forskning og publisering (artikler i lokale årbøker, blad, by- • og bygdebøker, rapporter, prosjektarbeider i skoler) • glede og atspredelse: innsikt og forståelse i lokalsamfunnet • i nåtid og fortid.
Historiefagets metoder: Historieforskningens materiale basert på historiske kilder, som oftest skriftlige kilder, muntlige kilder hvis det finnes. Kildene kan brukes på to måter: 1) Alle kilder er levninger dvs. dokumentasjon på sin opphavsituasjon 2) Brukes som beretninger når man gransker innholdet Kildekritikk den viktigste delen av historisk forskning - primærkilder og sekundærkilder (Kilde: Store Norske leksikon)
Eksempler: Snorres (1178-1241) kongesagaer (fra 800-tallet) hvor stor sannhets-, kildeverdi? Skrevet flere hundre år etter at begivenhetene fant sted. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (roman fra norsk middelalder skrevet 1920-22) skjønnlitteratur, fiksjon, fantasi - historien en kulisse, bakteppe
Likevel, lokale forfattere kan ha stor lokalhistorisk interesse: Oskar Braatens romaner, noveller og skuespill med tema fra: fabrikkarbeidernes liv på Oslo østkant, tekstilindustrien langs Akerselva - på begynnelsen av 1900-tallet kjennetegn: realisme, innsikt, forståelse, medfølelse Ragnhild Jølsen romaner med diktning fra natur, sagn og tradisjon i Enebakk.
Obligatorisk lesning (Veiledende litteraturliste) Alsvik, Ola. Lokalhistorie i Norge. – S. 8-15. - I: Norsk lokalhistorisk institutt og lokalhistorie i Norge. – Oslo : NLI, 1998. - Ligger i fulltekst på NLIs sider: http://www.lokalhistorie.no/Publ/lokhist.html *Fladby, Rolf. Folkebibliotekenes plass i det lokalhistoriske arbeidet. – S. 166-169, 190. – I: Bok og bibliotek. – Årg. 54, nr. 5 (1987) Hodne, Bjarne. Dokumentasjonsprosjektet : historikk, målsetting og utfordringer. – S. 13-18. – I: Fra skuff til skjerm / Knut Aukrust og Bjarne Hodne (red.). – [Oslo] : Universitetsforl., cop. 1998. – ISBN 82-00-12670-6 Kjelder til kunnskap og oppleving : om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulurområdet. – (St.meld. ; nr 22 (1999/2000)). – Pensum: s. 7-21. – Ligger i fulltekst på : http://odin.dep.no/kkd/norsk/publ/stmeld/018005-044002/index-dok000-b-n-a.html (ABM -U - det politiske grunnlagsdokumentet ) *Kjelstadli, Knut. Fortida er ikke hva den engang var : en innføring i historiefaget. – 2. utg. – Oslo : Universitetsforl., 1999. – ISBN 82-518-3813-4. – S. 15-49, 63-74, 151-269, 303-315 (907 Kje) Lokalsamlingen i biblioteket / redigert av Lars Hansen Juvik og Olav Zakariassen. – Oslo : Biblioteksentralen, 1993. – 60 s. - Kan kjøpes i ekspedisjonen i 3. etasje
Mathiassen, Jorid. Nytt blikk på gamle tider : skjermkontakt med lokalhistorien : presentasjon av prosjektet. – S. 8-12. – I: Skjermkontakt med lokalhistorien : Internett som formidlingskanal for lokalhistorie : erfaringer fra arkiv, bibliotek og muséer / Sissel Hindal (red.). – Oslo : Statens bibliotektilsyn, 2001. – ISBN 82-7620-066-4 Museumsprosjektet : universitetsmuseenes nasjonale databaseprosjekt [online]. – URL: http://www.muspro.uio.no/om_muspro.shtml [lesedato 2002-07-30] *)Sandnes, Jørn. Handbok i lokalhistorie. – 2. oppl. – Oslo : Universitetsforl., 1990. – S. 9-36 Spangen, Inger Cathrine. Noen aktuelle bibliografier. – [Oslo] : Høgskolen i Oslo, Avd. JBI, 2000 (totalt 276 s.) Supplerende lesning: *)Om lokalhistoriske samlingar : tilrådning frå eit utval nedsett av Norsk kulturråd. – Oslo : [s.n.], 1984 (Otta : Enger). – S. 9-14, 51-88 Sandnes, Jørn. Handbok i lokalhistorie. – 2. oppl. – Oslo : Universitetsforl., 1990. – S. 37-141 Ikke pensum: Lokalhistoriske samlinger og lokalhistorisk materiale : en artikkelsamling. - Oslo : HiO/avd.JBI, 2001 *) inngår delvis i dette kompendiet. Kan kjøpes i ekspedisjonen i 3. etasje
Val 324. Arbeidsomfang: ca. 2 ukers arbeid á 37-40 timer gir 3 studiepoeng Av dette vil mappeoppgaven utgjøre ca halvparten Prosjektoppgave - maks 5 personer pr gruppe Individuell besvarelse kan tillates, men ikke ønskelig Individuelt refleksjonsnotat: læringsutbytte i faget
Mappeoppgaven : Undersøkelse og evaluering av en konkret lokalsamling med tanke på å skrive en rapport (Skriftlig dokumentasjon: ca. 6 A-4 sider) Med utgangspunkt i en konkret lokalsamling i et bestemt bibliotek 4 alternativer:
Bærum bibliotek. Kontaktperson Tove Børresen Oslo bymuseum. Biblioteket. Kontaktperson Anne Birgit Lindaas Deichmanske bibliotek. Hovedbiblioteket. Kontaktperson Ole Skimmeland Deichmanske bibliotek. Bjerke filial. Kontaktperson Gro Hoddevik
Krav til dokumentasjon: Rapporten skal være på ca. 6 sider. Arbeidet fordeles på medlemmer i gruppen Arbeidet skal presenteres i plenum 1 til 2 dobbelttimer avhengig av hvor mange grupper. Deler av arbeidet gjøres på stedet i det enkelte bibliotek (ca. 1-2 dager). Dokumentasjonen leveres skriftlig og legges ut på nettet.
Disse punktene kan inngå i rapporten: Lokalsamlingens sammensetning og ordning, hva den inneholder og hva slags dokumentyper den omfatter. Lokalsamlingens funksjon i forhold til bestemte målgrupper eller generelt. Formidlingen av lokalsamlingen: på nettet eller på andre måter. Samlingsutvikling, innkjøpspolitikk, innkjøpskanaler. Samarbeid med brukergrupper: historielag, foreninger, lærere, elever osv. Organisatoriske forhold vedrørende lokalsamlingen (samarbeid, prioriteringer, økonomi)
Beskrivelse og vurdering: positive og negative sider: hva som fungerer bra, eventuelt mindre bra, og hva som kan gjøres bedre.
Det individuelle refleksjonsnotatet: (1-2 s.): Hva har du lært – hvilken kompetanse har du tilegnet deg? Studentevaluering av undervisning / opplegg
Vurdering: Bestått/ikke bestått Vurderes av faglærer
Den som har ansvar for lokalsamling bør: - bygge opp kompetanse for eksempel: studere historie/lokalhistorie (Univ. i Bergen, Trondheim Høgsk i Volda, Sogn&Fj) - skrive artikler i den lokale årboka - lage en bibliografi over stedet / register til den lokale årboka - aktiv i historielag, slektshistorielag - aktiv utadvent holdning/kontaktnett med tanke på innsamling - aktiv formidling