Del 2 Tingsrett og beslektede emner Oversikt over kapitler i Del 2

1. Del 2 Tingsrett og beslektede emnerOversikt over kapitler i Del 2 Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

2. Del 2 Tingsrett og beslektede emner 3 Eierretter og deres virkninger 3.1 Innledning 3.2 Eierretter 3.3 Eiertyper Allmenningens tragedie Privat eie Sameiets tragedie 3.4 Sameie versus separat privat eie 3.5 Oppsplitting av eierretter – servitutter

3. 4 Erverv av eierretter Fører regler for erverv til effektiv ressursutnyttelse? • Kjøp • Hevd • Tidsprioritet for originære erverv • Kappløp fører til forskusling av verdier • Kan lovgivning stimulere utnyttelse av naturressurser og til oppfinnervirksomhet uten ressursødende kappløp? • Kan ønsket om verdiskapning/forhindring av ressurssløsing forklare eksisterende regler om tidsprioritet?

4. 5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet • Vanlig oppfatning (?): Ressursutnyttelse avhengig av hvem som eier • Det positive Coase-teorem • Ressursutnyttelse uavhengig av fordeling av eierretter (Hvis TK = 0) • Viktig å redusere TK • Omfordeling kan være ønskelig ved høye TK

5. 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon • Reguleringer og deres kostnader • Offentlig regulering av åpne almenninger • Arealplanlegging • Nærmere om ekspropriasjon • Begrunnelser for ekspropriasjon • Beregning av erstatningsbeløpet • Dispensasjon fra reguleringer • Avveiningsregler mangelvare i norsk rett

6. 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar • Valg av rådighetsbeskyttelse • Transaksjonskostnader og effektivitet

7. 3 Eierretter og deres virkninger 3.1 Innledning Hovedspørsmål: Bidrar eiertyper og reguleringer til effektiv utnyttelse av fast eiendom? Samfunnsøkonomiske inntekter og kostnader: - Inntekter og kostnader ved å utnytte fast eiendom - Transaksjonskostnader (TK): Kostnader forbundet med å definere, etablere, håndheve og overføre fast eiendom

8. 3.2 Eierretter • Definisjon: Eierrett er en håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ”ting” eller immaterielle goder • Hovedkategorier: • Bruksretter • Retten til å skaffe seg inntekt av tingen (inkl. avtaler med andre) • Overføringsrett • Spesifikke retter • Knipper av retter

9. 3.2 Typer av eierretter, spesielt naturressurser (forts.) • Utestengning • Bestemme adgang og uttapping, overføring • Uttapping • Bestemme strømmen av goder fra beholdning • Omsetning • Adgang • Ferdselsrett, allemannsrett • Bestyrelse

10. 3.3 Eiertyper 3.3.1 Eiertyper etter form for eksklusjon Grad av eksklusjon Åpen allmen- ning Lukket allmen- ning Lukket sameie Åpent sameie Begrenset privat eiendoms-rett (restrett) Komplett privat eiendoms-rett Foretaks-sameie (bygde-allemen-ning)

11. 3.3.2 Allmenningens tragedie • 3.3.2.1 Konkurranse om grunnrenten • Naturens gave • 3.3.2.2 Virkninger av fri adgang • (Warning 1911, 1932; Gordon 1954) • Overfiske • Ingen investering • Negative eksterne virkninger • Eks: Torskebestander, reinbeite, ”skogens ro” • Løsning • veldefinerte eierretter (private eller offentlige) • reguleringer (spesifikke, for eksempel tidsbestemte, eierretter)

12. 3.3.3 Fordeler og ulemper ved private eierretter • Ulemper: • Eksterne virkninger • Kortsiktig utnyttelse • Fordelingshensyn? • Fordeler: Effektivitetshensyn • Internalisering av kostnader (av overfiske etc.) • Løsning på allmenningens tragedie (avgifter) • Investering og arbeidsinnsats • Smidige overdragelser • Konfliktreduksjon • Vern av den svake • Letter forsikring • Letter beskatning

13. 3.3.4 Eiertyper basert på private eierretter • Komplett privat eiendomsrett (”The Blackstonian Model) • Begrenset privat eiendomsrett • Restrett, knipper av eierretter • Kløyvd eiendomsrett • Uklart hvem som har restrett • Bruk av utmark til ny virksomhet • 3.3.5 Private og offentlige eierretter

14. 3.3.6 Sameiet og dets tragedie • Utnyttelse krever enighet • Alle har ekskluderingsrett • Samfunnsøkonomisk ineffektiv utnyttelse • Sameieres ”sære” preferanser • Sameieres gale oppfatninger • Høye TK forhindrer interne avtaler • Mindretallsdispoti og flertallsdiktatur • Eksempler • Butikker i Russland • Utnyttelse av medisinsk kunnskap

15. 3.4 Sameie versus (individuell) privat eie3.5 Oppsplitting av eierretter – servitutter • Fordeler ved oppsplitting • Mulige eiere har forskjellige preferanser (og forskjellig betalingsvillighet/verdsettelse) • Ulemper ved oppsplitting • TK ved oppsplittingen • Konflikter om utøvelse av forskjellige retter • TK ved sammenføyning av eierretter • TK ved salg av eiendom

16. 4. Erverv av eierretter • 4.1 Kjøp • Pareto-prefererte handlinger • Ønskelig: Lave TK • Registreringssystemer • Tinglysning • 4.2 Hevd • Pareto-prefererte resultater? • Lave TK?

17. 4.3 Tidsprioritet som grunnlag for originære erverv 4.3.1 Virkninger av tidsprioritet • Ressurssløsing: Kappløp om å komme først • Fordel av å komme først • Kostnader ved å etablere og beskytte eierskap • Eksempler på bruk • Tørr kvist, ville bær, forlatte ting, grunnvann, mineraler, godtro erverv, naturens rensekapasitet, radiofrekvenser, patenter 4.3.2 Normative vurderinger • Naturlig rett • Effektivitet • Eksempel 1: CO2-utslipp • Eksempel 2: Immaterialrettigheter 4.3.3 Forklaring av prinsipper for stiftelse av eiendomsrett

18. 5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet 5.1 Det positive Coase-teorem • Ronald Coase: The Problem of Social Cost (1960): • Coases hovedanliggende: Kritikk av avgiftsløsningen på miljøproblemer • Avgiftsbruk OK i teorien, men myndighetene vil svikte 5.1.1 Uforenlige ønsker om bruk av land (ingen part er ”skyldig”) • Eksempel fra prærien (korn og okser) Korn Okser Skadekostnader uten gjerde: 100 Gjerdekostnader: 65 Gjerdekostnader: 50 Spm. 1: Hvem bør sette opp gjerde for å oppnå K-H-effektiv løsning? Spm. 2: Hvilken ansvarsfordeling gir K-H-effektiv løsning? 5.1.2 Forhandlinger gir K-H-effektivitet og Pareto-effektivitet • Samarbeidsoverskudd kan innkasseres ved forhandlinger • Forutsetninger: (i) ingen TK, (ii) Klare ansvarsforhold (rettigheter) • Eneeiertesten • Coase-teoremet - sterk versjon: Når rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene - uavhengig av den rettslige fordeling av rådigheter - gjennom samarbeide frembringe et Pareto-effektivt resultat

19. 5.1.3 Høye gjerdekostnader • Gjerdekostnader: kornbonde: 120, kjøttprodusent: 140 • Ineffektivt å sette opp gjerde • Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsfordeling 5.1.4 Opphør av produksjon • Gjerdekostnader som i 5.1.3; Overskudd av kornproduksjon: 100 • Kornproduksjonen blir nedlagt uansett ansvarsfordeling 5.1.5 Konklusjon • Lovgiver kan ikke påvirke bruken av ressurser 5.2 Innvendinger mot Coase-teoremet - og tilsvar 5.2.1 Forhaling av forhandlinger 5.2.2 Trusler 5.2.3 Lang sikt (Demsetz 1972) 5.2.4 Invarians: Inntektsvirkningen 5.2.5 Rettighetshavervirkningen • Folk foretrekker status quo: Forskjell på å anskaffe en ting og å gi avkall avkall på en ting

20. 5.3 De normative Coase-teoremene 5.3.1 Transaksjonskostnadenes betydning • Søkekostnader • Forhandlingskostnader • Kontrollkostnader • Coase-teoremet (svak versjon) Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv hvis den rettslige allokering av rådigheter er slik som forhandlinger uten TK ville ha ledet til. • Det betingede normative Coase-teorem Hvis man ønsker effektivitet, bør loven utformes slik at den reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler, særlig transaksjonskostnader.

21. 5.4 ”Skeptiske” normative utsagn (Hobbes-utsagn) Loven bør utformes slik at den minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått. Hvis man ønsker effektivitet, bør loven fordele rettigheter til dem som verdsetter dem høyest. Eks: høye gjerdekostnader

22. Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon Hovedtema 1: Høye TK som grunn for reguleringer • Hovedspørsmål • Skal en regulering gjennomføres? • Pareto-kriteriet: lite velegnet • Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA) • Hvor høy skal erstatningen være? • Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; ”full” Hovedtema 2: Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning • Kostnader ved reguleringer • Demoraliseringskostnader • Kompensasjonskostnader

23. 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon • 6.1 Reguleringer og deres kostnader • Høye TK motiverer reguleringer • Reguleringskostnader lavere enn TK? • Blir grunnrenten ”oppspist” • Tidsprioritet, ressurssløsende kappløp og Homestead Act • Letevirksomhet • 6.2 Offentlige reguleringer av åpne allmenninger • Begrensning av adgang • Statlige eierretter • Konsesjoner (informasjonsbehov) • Salg av naturressurser • Auksjoner

24. 6. Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon (forts.) • 6.3 Arealplanlegging mv. - Inkonsistens • 6.4 Eksempler på reguleringer • Radiofrekvenser • Hellefisk • Elefanter • Reker • Østers

25. 6.5 Nærmere om ekspropriasjon • Hovedspørsmål: • Når er rådighetsinnskrenkningen så omfattende at eieren skal få erstatning? • Hvor høy skal erstatningen være? • 6.5.1 Begrunnelser for ekspropriasjon • Uakseptable selgerkrav • Utnyttelse av høyt offentlig behov • Høy verdsettelse av egen eiendom • Ekspropriasjon eliminerer forhandlingskostnader • 6.5.2 Beregning av erstatningsbeløpet • Reservasjonspris? • Proporsjonalitetsprinsippet • Kaldor-Hicks-kriteriet mer presist • 6.6 Dispensasjon fra reguleringer: • Proporsjonalitet og EMK

26. 6.7 Michaelman-effektivitet 6.7.1 Kostnader ved reguleringer (forts.) • Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning: • det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og • nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p.g.a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte. • Årsaker til DK • en enkel sak for myndighetene å gi erstatning • taperne oppfatter belastningen som urimelig • resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt • belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen • taperne antar at de aldri blir vinnere • taperne har liten politisk innflytelse

27. 6.7 Michaelman-effektivitet (forts.) • Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader: • Årsaker til KK: • forhandlinger med berørte parter • administrasjon forbundet med reguleringen • dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger

28. 6.7.2 Michelman-kriteriet Trinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis: • (i) N>K • (ii) N-K>DK eller N-K>KK der • N = Nytten av reguleringen • K = Kostnader ved reguleringen • DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen • KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen Trinn 2: Kriterium for kompensasjon • Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon • Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon.

29. 6.7 Michaelman-effektivitet (forts.) • Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet • Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hicks-kriteriet • Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. • Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d.v.s. når kompensasjon ikke gis. • Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d.v.s. N>K, er ikke nok for Michelman • Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller kompensasjonskostnadene. • Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"

30. Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar 7.1 Valg av rådighetsbeskyttelse • Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende) • Uavkortet rett hos eier • Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon • Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende) • Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning • Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre • Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral • Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder

31. 7.2 Transaksjonskostnader og effektivitet 7.2.1 Coase-teoremet - talleksempel: • Skadekostnader for kornprodusenten: 100 • Gjerdekostnader for kjøttprodusenten: 65 • Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50 Fire former -for regulering av interessekonflikt:

32. 7.2.2 TKs betydning (i) Ingen TK • Uansett regel: Frivillig avtale med ansvar for gjerde hos kornprodusenten • Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet (ii) Høye TK • Kan forhindre Pareto-effektiv avtale • Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK) 7.2.3 Domstolkostnader • Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser • Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser 7.2.4 Usikkerhet • Om erstatningsbeløp • Om eierbeskyttelse 7.2.5 Samlet vurdering (effektive løsninger) • Eierrettigheter best innen tingsrett • Erstatningsansvar best innen erstatningsrett • Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (?)