110 likes | 240 Views
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Kariann Tingstein Generalsekretær. Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester. Evaluering av rusreformen. POSITIVT Pasientrettigheter/Brukermedvirkning Flere henvises – behovet avdekkes
E N D
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester
Evaluering av rusreformen POSITIVT • Pasientrettigheter/Brukermedvirkning • Flere henvises – behovet avdekkes • Erfaringsbasert kunnskap verdsettes Brukerne og LMS (frivillige organisasjoner) opplever å bli trukket mer og mer med • Pårørende har kommet på dagsordenen • Holdningsendring
Evaluering av rusreformen • Negativt: • Det følger ikke midler nok med reformen • Det tar for lang tid å få bygget opp et akseptabelt tilbud – kapasitet og kompetanseheving, samarbeid og forskning • Det er store variasjoner fra HF til HF og fra region til region. Hjelper du får avhenger av hvor du bor • De skadelidende er de som har et rusproblem og de pårørende
Erfaringer • En mors historie – sønnen er 28 år • Over 9 år - 16 ulike hjelpeinstanser • Sosialkontoret • Politiet • Kommunal legevakt • Fastlegen • Mørk Gård • Manifestsenteret – kr. 6.000.- pr døgn • Nordlands psykiatriske sykehus – akuttavdelingen • Rehabilitering 2 • Rehabilitering 4 • Rus/psykiatri
Erfaringer – mor og sønn på 28 år • Psykiatrisk poliklinikk DPS • Nordland sykehus somatisk • medisinsk avdeling • Intensiv avdeling • Kommunale hjemmetjeneste • Rehabiliteringsteam • Habiliteringsteam • Alle oppholdene endte med konsultasjon etter utskrivelse og billett hjem til mor • Fremdeles finnes det ikke et system som fungerer • Bortkastede midler
Veien videre til gode forsvarlige tjenester • Hvordan få til nødvendige endringer? • Arena for samarbeid (fysiske møteplasser) • Vilje til samarbeid • Verktøy for samarbeid (IP og ansvarsgrupper) • Kompetanse på samarbeid • Kultur for samarbeid • På statlig og kommunalt nivå og mellom nivåene • Det er i kommunene vi lever. Rehabilitering skal foregå her og øremerkede midler må sikre rehabiliteringen
Hvem er de pårørende? • Mange ressurser å spille på / trenger noe hjelp • Foreldre • Søsken • Ektefeller • Samboere • Barn av brukerne • Besteforeldre • Fosterforeldre • Venner • Kollegaer For hver misbruker berøres mange rundt
Pårørende • God hjelp til rusmisbrukeren = god hjelp til pårørende • I tillegg – Kom i gang med tilbudene gjennom LMS-sentrene og samarbeid med LMS som har 38 års erfaring i pårørendearbeid • Kunnskap forebygger: • Samlivsbrudd • Smitteeffekt til andre barn i familien • Sette pårørende i stand til å møte rusmisbrukeren på en bedre måte- indirekte hjelp til misbrukeren • Med grensesetting når det er nødvendig • Med hjelpe når det er riktig • Forebygge sykemeldinger, uførhet og trygd
Pårørende • Styrk pårørendes rettigheter, ikke hindre de i å hjelpe • Se på de som den ressursen de er • Trekk med pårørende så tidlig som mulig • Ta med pårørende i brukerrådene/utvalgene • LMS har lang erfaringskompetanse • på både rusmisbrukeren og pårørendearbeid • LMS har mange kompetente pårørende • Pårørende med i Helse Midt-Norge • Var med i Sør, men er ikke invitert med i nytt brukerråd for Helse Sør-Øst. Dette blir feil!
Veien videre til gode forsvarlige tjenester • LMS ser mye positivt i modellen Helse Midt-Norge jobber etter med eget foretak på rus • De kan vise til gode resultater - en nær fordobling av kapasiteten er oppnådd i forhold til før rusreformen • De har et sterkt fokus på rus – bare rus • De tar et helhetlig ansvar • LMS ønsker flere egne HF på rus • LMS ønsker rus som egen spesialitet • Større status å arbeide med rus
Veien videre til gode forsvarlige tjenester • Konklusjon • Sterkt fokus på rus • Kartlegging av behov for rusbehandling • Arena, vilje, verktøy, kompetanse og kultur for samarbeid, i 1. og 2. linjetjenesten og mellom nivåene • Øremerkede midler til rehabiliteringsarbeidet i kommune – et helhetlig tilbud • Pårørende med som en ressurs • Takk for oppmerksomheten