SEID – Leveranse 1 - Sertifikatprofiler

1. SEID – Leveranse 1 - Sertifikatprofiler Tor Hjalmar Johannessen Telenor R&D 16. Februar 2006

2. SEID 1 Oppgave / Leveranse: • Anbefalte sertifikatprofiler for personsertifikater og Virksomhetssertifikater ( NB, unikt for Norge !!!) Versjon 1.02 Status: Godkjent Dato: 03.02.2005 http://www.npt.no/iKnowBase/FileServer/SEID_Leveranse_1_v1.02.pdf?documentID=44961

3. Sertifikat – Hva det dreier seg om • Et dataobjekt hvis ekthet kan valideres via matematiske teknikker, og som er bærer av en brukers elektroniske ID  et elektronisk identitetsbevis • Generelt: som inneholder og binder sammen • Utsteders identitet(for eksempel ZebSign, BankID osv) • en brukers identitet (”subject info”), som kan bestå av mange deler (Navn, email-adresse, Fødselsnr..) • anvendelse, via nøkler som kan • a) brukes for å bevise en brukers elektronisk signertehandlinger (transaksjoner, filer, SMS, etc) • b) brukes for å bevise en brukers identitet (autentisering) ved for eksempel pålogging, • c) brukes for å etablere sesjonsnøkler for å kryptere kommunikasjon eller lagrede data (filer) • administrasjonsdata (som gyldighet, revokeringmetode (sperring), algoritmer,… ) • andre ting som • (MÅ ha ) Policy: dvs regelverk som definerer rammeverket for sertifikatet • (KAN ha ) en brukers autorisasjoner (rollesertifikat – lege/advokat/sivilingeniør/.. )Attributtsertifikater: ref: http://www.ietf.org/internet-drafts/draft-ietf-pkix-acpolicies-extn-08.txt (approved by IESG) • eller bruksbegrensinger, osv osv (extended fields  men skreddersøm kan vanskelig standardiseres) • Sertifikatet er essensielt for elektronisk samhandling (eCommerce, eVoting, eInvoicing, eDitten & eDatten) • Har juridisk kraft basert på lovgiving.

4. Sertifikatet er sentraltI dag: X.509 v3. Troverdig utsteder (Certifikate Authority) - Folkeregister- Ansattregister og lignende. Relasjon(er) CA Relasjon(er) Policy (Cert.regler) Sign Krypto algoritme (Entydig korrespondanse) Bruks - begrensing - periode Jons personsertifikat m/ offentlig nøkkel og ID Jons sertifikat alment tilgjengelig(?) Jon’s unike ID (eID) og Org. 4 Juridisk binding Jon Jons private nøkkel(kun tilgjengelig for Jon)

5. X.509v3 Eksempel 1024 bits ”public” nøkkel ca 179…… (ialt et 308-sifret tall)

6. Noen begreper: • Et Sertifikater IKKE en (e)Signatur • Derimot inneholder sertifikatet det som skal til for å validere en eSignatur. • En signatur tilsvarer blekkunderskrift på papir, binder sammen innhold og info som dato, signators navn osv., • Signatur utføres normalt ved to prosesser: 1) ”hashing” av digitalt innhold + 2) kryptering av hashverdien. Kryptering utføres med en ”privat” nøkkel som entydig korresponderer med den ”offentlige” i sertifikatet. • Sertifikatet er selv et signert objekt (signert av utsteder) • En avansert signatur (Jfr. EU-direktivet) har også eksplisitt en referanse til et entydig korresponderende sertifikat. • Et kvalifisertsertifikat er et personsertifikat utstedt etter definerte regler (gitt av ETSI og IETF) • En kvalifisert signatur er utført med en SSCD (Secure Signature Creation Device – definert av CEN/CWA) i praksis et smartkort

7. Hvorfor det ? Enkelt: a) Verden er blitt digitalisert  slutt med papir, penn og blekk.  nå snakker vi om filer (enten dette er skrift, bilder, lyd, filmer osv), eller SMS osv. b) blekk fester dårlig til digitale media

8. eSignatur ??

9. PKI – Public Key Infrastructure? Kryss-sertifisering CA Sertifikater/ CRLs Sertifikat-katalog (X.500) CA Sperre-lister (CRL/OCSP) kontroll PKI OffentligeRegistre RA RA RA Personlige registreringer Personlige hemmeligheter Sertifikater/CRL /OCSP) PKI-brukere E-kunder (klienter) Signering av SMS etc. signerte meldinger Bruker-sfære (e-kunder og tjenesteytere) E-kunder(klienter) Autentisering/ signering) PC/internet Tjenestespekter: Ende-til-ende- - Autentisering - Signering - Kryptering • e-Tjeneste-servere: • Websider /eHandel • - Multimedia-distribusjon- TVAnytime Digital TV/ Media Autentisering/ signering)

10. For hva og hvem • B2G, B2C, G2C, G2B, B2G & U2 • Som har behov for lovpålagte signaturer • Som har behov forpliktende signaturer: • Vi snakker om Finans, Forvaltning, alskens eHandel, ePass, osv osv osv. • Nasjonalt og Internasjonalt

11. Future opportunities • e-Invoicing… • Greater companies do 90% of invoicing with partner or controlled companies • The production (print + storage) of paper invoices is currently made only for compliance • The overall cost of a printed invoice varies from € 2 up to € 10 per invoice • The overall cost of an e-Invoice is less then € 0,2 • Registered Email… • Origin authentication • Proof of delivery • Long term availability • Digital Accounting • Paper based accounting is currently made only for compliance to fiscal regulation: even in SMs Enterprises the accounting is software-based • Paper was ineffective in all major accounting frauds • Digital accounting supported by a Trusted Third Party is more resilient and trustworthy… (Courtesy Riccardo Ghengini, ETSI ESI Chairman)

12. Some PKI Initiatives, CA-Policies and Framework Development PRE-SEID ERA: Worldwide 2002 : ~78% av nasjonene Med el.sign lover. IETF RFC 2527 Internet X.509 PKI Certificate Policy and Certification Practices Framework IETF RFC 3039 Qualified Certificate Profile Various defacto-standards, Mostly US Verisign(US)CP/CPS Gov. Pub NoU 10:2001 ”Uten Penn og Blekk” ZebSign Qualified Cert. Policy (Telenor & Post) FinEID (Finland ) Norw. Law 2001 ( Electronic. Sign ) SEIS S10 (Sweden) BankID EU-directive 99/ 93 Electronic SIgnatures (Qualified Certificates) ETSI: Qualified CP Non-Qualified CP CEN CWA: SSCD: Signature Creation Device 1998 1999 2000 2001 2002 Time

13. EU Directive 2001/115/EC, • into effect on Jan. 1 2004. • to enable self-billing and eInvoicing &VAT purposes between EU states • Finland • Estland • Østerrike • Belgia …………………. • siste (13.1.06): England 2004: eInvoicing 200X  : Borger-ID-kort Kvalifisert Sertifikat (QC) EU-directive 99/ 93 Electronic SIgnatures Kvalifisert Sertifikat (QC) • Oppdrag om definisjon av QC gitt til ETSI • (European Telecommunications Standardization Institute • Bygger på X.509. V3 definert av IETF • Egenskaper: • Kun utstedbart til fysiske personer • Krav til fysisk oppmøte for å vise identitet (Registrering) • Primært til signaturbruk (Content Commitment / Non-Repudiation, men kan : autentisere) • Spesielle krav til utsteder • Privat signaturnøkkel kan lagres i sw eller hw (SIM / Smartkort) • Mål: Interoperabelt også internasjonalt. • Ønske om åpen tilgang til sertifikatkatalogene, men ikke eksplisitt krav.

14. SEID (I) • Definere detaljer i sertifikatene: • Regler for eier-navn (såkalt subject) • Personnr ? SEID II, Signaturformater  SEID III • Bruksområde (KeyUsage: Signatur, Autentisering, krypto..) • Oppdatert layout og elementer i henhold til siste oppdateringer i standarder fra ETSI og IETF, f.eks: • Qualified Certificate Statement:, • Revokerings (sperring) metode: CRL (åpen katalog) / OCSP (Lukket katalog) • Bygge på etablerte std., eg., ETSI TS 102 280 • Ta hensyn til viktige aktører i det norske markedet.

15. SEID avvik fra ETSI Std.

16. Spesielle SEID I –diskusjonspunkter Basis sertifikatfelt / Sertifikatutvidelser • Issuer: Norsk ?Sertifikatinnehavers organisasjonsnummer slik det er registrert i det norske enhetsregisteret skal angis:a) alene i attributtet serialNumber, eller b) organizationName • Subject - Bankene har spesielle krav til identifikasjon (etter sine standarder - Skal personnr i folkereg oppgis ? • Key Usage  jo flere nøkler jo mer admin, kan samme en nøkkel brukes til flere oppgaver? (signatur (a) alene eller i kombinasjon med autentisering (b) og hva med kryptering (c)? Avklart: QC = a eller a+b., C krever backup av nøkkel og holdes separat. (i tråd med ETSI & IETF) (for (a) vet bruker hva som signeres, men ikke for (b) – kjent svakhet – bruker kan lures.) • Extended Key Usage Dette feltet anvendes bla. for SSL/TLS serversertifikater

17. Spesielle SEID I –diskusjonspunkter (forts) • Subject Alternative Name Konsekvenser for Sikker ePost (S/MIME) - En del Microsoft-applikasjoner krever email-addresse inngår - Microsoft Outlook og Microsoft Outlook Express.) • CRL Distribution Point (sperreinfo: Går på metode: CRL (ETSI Anbefaling) eller OCSP (BankID)) • Authority Information Access  benyttes for OSCP (alternativ til CRL) • Qualified Certificate Statement (Nytt fra ETSI 2005 ! overgangsordninger ) Kan også angi kvalifiserte signaturer.)

18. Norske spesialiteter (i SEID) • Virksomhetssertifikater • ID = i henhold til virksomhetsregisteret(organisasjoner, kommersielle bedrifter,….)  Ingen parallell i EU, men sterkt ønske/behov og diskutert i ETSI.

19. Spesialiteter i EU-Direktivet: • Avansert elektronisk signatur. • ”Signatur med entydig binding til signator” • Tolkning: Signaturen må inkludere sertifikatet eller en referanse til det. • Secure Signature Creation Device (SSCD) – (signaturfremstillingsutstyr  SEID III) med konsekvenser for SEID (I) (qCstatement) (2 mill. SSCD i Italia pr. Q1 2006)

20. ETSI ESI – viktige oppgaver NÅ • Lage internasjonal Liste over approberte CA som utsteder QC • Internasjonal harmonisering. EU = OK (  USA, Asia) • Nye profiler for å dekke EU’s behov • Bl. A. fokus pt. på eInvoicing (eFaktura) i henhold til EU-direktiv. (EU Directive 2001/115/EC, i operasjon fra Januar 2004) • 3 møter pr. år, neste i Barcelona i Mars • formann, Riccardo Ghengini er advokat (Italia) Tidligere formann, Györgyi Enderz var forskningssjef hos Telia (Sverige) • Mandat fra EU-kommisjonen. • Medlemmene representerer myndigheter, telcos, universiteter og bedrifter som Microsoft • Telenor representerer Norge. Fikk i gjennom én sak forrige møte.  Det er lenge siden PKI var et rent teknisk anliggende..

21. Aktive ETSI Task Forces (STF) • STF 288 - International harmonisation of ETSI Electronic Signature Standards • STF 289 - Joint ESI-W3C WG on XML Advanced Electronic Signatures • STF 290 - Relying Party Access to TSP Status List • STF298 - Profiles for ETSI TS 101 733 and TS 101 903 Electronic Signatures Formats

22. Forretningselementer Post & Teletilsynet har forvaltningsansvaret for norsk offentlig PKI, Myndighetene har ellers overlatt operativ PKI til markedsaktører,(omvendt i Danmark) og med det elementene: • Hvem skal drive Sertifikatfabrikken (CA) som er kjernen i PKI og med det administrasjon av publikums eID (ZebSign, BankID, …) • Hvem skal operere Valideringsfunksjonene for signaturer? Hva med Sikkerhetsportalen…? • Hvilke medier skal benyttes som Nøkkel-, og sertifikatbærere ? Smartkort, Mobilen (SIM), SW.. ? • STORT DISKUSJONSPUNKT: skal sertifikatkatalogene og sperreinformasjon (CRL/OCSP) være åpent tilgjengelige eller lukkede ????  Konsekvenser for nasjonal og spesielt internasjonalt samtrafikk, • Forvaltningen ellers: Lovet å bistå med RA-funksjoner, Sekretariat for SEID.Foreløpig åpent mht. effekt: MinSide / Sikkerhetsportalen. • Joker pga. bruksomfang: BankID.