S r som ikke vil gro mishandling i barndommen og psykisk helse som voksen

1. S�r som ikke vil gro� mishandling i barndommen og psykisk helse som voksen Vold og overgrep i n�re relasjoner Skei 10.februar 2010 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Arbeid p� sengepost, arbeid som sakkyndigArbeid p� sengepost, arbeid som sakkyndig

2. Disposisjon Overgrep som generell risikofaktor Freud Metodeproblemer Forskjellige overgrep og dysfunksjonelt oppvekstmilj� Hvem mishandler? Konsekvenser av mishandling Fra mishandling til psykisk lidelse Trekke opp et lite bakgrunnsteppe, aperetif til senere foredragTrekke opp et lite bakgrunnsteppe, aperetif til senere foredrag

3. Dagens budskap: Overgrep er en sterk risikofaktor for et bredt spekter av psykiske og somatiske lidelser, rusmiddelavhengighet, atferdsavvik og seksuelle problemer Hovedeffekten synes � g� via nevrobiologiske skadevirkninger p� hjernen og kroppen Vise dette i l�pet av foredraget, rusmiddelavhengighetVise dette i l�pet av foredraget, rusmiddelavhengighet

4. Sigmund Freud Anna O hysteriske symptomer (tvilsom lidelse) Offer for seksuell mishandling (aldri vist) Fant flere slike kvinner (spurte ledende)

5. Sigmund Freud - 1896 Seksuell traumeteori � tidlige seksuelle overgrep medf�rte �mnemiske fysiske spor� � ubevisste minner som dukket opp i puberteten � ga hysteri Senere �dipuskomplekset, barnet hadde seksuelle fantasier om foreldrene � fortalte de om inscest var det disse forbudte fantasiene som kom til overflaten De tidlige pas. hans hadde ingen tanker om slike overgrep f�r terapien begynte. Freud arbeidet aktivt for � finne slike minner, �dipusteoriene til stor skade for barn i hele v�rt �rhundreDe tidlige pas. hans hadde ingen tanker om slike overgrep f�r terapien begynte. Freud arbeidet aktivt for � finne slike minner, �dipusteoriene til stor skade for barn i hele v�rt �rhundre

6. Metodeproblemer Hva er mishandling? Retrospektive kontra prospektive unders�kelser Kohortstudie Kontrollgruppe Kliniske materialer Befolkningsunders�kelser Selvrapportering Foreldres rapportering Over- og underrapportering/false memory Bumpet inn i hverandre, smalt inn i hverandre � underrapportering trolig vanligst, I morgen samtaleteknikk, karteleggingverkt�yBumpet inn i hverandre, smalt inn i hverandre � underrapportering trolig vanligst, I morgen samtaleteknikk, karteleggingverkt�y

7. Kategorier overgrep Seksuelle overgrep Fysisk mishandling Psykologisk/emosjonell mishandling Psykologisk/f�lelsesmessig neglekt/vanskj�tsel Fysisk neglekt/vanskj�tsel Opplevd vold, krangling, med mer.

8. Det er sjelden bare en type overgrep Overgrep skjer vanligvis innenfor dysfunksjonelle familier/milj�er Seksuelle overgrep Familievold, skilsmisser Psykiske lidelser Rusmiddelavhengighet Neglekt/vanskj�tsel 36% -91% flere typer mishandling Psykologisk nesten aldri alene 1.2%Psykologisk nesten aldri alene 1.2%

9. �rlig forekomst Fysisk mishandling 4-16 % Oversett, psykisk trakassert 10 % Seksuelle overgrep Jenter 5 � 10 % Gutter 2.5 � 5 % Penetrering, fors�mmelse, vanskj�tselPenetrering, fors�mmelse, vanskj�tsel

10. �rlig forekomst Vitne til vold i hjemmet 8% - 24% Neglekt/vanskj�tsel � 1.4% - 10.1% (like skadelig som fysisk og psykologisk mishandling og seksuelle overgrep) Fors�mmelseFors�mmelse

11. Andel kjente overgrep De fleste overgrep avdekkes aldri Barnevernet visste bare om: 5 % av fysisk mishandling 8 % av seksuelle overgrep Manglende kjennskap er st�rst for de minste barna Hvorfor ikke psykolog Ottersen senere i dagHvorfor ikke psykolog Ottersen senere i dag

12. Hvem beg�r mishandlingen? 80% foreldre eller andre i deres sted Ved seksuelle overgrep oftere n�re slektninger og bekjente

13. Konsekvenser av mishandling i barndommen for helse og atferd som voksen

14. Konsekvenser av overgrep Utdanningsniv� avhengig av foreldrenes utdanning og sosialt milj�, �rsak usikker, korrigert for de vanligst faktoreneUtdanningsniv� avhengig av foreldrenes utdanning og sosialt milj�, �rsak usikker, korrigert for de vanligst faktorene

15. Konsekvenser av overgrep Atferdsproblem barn b�de internaliserende, og eksternaliserende atferd � tidlige overgrep synes � gi st�rre problemer, ofte debut av depresjon i barne/ungdomsalder, � - 1/3 deprimerte i 20�rs alderen, neglekt, fysisk, seksuelle overgrep, dose-respons fenomen mer mishandling mer depresjon, PTSD: mishandlet f�r 12 �r: 17-23 % PTSD i alder 29 �r, s�rlig kvinner,Atferdsproblem barn b�de internaliserende, og eksternaliserende atferd � tidlige overgrep synes � gi st�rre problemer, ofte debut av depresjon i barne/ungdomsalder, � - 1/3 deprimerte i 20�rs alderen, neglekt, fysisk, seksuelle overgrep, dose-respons fenomen mer mishandling mer depresjon, PTSD: mishandlet f�r 12 �r: 17-23 % PTSD i alder 29 �r, s�rlig kvinner,

16. Konsekvenser av overgrep

17. Konsekvenser av overgrep 155 000 d�dsfall i verden?? 0.6% av alle d�dsfall 12.7% av d�dsfall som skyldes ytre vold, d�rlig etterforskning, 35% < 1 �r, inflammasjon/CRP og cardiovaskul�r lidelse? Depresjon? Metaanalyse psykosomatisk med effect size 0.42nevrlogiske og muskelskjelet t,respiratorisk, hjerte-Kar, Psychosom med 2009 online 155 000 d�dsfall i verden?? 0.6% av alle d�dsfall 12.7% av d�dsfall som skyldes ytre vold, d�rlig etterforskning, 35% < 1 �r, inflammasjon/CRP og cardiovaskul�r lidelse? Depresjon? Metaanalyse psykosomatisk med effect size 0.42nevrlogiske og muskelskjelet t,respiratorisk, hjerte-Kar, Psychosom med 2009 online

18. Psykiatrisk behandling - seksuelle overgrepprospektiv studie, n = 1612Andel som har f�tt psyk. behandling Vet lite om gutter, barnepsykiatri, personlighetslidelser x 5, ikke schizofreni, medisinsk unders�kt, dobler risikoen for depresjon, ikke rusmiddelavhengighet, senere om schizofreniforme lidelser Barnepsyk., pers.lidelser, angstlidelser, stemningslidelser Vet lite om gutter, barnepsykiatri, personlighetslidelser x 5, ikke schizofreni, medisinsk unders�kt, dobler risikoen for depresjon, ikke rusmiddelavhengighet, senere om schizofreniforme lidelser Barnepsyk., pers.lidelser, angstlidelser, stemningslidelser

19. Selvmordsfors�k � seksuelle overgrepBebbington PE. Am J Psychiatry 2009;10 N = 8 580, befolkningsunders�kelse �ket forekomst av selvmordsfors�k (OR) Andel av alle selvmordsfors�k knyttet til seksuelle overgrep Ofte gjentatte selvmordsfors�k, befolknings us. The 2000 British Psychiatric Morbidity SurveyOfte gjentatte selvmordsfors�k, befolknings us. The 2000 British Psychiatric Morbidity Survey

20. Selvskading 319 studenter, retrospektiv Selvskading var bl. a. korrelert til: depressive symptomer psykologisk mishandling misbruk siste �r 737 elever videreg�ende, retrospektiv , 6 mndr oppf�lging: Seksuelle overgrep eneste uavhengige risikofaktor for f�rstegangs selvskading seksuelle overgrep ikke korrelert i studi 1 canada, mobbing riskofaktor, canada og skotland seksuelle overgrep ikke korrelert i studi 1 canada, mobbing riskofaktor, canada og skotland

21. Personlighetsforstyrrelse

22. Personlighetsforstyrrelser Klinisk utvalg, kvinner med ustabil personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD, n = 65 Pas. med begge diagn: 94.7% tidlig seksuelt misbruk dvs < 12 �r Pas. med �bare� emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse 0% tidlig seksuelt misbruk dvs < 12 �r

23. Overgrep � depresjon - selvskading Klinisk utvalg, 125 kvinner m. depresjon: Kvinner med seksuelle overgrep (29.4%): oftere fysisk og psykisk mishandling oftere selvmordsfors�k oftere selvskading tidligere debut av depresjon oftere panikkangst mer rusmiddelavhengighet Mishandling gir ogs� depresjon i barne�rene, mer kronisk forl�p av depresjon, deprimerte kvinner med overgrep flere trekk av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, seksuelle overgrep relatert til fysisk mishandling, - seks. overgrep f�ler seg oversett av mor. 50% av selvskadere hadde seksuelle misbruk, bare 30% �fornuftige� psykologiske intervensjonerMishandling gir ogs� depresjon i barne�rene, mer kronisk forl�p av depresjon, deprimerte kvinner med overgrep flere trekk av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, seksuelle overgrep relatert til fysisk mishandling, - seks. overgrep f�ler seg oversett av mor. 50% av selvskadere hadde seksuelle misbruk, bare 30% �fornuftige� psykologiske intervensjoner

24. Depresjon � mulige �rsaksforhold Tidlig mishandling mer enn dobler risikoen for depresjon Genforandring i serotonin-reopptakspumpen De med en spesiell genvariant blir lettere deprimert av stress Gen - milj�interaksjon Bare vist for voksneBare vist for voksne

25. Angstlidelser og depresjon Alvorligere overgrep mer overf�lsom, disponerer for panikkangst, depresjon og PTSD, trusler, fiendtlighet og avvisningAlvorligere overgrep mer overf�lsom, disponerer for panikkangst, depresjon og PTSD, trusler, fiendtlighet og avvisning

26. Bipolar lidelse 100 bipolare pas 50% alvorlig mishandling som barn Alle typer mishandling - tidligere start Psykologisk mishandling � komorbid rus Seksuelle overgrep � suicidalfors�k Alvorligere/mer mishandling - flere suicidalfors�k mer rapid cykling

27. Posttraumatisk stresslidelse Mishandling f�r fylte 12 �r, prospektiv studie Forekomst av PTSD ved 29 �rs alder:

28. Mishandling, gener og PTSD Overgrep i barndom og voksen alder + Korte genet av serotoninreopptakspumpen �kt risiko for utvikling av PTSD som voksen Noen av de sykeste vi ser. Retrospektiv studie kvinner: n= 596, menn n= 670Noen av de sykeste vi ser. Retrospektiv studie kvinner: n= 596, menn n= 670

29. Schizofreni/psykose Nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse Utviklingsforstyrrelsen styrt av multiple gener �kt s�rbarhet � t�ler stress d�rlig

30. Schizofreni/psykose Retrospektiv befolkningstudie n = 17 337, alle typer mishandling �ker risikoen for h�rselshallusinasjoner: OR 4.7 Whitfield CL. Child Abuse Neglect 2005;29 Retrospektiv, befolkningsstudie n = 8580, psykose n = 60 Seksuelt misbruk OR 60 Korrigert for depresjon OR 2.9 Bebbington PE. Am J Psychiatry 2009;10 Bebbington PE. Am J Psychiatry 2009;10

31. Schizofreni/psykose Prospektiv studie n=1612, tidlig i 20-�ra Mishandling, s�rlig seksuelt, OR for schizofreniform lidelse: Menn 1.3 Kvinner 1.5

32. Schizofreni/psykose Semiprospektiv n = 4045, kartla alvorlighetsgrad av gjentatt mishandling f�r 16 �r, symptomer p� psykose to �r senere

33. Schizofreni/psykose � 4 nyere befolkningsstudier 2005 - 2008

34. Schizofreni/psykose Schizofrene n = 569, retrospektiv Traume barndom: Suicidal tenkning Flere innleggelser Mer stressete Mer rusmiddelmisbruk Mer kontakt politi/rettsvesen

35. Veien fra mishandling som barn til schizofreni Kognitive teorier: Mishandling negative leveregler jeg er s�rbar verden er farlig tolker verden �farligere� enn den er Svarte vans, kognitiv psykologi normaliseringSvarte vans, kognitiv psykologi normalisering

36. Veien fra mishandling som barn til schizofreni Stress � s�rbarhetsmodellen Genetikk og tidlig milj� (fosterlivet) Medf�rer endringer i hjernens funksjon og oppbygging (dopamin, glutamat, med mer) �ket s�rbarhet for stress Stress bidrar til psykoseutvikling HPA-aksen t�ler stress d�rligere, neurale kretser d�rligere funksjon, redusert hippocampus, hippocampus demper HPA-aksen, Cushing gir psykose, corticosteroider kan gi psykose, fors�k: psykososialt stress �kte dopaminutskillelse i ventrale striatum p� en �uheldig� m�te, Tienartis, adopsjonsstudier, milj�et i adapsjonsfamilien beskytter mot psykose, COMT �genet og BDNF kandidaterHPA-aksen t�ler stress d�rligere, neurale kretser d�rligere funksjon, redusert hippocampus, hippocampus demper HPA-aksen, Cushing gir psykose, corticosteroider kan gi psykose, fors�k: psykososialt stress �kte dopaminutskillelse i ventrale striatum p� en �uheldig� m�te, Tienartis, adopsjonsstudier, milj�et i adapsjonsfamilien beskytter mot psykose, COMT �genet og BDNF kandidater

37. Mishandling og psykisk helse Fysisk mishandling forklarer 5% av all psykiske lidelser hos voksne Seksuell mishandling 13%

38. Effekt av overgrep p� hjernen

39. Mishandling �delegger hjernen Hypotalamus � hypofyse � binyreaksen Gjentatt stress �kt cortisol Cortisol �delegger hjernestrukturer hippocampus volum redusert amygdala corpus callusum Reduserer BDNF Endringer p�vist i et �rs alder PTSD og depresjon forstyret hukommelsesfunksjon, plasitisitet/utvikling � fasespesifikke gtraumerPTSD og depresjon forstyret hukommelsesfunksjon, plasitisitet/utvikling � fasespesifikke gtraumer

41. Funn etter mishandling Hippocampus mindre hos mishandlete enn hos andre St�rre hukommelsesproblemer Amygdala kanskje mindre venstre side Depresjonsf�lelse, irritabilitet, instabilitet og fiendtlighet

42. Funn etter mishandling Det synes � v�re en sammenheng mellom liten hippocampus og amygdalaforandringer og ustabil personlighetsforstyrrelse/posttraumatisk stresslidelse Hippocampus t�ler stress d�rlig Tidlig stress gir uheldige forandringer i molekylene og cellene i hippocampus � spesielt i hjernens beroligende funksjon

43. Funn etter mishandling Funksjonsbilder av hjernen ved tidligere overgrep: bruker venstre hjernehalvdel n�r de tenker p� n�ytrale temaer bruker h�yre hjernehalvdel n�r de tenker p� vanskelige ting/overgrep Teori: D�rlig samarbeid mellom venstre og h�yre hjernehalvdel gir raske skifter mellom forskjellige f�lelser og minner lagret p� de to sidene

44. �Bottom-up� kommunikasjon Regulerer f�lelser, impulsivitet og aggresjon, PETscan nedsatt aktivitet i PFC hos aggressive individerRegulerer f�lelser, impulsivitet og aggresjon, PETscan nedsatt aktivitet i PFC hos aggressive individer

45. Mulige mekanismer

46. Konklusjon Mishandling av f�rskolebarn er omfattende Den har stor betydning for helsetilstand og livskvalitet som voksen Omfanget av mishandling og p�f�lgende psykiske og somatiske lidelser samt atferdsavvik er et samfunnsproblem Mishandling synes � �ke risikoen for de fleste psykiske lidelser Skal man oppdage misbruk, m� man sp�rre etter det Viktig med tidlig oppdagelse og tidlig behandling 20% av all psykiatrisk sykelighet20% av all psykiatrisk sykelighet

47. Dagens budskap: Overgrep er en sterk risikofaktor for et bredt spekter av psykiske og somatiske lidelser, rusmiddelavhengighet, atferdsavvik og seksuelle problemer Mishandling i tidlig alder kan ha varige negative effekter p� barnas hjerneutvikling og senere funksjon Vise dette i l�pet av foredraget, rusmiddelavhengighetVise dette i l�pet av foredraget, rusmiddelavhengighet