”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne

1. ”Depresjon og sårbarhet”:Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder.Ved: Marianne Halvorsen

2. Veiledere/samarbeidspartnere: • Professor Knut Waterloo • Professor Martin Eisemann • Førsteamanuensis Catharina E. Wang • Professor Bruno Laeng • Professor Bas Verplanken  Tverrfaglighet

3. Bakgrunn: • Unipolar depresjon som en tilbakevendende lidelse (Judd, 1997).  Forskning på mekanismer som er involvert ved igangsetting av nye depressive episoder er viktig i forebygging og behandlingsøyemed.

4. Hvilken ny kunnskap vil mitt prosjekt gi? • Formål: Undersøke kognitive faktorer som øker sårbarheten for tilbakevendende depressive episoder. • Fire problemstillinger:

5. Prospektiv undersøkelse: • Utvalg: 3 grupper: Klinisk deprimerte, tidligere deprimerte og aldri deprimerte individer ved testtidspunkt i 1997-99. • Målinger: Dysfunksjonelle holdninger, håp og forventninger. Kognitive tester for vurdering av oppmerksomhet, preferanse, persepsjon og hukommelse for emosjonelt ladet informasjon. Rorschach test. • Ny kunnskap: Prediksjon av sykdomsforløp, Belyse kausalitetsspørsmålet ved kognitive sårbarhetsfaktorer.

6. 2. Depressiv episode som en traumatisk opplevelse? • Tap av personlig kontroll og opplevd hjelpesløshet. • PTSD- symptomer i etterkant?  Ny kunnskap: Klinisk relevans, utprøving av metoder som i dag benyttes ved behandling av PTSD.

7. 3. Kognitiv unngåelse av negativ informasjon som mestringsstrategi hos tidligere deprimerte? • Fravær av negativ kognitiv stil hos tidligere deprimerte  positivitets dreining i informasjonsbearbeidings mål. • Mekanismen bak positivitets dreiningen er en strategi for å unngå negativ informasjon vs. genuin tiltrekning til positiv informasjon? • Hypotese: Tidligere deprimerte viser økt oppmerksomhet til negativ informasjon på et tidlig stadium i informasjonsbearbeidingen. • Ny kunnskap: Unngåelse av informasjon som minner om den depressive episoden = sårbarhetsfaktor for utvikling av nye depressive episoder. Oppta bevissthetskrevende ressurser  økt automatisk bearbeiding av negativ informasjon.

8. 4. Kognitiv svikt hos lette deprimerte og tidligere deprimerte? • Kan det å ha erfart en klinisk depressiv episode i seg selv føre til kognitiv svikt? • Hvilke former? Sprikende funn. • Funksjonssvikt i hverdagen. • Personlighetstrekk eller kognitiv stil vs. sviktende funksjonstilstand.

9. Metode • Målinger: • Diagnostiske intervjuer. • Spørreskjemaer: BAI, BDI, mestringsstrategier, personlighetstrekk, oppvekstrelasjoner, grad av traumating m.m. • Eksperimentelle studier: Pupillometri metoder. • Nevropsykologisk undersøkelse: Oppmerksomhet, kognitivt tempo, hukommelse, informasjons-prosessering - hastighet og presisjon, språkfunksjon, eksekutiv funksjon.