100 likes | 237 Views
Juridisk forskning for klimatilpasning. Steinar Taubøll. Hvem snakker?. Steinar Taubøll Jurist og universitetslektor ved UMB, Institutt for landskapsplanlegging. Opprinnelig naturfaglig utdanning, ca 15 år i miljøforvaltningen. Nylig startet PhD-arbeid ved Juridisk fakultet i Oslo .
E N D
Juridisk forskning for klimatilpasning Steinar Taubøll
Hvem snakker? • Steinar Taubøll • Jurist og universitetslektor ved UMB,Institutt for landskapsplanlegging. • Opprinnelig naturfaglig utdanning, ca 15 år i miljøforvaltningen. • Nylig startet PhD-arbeid ved Juridisk fakultet i Oslo. • Medlem av Naturressursgruppen ved fakultetet. • PhD-tema: Kommunens erstatningsansvar for flomskader. • www.flomskader.no
Jusens rolle i klimatilpasningen • Klimaendring starter årsaksrekker som påvirker individers rettigheter • Eksempel: Mer nedbør – flom – skader på eiendom – økonomiske tap – fordeling av tap – sosiale effekter – psykologiske effekter. • ”Forskriftsjus” • Lovfesting av ulike faglige normer og rutinebeskrivelser • Basert på respektive fagområders forskning • ”Hardcore jus” • Personlige rettigheter i samspillet med andre regler • Økonomiske rettigheter, eiendomsrett og menneskerettigheter • Juristenes hjemmebane – juridisk forskning
Juridiske utfordringerved Åknes • 10 kommuner berørt • Rettigheter og ansvar settes på prøve • Før skredet: • Offentlige kriseplaner kan omfordele rettigheter: • Byggeforbud? Ekspropriasjon? Stagnasjon i næringsutvikling? • Skal et byggeforbud baseres på hensyn til liv eller økonomi? • Fraflytningspåbud? Hvem har den økonomiske risikoen? • Forsikringsmulighetene? Problemer med salg av eiendommer?
Juridiske utfordringerved Åknes • Etter skredet: • Hvordan skal tapene dekkes? • Reassuranse vs. offentlig selvassuranse? • Hvem skal reddes først når kapasiteten er for liten? • Innbyggernes rettigheter når kommunen går konkurs? • Rett til gjenoppbygging? • Force majeure - hvilke regler gjelder egentlig i en unntakstilstand? • Kan vanlige erstatningsregler settes til side? • Hvilke rettigheter kan omfordeles ved en unntakstilstand?
Naturulykker – Global problematikk • Økende økonomisk omfang • Moderne samfunn er sårbare • Mer befolkning i bysamfunn • Avhengighet av forsikring • Den har sine fordelingsvirkninger • Global læring nødvendig • USA lærte mye av orkanen Katrina • Europa er i en stadig læringsprosess • Vår læring kan også bli nyttig for ressurssvake nasjoner.
Juridisk beredskap for naturulykkene • Naturulykker påvirkes av klimaendring • Samme skadeårsaker, men oftere og større • Storm, skogbrann, flom, leirskred, fjellskred, stormflo, snøskred • Skal årsaksrekken avgjøre de berørtes rettigheter? • Vi trenger bedre juridisk beredskap for naturulykkene • Eks: Boligene til 100.000 nordmenn er truet av kvikkleireskred • Mange paralleller til Åknes-problemene. Hittil uprøvde dimensjoner. • Overføringsverdi til andre beredskapsområder • Terrorangrep, atomulykker, kjemiske utslipp osv.
Gradvise endringer - samme regler? • Endrede faresoner gir endrede rettigheter • Nyoppdagede farer • Bedre kartlegging gir flere soner med restriksjoner • Klimaendring gir større faresoner • Eks: Mer nedbør gjør større områder utsatt for jordskred • Hvem skal bære byrdene ved de langsomme ”ufarlige” endringene? • De samme prinsipper som ved naturulykker? • Like rettigheter ved utbygging og eksisterende bebyggelse? • Skal omfordeling av tap styres av det offentlige? • Er det en menneskerett å få erstatning for eiendom som blir ubrukelig?
steinar.tauboll@umb.no www.tauboll.no