Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn

1. Oversikt over systemer med jus i,og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum

2. Noen utgangspunkter i regjeringens digitaliseringsprogram Det er dessuten behov for å tilpasse regelverket til den digitale forvaltningen. Når teknologien og organiseringen i forvaltningen åpner for nye og mer effektive måter å løse offentlige oppgaver på, bør også utformingen av aktuelt regelverk gis en ny vurdering. Lov- og regelverk bør legge til rette for digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, gjøre det mulig å gjenbruke informasjon og legge til rette for automatisert saksbehandling der dette er relevant. (s 22) Kontakten med brukerne skal være rask og forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Et godt møte med det offentlige betyr i noen tilfeller at brukeren slipper å gjøre noe aktivt for å ivareta sine rettigheter og plikter. Et eksempel på dette er barnetrygden som i de fleste tilfeller utbetales automatisk. Et annet eksempel er innføringen av elektronisk helsefrikort, som gjør at man slipper å søke om å få refundert penger når man har betalt mer enn beløpsgrensen. (s 46)

3. Saksbehandlingssystemer Rettslige tekstsystemer Rettslige beslut- ningssystemer Autentiske rettskilder manuelt manuelt Rettskilder transformert til programkode Rettslige informasjonssystemer Jus som tekst Jus som kode Forklaringer av rettskilder Autentiske rettskilder Delvis representasjon (automatisert beslutningsstøtte) Full representasjon (automatisert beslutning) Rettslige beslutningssystemer benyttes særlig innen “masseforvaltning”, dvs innen forvaltningsområder med et stort antall likeartede saker som i stor grad lar seg formalisere (forhåndsanalysere, jf “systemdrevet fortolkning”) Transformering og systemutvikling som regelverksutvikling

4. Ulike typer operasjoner som kan inngå i automatiserte prosesser • Hovedeksempler på typer automatiske operasjoner: • Maskinell registrering av disposisjoner, hendelser, tilstander mv. [Mye registrering må skje manuelt] • Søk og gjenfinning av data • Utveksling av data • Logiske operasjoner på data • Aritmetiske operasjoner på data • Spørsmålet er i hvilken grad offentlig myndighetsutøvelse kan forstås som kombinasjoner av slike operasjoner • Mange av de prosessene det gis anvisning på i lover og forskrifter kan utføres automatisk ved hjelp slike operasjoner som oppregnet ovenfor Betaling Kjører fra A til B Jf. biometri

5. Automatisk myndighetsutøvelse? • Nær sagt alle prosesser i offentlig forvaltning kan sies å inneholde noen automatiske operasjoner, jf. forrige bilde • Innhold av automatiske operasjoner alene gjør det imidlertid ikke hensiktsmessig å betegne prosessen som automatisk • Jeg bruker følgende avgrensninger om automatisert (automatisk) myndighetsutøvelse: • Den er automatisert dersom sluttresultatet i vesentlig grad fremkommer ved hjelp av automatiske operasjoner • Den er automatisk støttet dersom myndighetsutøvelsen i vesentlig grad er støttet av automatiske operasjoner, men slutt-resultatet er basert på menneskelige, individuelle avgjørelser • Fordi myndighetsutøvelse ofte er rettslig styrt, bruker jeg betegnelsene rettslige beslutningssystemer og rettslige beslutningsstøttesystemer

6. Overordnede perspektiver • Offentlig forvaltning er i ekstrem grad rettslig styrt, jf rettsstatsidealet • Avgjørende å skjelne mellom myndighetsutøvelse og tjenesteyting, og forstå at rettssikkerhetsspørsmålene i eforvaltning primært gjelder myndighetsutøvelse • Jus kan være relevant som ramme og innhold for utvikling av IS • “Ramme” er slike rettsregler som gjelder for det saksområdet IS skal angår og som de som lager systemet derfor må iaktta (”innramming”) • “Innhold” er de rettsregler som skal transformeres fra tekst i naturlig språk til programkode i programmeringsspråk. • Er innholdet rettslig (naturlig tekst eller kode), er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig informasjonssystem • Er det rettslige innholdet transformert til programkode, er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig beslutnings(støtte)system • Både prosessene med innramming og transformering kan ses som eksempler på rettslig beslutningsprosesser som inngår som en del av systemutviklingsarbeidet • Disse beslutningsprosessene er ikke rettslig styrt gjennom egen lovgivning mv, men styres av forvaltningsrettslige prinsipper

7. Noen hovedspørsmål • Hvilken grad av automatisering av beslutninger bør vi ha?Tilsvarer spørsmålet om hvor omfattende transformeringen bør være • I hvilken grad er transformering mulig uten grunnleggende endring av beslutningssituasjonen?Omfatter bl.a. spørsmålet om hva en beslutning er, om hvorledes skjønn kan håndteres og ivaretakelse av rettferdighet • Hvorledes bør transformeringen skje for å sikre så stor grad av rettsriktighet og forutberegnelighet som mulig? (jf. rettssikkerhet) Omfatter bl.a. spørsmålet om arbeidsmetodikk på det juridiske området, organisering og bemanning av systemutviklingsarbeidet mv • Hvordan påvirker automatisering personvernet? Omfatter bl.a. spørsmålet om opplysningskvalitet, diskresjon/autonomi, samt kontrollintensitet • Hvorledes påvirker automatisering saksbehandling og arbeids-deling?Omfatter bl.a. spørsmålet om forholdet mellom forvaltning, brukere, parter, oppgavegivere mv - og på overordnet nivå hva fremtidens forvaltning skal være • Hvordan kan en hindre at automatisering skaper “svarte bokser”? Omfatter bl.a. spørsmålet om krav til dokumentasjon, krav til dokumentinnsyn i kode og pseudokode, spørsmål om systemoffentlighet mv

8. Feil/mangler => uriktige enkeltvedtak Variable opplysninger “Faste” opplysninger Relevante saksopplysninger Enkeltvedtak Operasjoner  aritmetriske  logiske +, -, /, * etc Feil/mangler => uriktige enkeltvedtak AND, OR, NOT, , <, >,  etc I automatiserte saksbehandlingsrutiner er det vanskelig å skjelne mellom spørsmål om rettssikkerhet og personvern Person- opplysninger Person- opplysninger Person- opplysninger

9. PO brukes som ledd i myndighetsutøvelse PO fra vedtak mvbrukes til annet ennmyndighetsutøvelse Personopplysningsvern uansett hvor i forløpet en er t t Rettssikkerhet PO oppstår ogbrukes til annetenn myndighets-utøvelse Under myndighetsutøvelsener det vanskelig og uhensikts-messig å skjelne skarpt mellompersonvern og rettssikkerhet t (Forløp for behandling av personopplysninger) Ivaretakelse av person-vern legger til rette forrettssikker myndighets-utøvelse Rettssikkerhet legger tilrette for ivaretakelse avpersonvern

10. Oversikt over den videre framstillingen i Schartum 2012 A) Prosjektetableringsfasen (kapittel 3) B) Innrammingsfasen (kapittel 4) C) Aktøranalyse og systemavgrensing (kapittel 5) D) Fase for innsamling av rettskilder (kapittel 6) E) Spesifiseringsfasen (kapittel 7) F) Fase for utvidende analyser (kapittel 8) G) Dokumentasjonsfasen (kapittel 9) H) Fase for regelverksutvikling (kapittel 10)