Forelesning om etnisk segregasjon og gentrifisering

1. Forelesning om etnisk segregasjon og gentrifisering SGO3100 høsten 2004 Per Gunnar Røe

2. Forelesningens innhold • Etnisk segregasjon og integrasjon av innvandrere • Begreper • Integrasjon av etniske minoriteter • Etniske grupper tilpasning • Etnisk segregasjon • Gentrifisering • Definisjon(er) • Gentrifisererne (idealtype) • ”Rent Gap”-teorien (Neil Smith) • David Leys teori • Andre synspunkter (Hamnett og Warde) • Studie av bebeoere i Manchester (Wynne m.fl.)

3. Etnisitetsbegrepet • Statistisk bruk: Objektiv egenskap ved grupper (nasjonalitet, rase, kultur, språk, religion) • Kulturanalytisk bruk: Intersubjektive oppfatninger av forskjeller/grenser (etnisk identifikasjon) • Krever kontakt mellom gruppene • Kan utvikles av gruppens medlemmer eller pådyttes utenfra (myndigheter, majoritetene, andre minoriteter, forskere, etc.) • Kan utvikles lagvis (innvandrere vil ofte utvikle lag på lag av flere etniske identiteter)

4. Integrasjon • Integrasjonsformer: Utdanning, arbeid, inntekt/formue, bosetting, sosiale nettverk • Prosessene: • Sosial mobilitet: Flere tar høyere utdanning og får middelklasseyrker, eller gruppen øker sin økonomiske velferd på andre måter (nordmenn i NY og indere i London) • Sosiale kontakter: Gruppen danner nettverk, inngår ekteskap, etc. med majoriteten (karibiere i London) • Tradisjonelle antagelser: • Segregasjon avhenger av kulturell avstand • Segregasjon avtar med økende botid

5. Ghetto-begrepet • Blom: Slum-aktige byområder der en etnisk gruppe eller kulturell minoritet har majoritet • Slum-definisjoner: Områder preget av fysisk forfall, arbeidsledighet, sosialhjelpsavhengighet, kriminalitet, rusproblematikk, enslige mødre, etc. • Eksklusjonsperpektivet: • Undertrykking leder til sosioromlig eksklusjon (av stigmatiserte grupper) • Sammenhengen mellom fattigdom og ”ghettoisering” snus (ghettoene ”skaper” fattigdom) • Ghettoene har et eget annenrangs sett av institusjoner

6. Tidlig studie av norske enklaver i NY (Jonassen) • Studerte norske bosettinger på Brooklyn i perioden 1850-1947: • Nordmenn reagerte primært på de sidene ved NY-miljøet som ga mening i deres verdisystem • De bodde i frivillige enklaver • De flyttet fra sted til sted (i mots. til italienere og jøder) på bakgrunn av omgivelseskrav (tetthet, kriminalitet, helse og befolkningssammensetning) • Ecological man –perspektivet (konkurranse om fysiologiske behov) er ikke tilstrekkelig til å forklare nordmennenes bosettingsmønster • Menneskene i undersøkelsen ble også ”styrt av ” kulturelt definerte mål gjennom kulturelt bestemte vaner og levemåter

7. To hovedteorier om integrasjon (i følge Peach) • Assimilasjonsskolen: Bortfall av sosiale og økonomiske særtrekk ved minoriteten – sosial og økonomisk integrasjon • Pluralistisk modell: Økonomisk integrasjon, men opprettholdelsen av sosial distinksjon (lukkethet og særtrekk) og dermed romlig segregasjon

8. Ulikhet i tilpasning mellom ulike grupper i London

9. Hvorfor kinesiske innvandrere er fattigere i NY enn i LA (Zhou)

10. Konklusjoner • Integrasjon (også geografisk) tar lang tid (f.eks. nordmenn i NY) • Det er ingen klar sammenheng mellom geografisk integrasjon og andre typer integrasjon • Etnisk segregasjon samvarierer grovt sett med ”kulturell avstand” (jf. Blom) • For de fleste minoritetsgrupper avtar etnisk segregasjon med økende botid

11. Gentrifisering – hva er det? • Sosial endring: Middelklassen og grupper med høy inntekt flytter inn i tidligere arbeiderklassestrøk eller lavstatusstrøk (har oftest vært middelklassestrøk) • Markedsbaserte endringer i boligmassen: Rehabilitering (ev. riving/nybygging) og overgang fra leie til eie (kan skyldes byfornyelse) • Økonomiske endringer: verdiøkning – høyere bolig- og eiendomspriser (kan skyldes offentlig tilrettelegging) • Andre vanlige endringer: • Redusert aldersgjennomsnitt • Endret næringsliv (restauranter, butikker og annen service) • Opprustning av det bebygde miljøet • Endringer i konsum (gentrifiserere har en annen type konsum enn middelklassen

12. Gentrifisererne • Typiske gentrifiserere: • Enslige eller samboende/gifte uten barn • Personer med høy utdanning • Personer med høy inntekt • ”Unge voksne” • Andre grupper: • Barnefamilier • Velstående pensjonister og 50+ • Ulike grupper utenfor ”mainstream society” (kunstnere, homofile, ulike typer ”avantguarde”)

13. Neil Smith (Rent Gap -teorien) • Beskriver andre teorier (som Ley’s) som forbruker- og preferanseorienterte • Hevder at gentrifisering er et resultat av investeringer og disinvesteringer i økonomien: • Forbrukerpreferansene har en underordnet betydning • Gentrifisering skapes gjennom bevisste framstøt av private investorer, utbyggere og eiendomsutviklere • Hevder at gentrifisering dreier seg om: • En revitalisering av profittraten • En tilbake-til-byen bevegelse for kapital heller enn mennesker • Har utviklet teorien om ”rent gap”: Gentrifisering utløses av forskjellen mellom kapitalisert og potensiell grunnrente

14. Om Davis Leys teori • Bygger på forestillingen om den postindustrielle økonomi (restrukturering) • Tillegger offentlige myndigheter en viktig rolle i den postindustrielle økonomien (politisering avinteressegrupper) • Argumenterer for at individualitet og estetikk har fått større betydning: Dannelsen av en ny middelklasse bl.a. gjennom forbruk og valg av bosted – disse kan bli gentrifisererne

15. Hamnetts krav til en teori • En teori om gentrifisering bør forklare: • Hvorfor gentrifisering skjer i noen byer (særlig i enkelte storbyer) og ikke i andre • Hvorfor gentrifisering skjer i noen områder og ikke i andre, hva er disse områdenes karakteristika? • Hvorfor noen blir grupper gentrifiserere • Hvorfor gentrifisering skjer i bestemte perioder

16. Sterke sider: Man kan si hvilke byer som preges av gentrifisering ved å se på næringsstrukturen Teorien har en god tilnærming til de aktuelle gruppene (”gentrifiers”) Teorien redegjør overbevisende for tidsaspektet Svake sider: Teorien kaster lite lys over hvilke områder i byene og hvilken boligmasse som endres Hamnetts vurderinger av Leys teori

17. Sterke sider: Teorien er elegant og enkel Den belyser ulikheter i investering og disinvestering innenfor byene Svake sider: Teorien overser endringer i den sosiale lagdelingen Overser enkeltindividenes Preferanser framstilles i et feilaktig lys Overser at potensiell grunnrente delvis er et resultat av etterspørsel Belyser ikke hvorfor gentrifisering forekommer i noen byer og andre byer Hamnetts vurdering av Smiths teori

18. Smiths integrerete teori om gentrifisering

19. Wardes synspunkter • Man må skille mellom individers kollektive handling og store selskaper • Gentrifisering foregår ofte i faser dominert av ulike grupper • Gentrifisering skjer samtidig med at kvinner (fra middelklassen) trer inn i arbeidslivet • De kan kombinere yrkes- og husmorrollen, arbeidsplasser for kvinner er ofte konsentrert i byene • De kan delta i kulturaktiviteter

20. Studie av beboere i indre Manchester (Wynne og O’Connor) • Kan ikke se framveksten av en ny klassefraksjon • Størstedelen av de spurte har ingen høy kulturell kapital (er ikke så opptatt av det) • Mange sikter mot et middelnivå av kulturell kapital (og har fordommer mot ”avantguarde”): popkultur • De gruppene gentrifiseringsteorien peker ut (japper, de nye husholdningene, ”inner city ”bohemia””, ”lost generetions” og post-68 –grupper er vage og ofte motsetningsfulle • Det er vanskelig å finne de strukturelle fellestrekkene ved disse gruppene