Iran etter 1920

1. Iran etter 1920

2. Den islamske republikken mot Hollywood ”300” Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning ”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record. ... making a film to take revenge from Iranian people and challenge their glorious history and reputation.”

3. Bitre historiske erfaringer • 1907: Russland og Storbritannia deler landet i innflytelsessfærer

4. Bitre historiske erfaringer • 1911: Russiske tropper okkuperer Teheran • 1919: Britene presser fram ”lydrike”avtale • 1941: Storbritannia og Sovjet okkuperer Iran og avsetter sjahen

5. Bitre historiske erfaringer • 1949-1953: kampen for nasjonalisering av iransk oljevirksomhet Mohammed Mosaddegh (1882-1967) leder for Folkefronten (jebhe-ye melli) statsminister 1951-53 • 1953: Mohammad Reza Sjah gjeninnsettes av CIA-støttet militærkupp • 1980-88: Irak angriper med vestlig og arabisk støtte

6. 1920: Qajar-styret i oppløsning • 1906: konstitusjonell revolusjon begrenset kongens makt, men uten å skape alternativ sterk sentralmakt • Britiske tropper i sør, sovjetiske i nord Sovjet-republikken Gilan 1920-1921 • Mange provinser utenfor Teherans kontroll

7. Irans etniske mosaikk • Persisk 58% • Tyrkisk 26% • Kurdisk 9% • Andre 7% (arabisk, baluchi og flere)

8. Religion i Iran • Shia 90% • Sunni 8% • Andre 7% (kristne, jøder, Zoroastrianer, baha’ier)

9. Pahlavi-dynastiet 1925-79 • Reza Sjah 1925-41 reell hersker fra 1921 • Mohammad Reza Sjah 1941-79 Kemalisme som monarki Rask modernisering, diktatorisk styre 1925-41 og 1953-79

10. Moderniserende diktatur • Autoritær politikk for vestliggjøring • Sosial og økonomisk framgang • ”Hvit revolusjon” 1963 • Fra 60-tallet: Nye samfunnsklasser krever deltakelse

11. Motstandsideologi vokser fram Jalal Al-e Ahmad (1923-69) • Mot gharbzadegi: ”vest-besettelse”

12. Motstandsideologi vokser fram Ali Shariati (1933-77) • Bazgasht be khish: å vende tilbake til seg selv • Tawhid-samfunnet: islam som klasseløs utopi • Shia-tradisjoner snudd på hodet: - Husayns martyrium som kall til opprør - Handle, ikke vente og lide • Krass kritikk av geistligheten: inn for ”islamsk reformasjon”

13. Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12er- Shia: Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid

14. Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten

15. Revolusjonen i 1979 • ESTEGHLAL = UAVHENGIGHET • AZADI = FRIHET • JOMHURI-YE ESLAMI = ISLAMSK REPUBLIKK

16. Revolusjonen som allianse Under Khomeinis ledelse: Konservative jordeiere, bazarkjøpmenn og geistlige Radikale studenter og utdanningselite

17. FORMAL POWER STRUCTURE National Security Council Radio & TV monopoly SUPREME LEADER Law Enforcement Forces Regular Armed Forces The Revolutionary Guard Foundations (bonyadha) Judiciary System Government 20 memb. (appr. by Parliament) 6 memb. 6 memb. (appr. by Parliament) 37 memb. Assembly of Experts Expediency Council PARLIAMENT PRESIDENT GUARDIAN COUNCIL 290 memb. 86 memb. screens candidates for elections PEOPLE

18. Styre ved Guds utvalgte 2006: • Ali Meshkini Leder av Ekspertforsamlingen til 2007: ”Den øverste lederen er utpekt av Gud” • Abolqasem Khaz’ali Tidligere medlem av Vokterrådet: ”Styret er ikke avledet av folket. I islam kommer regjeringens legitimitet fra Gud.”

19. Paragraf 56 i Irans grunnlov ”Gud har gjort mennesket til hersker over sin egen samfunnsmessige skjebne. Ingen kan stjele fra det denne gudegitte retten”

20. Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet Sayyed Hashem Aghajari (1957-) veteran fra Irak-krigen • ”Trenger ingen mellommenn mellom den troende og Gud” • Ayatollaher og ”chichioleslamer”: åndelig stige blir til lønnsstige • Vil ha en rasjonell fortolkning av islam • ”Imamene var vanlige mennesker” • Direkte angrep på de lærdes religiøse maktbase

21. Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet Sa’id Hajjarian (1953-) tidligere toppleder i Etterretningsdepartementet • Rasjonalisering av politikken: mot magi og utopisme • Politikk som marked: det som teller er hva som virker • Gud har delegert makt til folket ikke til de geistlige • Islam er republikansk

22. Autoritetskjeder (Hajjarian) Teo-autokrater: Eksperter Folket Leder VR Gud Teo-aristokrater: VR Folket Eksperter Leder Gud Teo-demokrater: Gud Folket Leder VR Eksperter

23. Konservativ de facto-sekularisering? • 1989: en politiker-mullah i Khomeinis sted • 2005: første ikke-geistlige president siden 1981 Ali Khamene’i Mahmud Ahmadinezhad

24. Oppsummering

25. Hovedtrekk tidlig historie • Islam blir til • Kalifatet og den arabiske ekspansjonen • Motsetninger vokser fram under umayyadene: abbasiderevolusjonen • Endringen av det politisk-militære systemet: fra arabisk erobrerrike til kosmopolitisk imperium • Kalifatets fall: kalif og sultan

26. Hovedtrekk tidlig historie • Sunni og Shia: - opprinnelse og borgerkrigen 656-661 - utvikling av separate doktriner og riter ca. 950-1050 • shiarikene i middelalderen: fatimider og buyider • Shia statsreligion i Iran fra 1501

27. Hovedtrekk tidlig historie • Politisk oppløsning fra ca. 750 • Fra 950 to sentra: Egypt og Iran • Invasjoner fra vest og øst: saljuqer, korsfarere, mongoler • 1250-1500: konsolidering i vest under mamlukene • Fra 1500: nye storriker - osmaner og safavider

28. Hovedtrekk moderne historie • Indre reform på 1800-tallet: - Muhammad Ali i Egypt - Tanzimat-reformene i Det osmanske riket • Europeisk kolonisering og dominans • Politisk og ideologisk respons: - islamsk reformisme - sekularisme - lokal nasjonalisme - arabisk nasjonalisme - islamisme

29. Hovedtrekk moderne historie • Første verdenskrig: endelig oppløsning av Det osmanske rike • Britenes motstridende løfter til arabere, franskmenn og sionister • Mandatene og det nye statssystemet • Palestinakonflikten

30. Hovedtrekk moderne historie • Det nye Tyrkia: Atatürks reformer • Iran: Pahlavi-dynastiet - autoritær modernisering • Arabiske verden: radikal nasjonalisme - Nasser og Baath • Nasserismens sammenbrudd etter 1967 • Renessanse for politisk islam: - Revolusjonen i Iran - Islamistisk oppsving i arabiske land og i Tyrkia